Ludo

Vi har to hunder - den eldste 3 år og den yngste 1,5 år. Begge hannhunder og de er gode venner. De siste ukene har imidlertid den yngste hunden begynt å gi tydelig uttrykk for sjalusi når jeg gir den andre hunden noen form for oppmerksomhet. Jeg gjør ikke forskjell på de og prøver å gi de begge to like mye oppmerksomhet. Men for eksempel når den eldste hunden kommer bort til meg for kos eller vil leke, da blir den yngste voldsomt sjalu. Samme hvis de begge to får godbiter, da blir han sjalu når jeg gir godbit til den andre hunden selv om han selv også får. Det er meg han viser dette mot, og ikke den andre hunden. Han går umiddelbart vekk fra meg, skjelver og ser dypt fornærmet ut. Hvis jeg nærmer meg han, knurrer han til meg. Jeg lar han derfor være i fred. Men jeg synes det har blitt verre og verre, og jeg føler jeg trenger noen gode råd til hvordan jeg skal håndtere dette. Det skjer nå flere ganger hver eneste dag, og den yngste hunden får med seg hvert eneste lille øyeblikk der jeg gir den eldste hunden noen form for oppmerksomhet. Enten jeg snakker til for «kosete» til han, stryker på han eller leker med han. Noen ganger er det nok bare at den eldste hunden kommer bort til meg. Jeg synes jo synd i den eldste hunden oppi dette, da jeg føler jeg må passe meg for å gi han oppmerksomhet. Hvis den eldste hunden kommer bort til meg og vil leke for eksempel, har jeg prøvd å hele tiden inkludere den yngste hunden i leken. Men han blir likevel raskt sjalu og trekker seg unna. Synes det er vanskelig å vite hvordan jeg bør gå frem her, alle råd mottas med takk ? Det er forøvrig kun når jeg gir den eldste hunden oppmerksomhet, når samboeren min gjør det reagerer han ikke slik.

Vi har bare vært på turer på faste områder vi går mye, og jeg har ikke observert at de har tråkket i noe, men det er jo fullt mulig at det ikke har vært så synlig. Kommer ikke på noe annet nytt vi har brukt, og de har ikke fått noe ny mat. Var innom dyrlegen i dag og kjøpte en Douxo s3 shampoo som jeg lot virke 5-10 minutter og vasket potene grundig med. Har også barbert pelsen rundt tredeputene. Hund nr 1 var ganske rød mellom putene, hund nr 2 mindre rød. Hund nr 1 er 2,5 år. Skal kanskje være forsiktig med å juble for tidlig, men det kan se ut til at fotbadet hjalp, hund nr 1 har ikke rørt potene sine etter det og det har nå gått over tre timer ?

Vi har to små hunder. For tre dager siden begynte den ene hunden å slikke seg veldig på først den ene poten bak, litt senere også den andre poten bak. Han er tidvis helt besatt av å slikke. Har sjekket alle potene hans, og ser ingen synlige sår eller skader, men de er litt tørre så har smurt dem. Han ser ikke ut til å ha vondt når jeg tar på potene hans. Det er kun potene bak han slikker på, ikke de foran. Tenkte på allergi og har droppet tørrforet og foret han kun med frysetørket vom de siste dagene. Men han fortsetter å slikke. MEN nå har jammen den andre hunden vår også begynt på samme viset. Det er den ene bakpoten jeg har sett han slikke på. Potene hans er hele, myke og fine. Skjønner ingenting av dette. Når begge begynner med dette samtidig er det kanskje ikke matallergi likevel? Noen som har vært borti dette?

Noen som har erfaring med kjemisk kastrering som går ut? Vi har en hannhund på 6 kg som det nå har gått 13 mnd siden ble kjemisk kastrert med chip som skulle vare 1 år. Vi ble fortalt at det kunne gå noe lengre tid før effekten var ute hos små hunderaser. Hvor mye lengre kan det være snakk om? Grunnen til at hunden ble kjemisk kastrert var høy seksualdrift og markering innendørs uten at andre tiltak hjalp. Problemene forsvant, men vi har ikke plan om å fornye chipen før vi evt. ser at de kommer tilbake igjen. Den siste uken har hunden hatt noe nedsatt appetitt, og han går tidvis rundt og piper inne uten at vi forstår hvorfor. Han virker frisk og kvikk ellers. Hunden hadde det likens en kort periode rett etter at chipen ble satt inn. Har derfor tenkt at dette nå kan komme av at effekten av chipen er på vei ut? Testiklene hans har imidlertid ikke vokst noenting enda, de er fortsatt på størrelse med en peanøtt. Er det mulig at effekten har avtatt uten at testiklene har blitt større, hva er vanlig?

Tusen takk for svaret ditt. Setter veldig pris på synspunkter, dere er mange med kunnskap og erfaring her? Det kan være frustrasjon som du sier. Da skal jeg hvertfall prøve å gå mer imellom/stoppe valpen når han blir for voldsom. Valpen virker oppriktig sint på den eldste i flekkene. Men så ser det jo ut som de begge synes det er litt gøy også.

Vi har en valp på 9 uker som har vært hos oss nå i 1 uke. Fra før har vi en på snart 2 år. Begge hannhunder. Den eldste hunden er og har alltid vært veldig snill og vennlig mot andre hunder. Da valpen kom i hus gikk det i og for seg veldig fint, de var nysgjerrige på hverandre og begge var snille. Etter et par dager begynte de å leke mer sammen, og innimellom leker de veldig fint sammen. Men valpen biter jo mye, og har en tendens til å løpe på den eldste hunden og bite han i ører, bein osv. Den eldste hunden gir ingen lyd fra seg når dette skjer, men bruker labben sin til å dytte valpen overende. Valpen blir illsint av dette, han knurrer, freser, viser tenner og hugger til den eldste hunden. I det siste har det også noen ganger skjedd at valpen "fyker på" den eldste hunden med den type oppførsel helt uprovosert. Jeg blir veldig i tvil hvordan jeg skal håndtere dette. Noen ganger har jeg sagt "nei" og fjernet valpen fra den eldste hunden. Men er det riktig? De logrer begge med halen mens de "leker" selv når det blir litt for intenst, og når jeg fjerner den ene er begge to veldig ivrige på å komme tilbake til hverandre igjen. Jeg føler den eldste hunden er litt lite tydelig, og jeg er redd for at valpen prøver å dominere han og at det valpen uttrykker er aggressivitet. Jeg vil jo selvfølgelig at de skal være venner, og kjenner jeg blir redd for at de ikke skal gå overens. Jeg forer de i hver sin ende av huset, men det hender valpen piler bort til matfatet til den eldste og spiser av maten hans. Heller ikke da sier den eldste i fra, og han går heller bare bort og lar valpen spise maten hans. Når det gjelder mat har jeg vært tydelig med valpen, sagt "nei" og tatt han vekk når han nærmer seg matfatet til den eldste. Dette ser det ut som valpen nå begynner å forstå, og han prøver sjeldnere og sjeldnere å røre maten til den eldste. Alle tips, råd og kommentarer mottas med takk ?

Hei! Vi har en hannhund på 9 måneder, liten blandingshund. Fra han var bitteliten valp har han sovet i hundeseng på badet ved siden av soverommet vårt, med døren åpen. Han elsker varmen i gulvet, og ser ut til å trives godt på badet. Han ligger i ro der hele natten. Det første problemet er at han ikke er 100% husren enda. Den første tiden etter han kom hjem til oss 8 uker gammel tok vi han ut først to ganger hver natt, deretter én gang, men nå klarer han fint å holde seg en hel natt hvis han må. Vi har ellers hele tiden tatt han ut flere ganger i timen, og alltid etter at han har sovet, spist/drukket og lekt. Han har nå begynt å gi beskjed om at han vil ut, men noen ganger gjør han det altså fortsatt ikke. Vi tar han fortsatt ut veldig ofte, og går i tillegg flere faste tisseturer med han hver dag, den siste alltid rett før vi legger oss. Han har aldri blitt kjeftet på eller straffet for å gjøre fra seg inne. Nå er det tydelig at han forstår at det ikke er lov å gjøre fra seg inne, og han gjør det utelukkende når ingen ser han. Det er lett å se det på han når han tenker å gjøre fra seg, han lusker stille rundt i kroker eller omkring møbler eller gjenstander samtidig som han følger oss med blikket for å se om vi ser han. Hvis han får øyekontakt med oss stopper han opp uten å gjøre noe. Vi tar han rett ut når vi ser tegnene og han gjør da ofte fra seg ute. Hvorfor han fortsatt finner på å både tisse og bæsje inne når han får mulighet, forstår jeg ikke. Det er ikke lenger daglig at han gjør fra seg inne, men fortsatt flere ganger i uken. Og da er det ikke bare på natten, men også mens vi er hjemme og sitter på stua. Altså har han mulighet til å gå til døra og gi beskjed om at han vil ut, men går heller å gjemmer seg unna for å tisse/bæsje inne. Det andre problemet vi har er på natten, når han sover på badet i sengen sin, da går han ofte i stua og tisser og/eller bæsjer. Vi får naturligvis som regel ikke med oss dette når vi sover på naborommet, og oppdager det ikke før på morgenen. Nå har det begynt å bli fuktskader på parketten i stua, og vi har forsøkt å flytte hundesengen hans inn på soverommet vårt for at vi skal kunne avverge disse tisse og bæsje-rundene hans i stua på natta. Men det som skjer er at han hopper opp i sengen vår. Jeg sier bestemt "nei" og legger han tilbake i sengen sin. Han stritter hardt i mot og hopper rett opp i sengen igjen. Og slik fortsetter det helt til jeg blir så fortvilet at jeg gir opp. Jeg har også forsøkt å ha han i bur på soverommet, men han ligger da og piper og skraper for å komme seg ut, og jeg synes rett og slett for synd i han til å la han ligge sånn så lenge. I min fortvilelse lurer jeg på om noen av dere andre hundfolk der ute har erfaring med dette eller har tips/råd om hva vi bør gjøre? Alle svar mottas med stor takk?