Lapskaus

Enig med mye ovenfor her ja. Er best å ta ut lang ferie så en har tid til å trene GRADVIS på å være vekke fra valpen. Å være hjemme i kun 5 uker også dra vekk i 7-9t er for mye. Det blir en for brå kurve syns jeg... da er jo valpen bare 3mnd, er for mye å forlange at den skal klare å være alene så lenge og uten å kunne gå på do o.l.

Prøv i første omgang å avlede med en leke, om det ikke funker må du bruke timeout Et eneste bitt = ta han inn på et kjedelig rom der han må være alene eller i et tomt bur (timeout skal være kjedelig). Der trenger han bare å være noen sekund før du lar han komme ut og prøver på nytt, men ikke slipp han ut om han lager lyd. Tre sekund med stillhet så kan du slippe valpen ut. Om han biter igjen er det ny timeout med engang. Slik fortsetter du til valpen forstår at biting fører til at alt gøy stopper opp.

Ville ikke gått for barnehage, det vil bare gjøre det verre tenker jeg å utsette seperasjons treningen. Er bedre å ta treningen med engang Om du ikke har det allerede, kjøp et overvåkingskamera, da har du med engang bedre kontroll under treningen. Også beroligende å kunne sjekke hvordan hunden har det når du faktisk drar på jobb, syns jeg vertfall Start med å gå en lang tur med hunden, vertfall en time, slik at hunden er klar for å slappe av når den kommer hjem. Legg fram en seng til den, og tren på å be den ligge der og bli liggende (uten at du forlater rommet altså). Når den blir liggende mens du er i rommet, bare gå bort og ta i håndtaket. Om hunden blir liggende, ros. Så kan du etterhvert gå ut av døren og inn, lukke døren i 1sek og åpne igjen. Om hunden reiser seg og går etter, bare be den gå og legge seg og fortsett. På denne måten viser du at det du ønsker hunden skal gjøre er å ligge og slappe av selv om du går ut av synet øk så tiden du er vekke mer og mer. Etterhvert når du er vekke et par minutt er det ikke så nå nøye at hunden reiser seg altså, bare den er stille. Gå deretter inn og be den bare gå og legge seg igjen. Aldri kos med den rett etter du kommer hjem, eller rett før du drar. Typ sånn "ååh nå må mamma dra, men mamma kommer snart tilbake!" . Da gjør du en "stor greie" ut av det å komme hjem og det å dra, og det skal det ikke være. Så når du går inn i rommet etter å ha vært vekke, om den står ved døren bare si "gå og legg deg" og gå og sett deg. Skru på TV og lat som at aldri var vekke. Om hunden ligger rolig når du kommer inn kan du gi en godis for å rose at hunden bare slapper av.

Fjern alle treningspad og vask godt der har ligget. Treningspad gjør faktisk dotrening bare unødvendig vanskelig. Så fjern de så de ikke er et alternativ lenger, og ta bare valpen ut ofte. Ros mye når han gjør fra seg ute Om han skulle tisse på gulvet inne, bær han likevel ut med engang selv om han har tisset ferdig inne og vær ute litt.

Her ville jeg prøvd å ta ut ferie på ulik tid og max på begge. Altså at du tar 5 uker ferie, og når dine 5 er over så tar han 5 uker ferie. Eventuelt med én overlappende uke om det føles veldig kjipt å ikke ha noe fellesferie etter 9-10uker vil valpen være ganske klar for å være hjemme en arbeidsdag (kommer litt an på rase og den tilvenninga dere legger til rette for i forkant). Om ikke, og dere har råd, kan en av dere f.eks søke om typ 40% permisjon i en måned? Slik at valpen ikke er nødt å være hjemme alene så lenge i begynnelsen

Selvsagt, men etter 4år tenker jeg TS klarer å lese han helt fint Det er jo selvsagt ikke snakk om å slepe hunden bak seg mens den er helt panisk, det er viktig å ta det rolig og steg for steg. Men så lenge en passer på at hunden ikke blir panisk har jeg aldri opplevd at det å "tvinge" hunden til å jobbe imot sin frykt har negativ effekt. TS klarer sikkert å vurdere litt selv hvor en må starte og hvor raskt en kan gå fram, prøver bare å tipse litt om hva som må/kan gjøres for å hjelpe han å komme seg videre

Tipper på at han er 'vandt' med fra sin tid i spania å bli mishandlet innendørs. Mens ingen står på åpengate og banker hunden sin, så utendørs vet han at det ikke skjer noe. Igjen er det å ta bånd på hunden et godt verktøy i begynnelsen. Kanskje i sammenheng med at du nettopp har vært ute, bare fortsett å gå med han noen runder innendørs og ros at han følger etter. Så kan du sette deg ned på gulvet (antar at det er mindre skummelt om du er lavere enn han), med båndet gjerne rundt håndleddet eller at du sitter på det, bare så han ikke kan løpe vekk om det blir litt skummelt. Så kan du begynne med å løfte ut en arm rolig, gi godbit. Løft opp, gi godbit. Så kan du bevege armene litt og litt raskere. Bare for å gjøre han vandt til bevegelser som kommer plutselig. Så kan du sette deg på huk, sette deg ned igjen. Sette deg raskt opp på huk, sette deg ned igjen. Og rose hver gang han tar det fint. Etterhvert kan du gjøre det samme med å reise deg helt. Og når det går bra kan du gå over til å stå oppreist og veive med armene osv. Kanskje løfte en fot og sette den sakte den. Etterhvert lage litt lyd når du setter ned foten. Og forhåpentligvis kan du til slutt stå og trampe framfor han med begge bein uten at han blir redd. Dette tar gjerne noen dager selvsagt. Om han blir skremt underveis og prøver å rømme, bare hold igjen båndet. Vent til han slapper av og båndet blir slakt. Gi godbit, og begynn på nytt. EDIT: Du kan egentlig godt begynne med de øvelsene her utendørs der han ikke er redd, så han er litt vandt med hva som skjer før du tar det innendørs:)

Har faktisk vært i samme båt som deg. I begynnelsen 2017 kjøpte jeg og også en hund fra spania, han også 1.5år. Han var ikke like redd som din, men selv når han slappet av pustet han kjempe raskt. Tissa på seg innendørs om jeg kom gående litt for raskt, mye diaré på grunn av stress. Han hadde også kraftig seperasjons angst. Reiv i stykker alt som var, til og med burene jeg plasserte han i etterhvert (for å beskytte huset). Og han var livredd for mye rart. Nå er han snart 5år og har blitt en veldig avslappet og god hund. Seperasjons angsten er han også nettopp kvitt og kan nå gå fritt i huset, og ligger bare og sover hele tiden. Men det har vært en lang prosess jeg aktivt har jobbet med siden dag 1. Du må rett og slett begynne å stille MER krav til han. Jeg "tillot" ikke hunden min å være redd noe. Var han redd noe, tok jeg tak i det med engang, den frykten skal vekk. Han ville f.eks ikke nærme seg støvsugere, selv om de var av. Da plasserte jeg støvsugeren på gulvet. Tok bånd på hunden, og tvang han til å gå bort til den. Ga godis. Så plasserte jeg støvsugeren nærme veggen og tvang han til å gå mellom støvsugeren og veggen (for at han ikke skulle ta for store sirkler rundt den), og slik gikk vi fram og tilbake helt til han sluttet å være redd. Ga godbit. Så la jeg han på avstand så han kunne observere. Skrudde på støvsugeren, skrudde av. Gikk bort og ga godbit (så lenge han ligger stille). Gjentok flere ganger. Så hadde jeg bare støvsugeren på, og tvang han til å gå bort mens den var på, og gikk i sirkler rundt den til han slappet av. Ga godbit og skrudde av støvsugeren. Nå idag kan jeg støvsuge han uten problem Slik gjorde jeg med alt han var redd. Hunder slutter ikke å være redd på egenhånd, du må LÆRE de at det ikke er farlig. Og aldri kose eller gi godbit mens de er tydelig redd, da roser du frykten. Ved å hjelpe de gjennom frykten vokser selvtilliten deres og de blir mer harmoniske og trygge. Syns dog det er litt rart at hunden ikke har lært sitt på så mange år? Kanskje du bruker feil framgangsmåte? Har du f.eks prøvd å bare vente til han sitter av seg selv, og SÅ si sitt og gi godis? I steden for å prøve å guide han inn i en sitt altså.