Voffster

Jeg lurer rett og slett på det som står i tittelen. "Straffe" høres litt verre ut enn det er ment, men jeg er veldig glad i valpen min, og utrolig skuffet over hvordan oppdretteren har taklet diagnosen han har fått. Det er absolutt ingen interesse for hvordan det går, bare anklager, korte sure svar og uvitenskapelige påstander som står stikk i strid med det veterinærene våre sier. Jeg har prøvd å snakke med henne, men hun blir bare mer og mer defensiv og utrivelig. 

Jeg bryr meg mest om at andre ikke skal kjøpe fra henne, rett og slett fordi folk blir glad i hundene sine, som jo blir familiemedlemmer. Denne oppdretteren snakker om hundene som varer, og hun bryr seg ikke det minste om hvordan det går med dem etter avlevering. 

Hvordan går jeg frem slik at fremtidige hundeeiere styrer unna henne?

21 minutter siden, Trolltunga skrev:

Har du godbiter tilgjengelig? Når hun tar noe i munnen kan du forsøke å bytte det hun har mot en godbit, altså noe skikkelig godt. Eventuelt kan du kaste godbiter ned foran henne og se om hun da slipper det hun har tak i.

Ja, jeg skal prøve dette  Men jeg er litt redd for å gi henne for mye? På boksen jeg har kjøpt står det maks 15 mtp vekta hennes. Jeg deler dem ofte i flere biter altså, men det blir en del nå som vi trener på at hun skal trives i bur også.

8 minutter siden, Lapras skrev:

Så kjekt at dere har fått dere valp! Når hun er ni uker, så er alt i verden spennende. Hun er bare en liten valp. Alt skal smakes på, samme som med babyer og småbarn. For det er en baby på fire ben du har kjøpt. Gjør som @Trolltunga sier, bytt med godbiter. Ikke ta fra henne det hun finner. Det jeg gjorde det min var å ta fram godbiten slik at han så den, lage masse kjekke lyder og løpe litt framover. Da spyttet han f.eks. søppelet ut, og løp etter meg. Fordi da var jeg kulere enn det han hadde funnet. 

Når det gjelder raptus, soving, osv. Mange valper må nesten tvinges til å sove. De finner ikke roen. Hvis hun opplever mange inntrykk, så blir det for mye for henne. Ro ned på inntrykkene, lag en binge til henne, og putt henne der når hun skal sove. 

Når det gjelder dobesøkene inne, så er det at det har skjedd så mye utendørs. For mye inntrykk. Også slapper hun av når hun kommer inn. Dette er vanlig valpeoppførsel. Gå ut, finn et området uten at det er mye som skjer. Også bruk god tid slik at hun får gått på do. Min er i dag snart 16 med, og jeg må ennå stå en stund ute med han pga folk, biler og dyr. 

Takk for svaret.

Jeg skal prøve det du nevner her.

Ja, jeg vet ikke helt hvordan jeg skal tvinge henne til å sove. På kurs lærte vi å holde henne fast, altså med ryggen hennes mot magen vår, og holde fast, men ikke så det gjør vondt, til hun slutter å være vill, og deretter sette henne ned igjen og være rolig rundt henne. Har prøvd dette et par ganger, det har virket litt, men ikke alltid.

Angående binge var det dette jeg gjorde en uke før hun kom. Kjøpte myke tepper, tyggeleker, myke leker og laget en hyggelig soveplass. Men hun legger seg mye heller i ganga eller på kjøkkengulvet. Har jobbet en del med å få henne til å trives i bur den siste uka. Det er et stort bur, og ideen var mer å gi henne en egen plass enn å sperre henne inne. Døra er alltid åpen. Har prøvd alle triks jeg har lest om (gjemt snacks der sånn at hun stadig blir overrasket når hun kommer inn, begynt å gi henne matskåla der inne) og hun er der mens hun spiser, men går ut igjen. Har aldri sovnet der inne. 

Vet du omtrent når jeg kan forvente at hun blir litt roligere/vi får litt mer kontakt? Er det snakk om måneder eller år?

Hei!

Jeg har en nydelig golden retriever-tispe som det er en prøvelse å være ute med. Vi går ikke lange turer ennå (hun er bare ni uker), men vi går jo ut for å (prøve å) gå på do. Problemet er at hun er interessert i å putte alt i munnen, og at vi ikke kan gå så mye som en meter før jeg hører henne tygge på noe. Jeg blir redd (det er så mye søppel og drit folk slenger fra seg) og må åpne munnen hennes og dra ut den ene tingen etter den andre. Det er alt fra pinner til bark til smågodt folk har lagt fra seg (?) til steiner, altså grus eller småsteiner, til små plastdingser/søppel... Føler ikke båndet vårt blir noe bedre av at jeg er den kjipe som tar fra henne alt det "gøye" hun finner. Det er veldig slitsomt fra før med denne valpen, da hun sover lite, har mange raptuser, biter konstant i båndet når vi er ute, foretrekker å gå på do ETTER at vi har kommet innendørs, og når hun i tillegg spiser alt mulig kan jeg ikke slappe av i et sekund.

Er det noen som har råd?

2 timer siden, jma skrev:

Ja, jeg tror det er helt normalt å være litt usikker før man får sin første hund. Men jeg tror også at det er lurt at du senker skuldrene litt først. ?

 
Jeg tenker at prio en er å finne en type rase som det ikke er så farlig å «prøve og feile» med. En enkel rase som ikke krever så kjempe masse grensesetting og hjernetrim. Men som er enkel, snill og glad. Er du ikke så flink på å være streng og sette grenser så styr langt unna raser som trenger dette. Men når det er sagt så trenger alle hunder litt grenser og struktur. Det er lurt å bestemme seg i forkant hva som er lov og ikke lov i huset feks, og følge disse reglene 100% fra første dag. Hunder setter alltid grenser for hverandre seg imellom for hva som er lov og ikke, så dette er helt naturlig for dem, og du er absolutt ikke slem, heller snill og flink. 
     Når du får din egen valp er det ganske lett å få den til å knytte seg til deg. Alt positivt kommer jo fra deg, mat, lek, kos, osv. Når du leker og trener med valpen på en positiv måte, vil den etter hvert få gode forventninger til at det skjer noe gøy sammen med deg. Meld deg på valpekurs, men gjør gjerne litt research på dem som arrangerer kurset i forkant så du er sikker på at det er et godt og lærerikt kurs. Meld deg inn i en hundeklubb. Bli med på div nybegynner kurs. Alt sånt lærer man masse av. Jeg var på nybegynnerkurs i agility og weightpulling og tok RIK grunnkurs med min første hund. Selv om det ikke nødvendigvis er hundesporter du har tenkt til å drive med så er det som sagt veldig lærerikt og gøy. Og dere gjør noe sammen, du og hunden. 
 

Du bestemmer om hunden får lov til å dra i bånd eller ikke, ikke kjæresten din eller noen andre (men får den lov, så bruk sele ?). Jeg går tur med sele 90% av tiden, og hos oss betyr sele at det er lov til å dra og halsbånd at dem må gå litt penere. Jeg gidder ikke å bruke masse tid på å få hunden til å gå pent i bånd når vi går tur, så trekking i sele er enkel løsning ?  Og hundene tåler at vi gjør en feil innimellom. Det viktigste her er at du kjøper en valp fra trygge foreldre og fra en seriøs oppdretter. Ta kontakt med folk som har lang erfaring med rasen du velger, og få hjelp til å finne en seriøs oppdretter. Får man en hund med dårlig mentalitet blir alt veldig mye vanskeligere. 
 

Og les, les bøker, les her på forumet. Jeg leste alt jeg kom over før jeg fikk min første. Men husk at det er mange måter å gjøre ting på, så ikke tro på alt du leser. Fest deg til det du synes høres fornuftig ut. Det er mange måter å trene hund på, mange forskjellige måter å oppdra dem på, og forskjellige raser krever veldig forskjellige ting. 

 

 

Supert svar, takk skal du ha! Angående rase, så har jeg tenkt en del på Golden retriever. Hva tror du om det?

På 4/24/2020 at 10:29 AM, simira skrev:

Ja, hundene merker nok at du er utrygg.

Anbefaler deg å lese litt om språk og hverdagslydighet hos hund. Hverdagslydighet fra valp til voksen av Aarrestad, Ikke skyt hunden! av Karen Pryor, Om adferd og læringhos hund av Ingri og Vegard Øksnevad (Lundqvist hundeskole), for eksempel.

Ellers kan du jo titte litt på forumet her, særlig under trening og adferd og valpeforumet, hvilke utfordringer folk har med hundene sine og hvilke forslag som kommer til løsninger.

Og ja, du er sjefen, men det er bra at du også tar hensyn til hunden. Det du vil gjøre med en egen hund er å trene den til å gå slakt bånd, og bruke en kommando (som må læres inn) når den står og snuser og du vil gå videre. Det er ikke farlig å stramme båndet til hunden så lenge du ikke rykker i det, eller haler hunden bortover.

Mange hundeskoler tilbyr samtaler og råd før man kjøper seg hund, kanskje noen i nærheten av deg gjør det? Eller du kan dra på en hundeklubb i nærheten og se på trening og snakke med folk der, når/hvis det starter opp igjen.

Jeg synes det er viktig å først og fremst lære å lese hunden og signalene den gir, alt fra når den er ukomfortabel, glad, overgira osv., og deretter hvordan hunder lærer. Da har du et godt utgangspunkt for å oppdra en hund og forstå litt hva den tenker og føler.

Kjempeflott svar. Takk skal du ha. Tar til meg alt

På 4/24/2020 at 3:35 PM, tillien skrev:

Enig med Simira, kunnskap er viktig. Men like viktig er erfaring. Eller en øvelsessak, som du sier. Og kombinasjonen av dem er gull.

Du sier du har null erfaring med hunder - klart du blir usikker! Tenker på meg selv da jeg fikk valp for første gang. Selv om jeg var vant med hunder var jeg engstelig og usikker - redd for å «ødelegge» hunden og gikk «på tærne» både i overført og bokstavlig forstand. Det gikk seg til etterhvert som vi ble kjent med hverandre.

Personlig er jeg ikke så glad i den «jeg er sjefen»-tankegangen. Joda, til syvende og sist så er jeg jo det, men hvilken sjef vil man være? Det er ingenting i veien for å la hunden få vikariere litt som sjef innimellom. Hvor fort vi skal gå. Hvor lenge vi skal stå å snuse på en og samme flekken. Hvilken vei vi skal gå. Hunden må få rom til å gjøre sine hundeting - er overbevist om at det gir hunden et rikere liv. Selvsagt avhengig av grunnen til at vi er ute - er vi på en transportetappe eller er vi ute og går tur. Det er et samspill.

Så forsøk å senk skuldrene litt, det går seg til. Det virker som du er omtenksom og har hundens beste som utgangspunkt - og det er det beste utgangspunktet du kan ha. Og en normalt sammenskrudd hund blir ikke ødelagt av at du evt gjør noen feiltrinn. I alle fall innenfor en normal definisjon av hundehold. Altså et hundehold uten vold og aggresjon, med basale behov som mat, drikke, aktitvitet, oppmerksomhet og kos dekket. Lykke til!
 

 

Tusen takk for et veldig fint svar! Det er nok som du sier; erfaring vil hjelpe stort. 

Jeg har lyst på hund, og har derfor passet mine venners hunder i det siste, for å få litt mer erfaring. Har null erfaring med hund, og føler meg utrygg på alt fra hvordan man skal gå tur (må jeg stoppe når hunden stopper? Hva gjør jeg når det kommer andre hunder? Når skal båndet være langt?) til disiplin (hvor streng skal man være, og hvordan?) til, ja, egentlig alt et liv med hund kan dreie seg om. Generelt er jeg veldig redd for å gjøre noe feil, for at hunden skal mistrives og for at jeg aldri vil få det helt til. Har tenkt litt på om kanskje jeg overvurderer dem litt. Når vi passer hund føler jeg nesten at jeg må være i rommet med hunden hele tiden så den ikke skal bli ensom, og jeg lister meg rundt så den ikke skal skvette av en høy lyd.

Kjæresten min er hundevant, og har vokst opp på gård med fullt av hunder. Da vi gikk tur med hunden til en kompis nettopp, sa han til meg flere ganger at jeg måtte huske at det var jeg som var sjefen (sikkert fordi han ser at jeg stopper hver gang hunden stopper fordi jeg er redd for å dra i båndet og skade den, og at jeg nærmest lar hunden bestemme tempoet og hvor vi skal gå). For der er det noe. Føler det jo ikke sånn i det hele tatt, føler jo at hunden er sjefen og at jeg må tilpasse meg den. Jeg føler meg bare ikke trygg på noe av det, og ender med å føle meg dum og teit, og så blir jeg skuffet fordi jeg ikke bonder med hunden i det hele tatt. Så det er mitt første spørsmål: Hvordan blir jeg tryggere rundt hunder? Jeg er ikke redd for dem, men jeg er engstelig for å gjøre noe feil, og tør liksom ikke å "trø til" hvis dere skjønner, er nok ikke tydelig nok. Er til og med utrygg på hvordan jeg skal kose med dem. Føler ikke de får noe ut av det når jeg prøver. Kjæresten min blir likt av alle hunder vi møter. De bare digger ham. Og så står jeg på huk ved siden av med hånda ut, og hunden sniffer kanskje litt på den, men så går han tilbake til kjæresten min igjen. Dette gjelder også hvis jeg gir hunden noe snacks, i et desperat forsøk på å bli likt. Det er egentlig ganske kjipt hver gang det skjer. Jeg lurer egentlig litt på om hunden merker at jeg er "svak", og jeg tror kjæresten min fremstår som veldig solid og trygg for hunden. Han snakker høyt og tydelig, ser ut til å bare skjønne alt jeg ikke får til, og hunden kommer hele tiden tilbake til ham.

Hvordan kan jeg få hundene til å like meg like godt? Er egentlig litt redd for å få hund nå, for tenk hvis det blir sånn at den bare vil være med kjæresten min?

Så jeg håper egentlig at noen av dere kan si at det er en øvelsessak, eller kanskje noen av dere har vært litt usikre selv, før dere fikk egen hund? 

Akkurat nå, Milius skrev:

Jeg ville som sagt prøvd å møte og evt passe noen hunder for å se hvilke egenskaper dere liker og hvilke dere bør unngå.

Og om du har mulighet til å gi hunden hjernetrim i løpet av dagen så er det jo flere raser som kan passe ?

Jeg har ikke fått helt inntrykk av hva dere er ute etter, men dette er de jeg kommer på som kanskje kunne vært aktuelt:

Engelsk/welsh springer spaniel, korthåret/langhåret collie, bearded collie, schapendoes ,whippet, greyhound, finsk lapphund, grosspitz, puddel, labrador, golden og eurasier.

Men dette er veldig ulike typer altså, kommer helt an på hva dere ønsker.

(collie er ikke det samme som border collie?)

Haha! Se der ja, det er jo Lassie..! Kan ikke si jeg har stålkontroll på de ulike rasene ennå ? 
Men ja, det er nok veldig lurt å møte noen. Tenkte kanskje å spørre på en hundegruppe på FB eller noe sånt, da jeg ikke har venner med hund, har hørt at det går an? 
Takk for tipsene. Er ute etter en kamerat som vil være med på kortere turer (minst en time daglig i tillegg til lufteturer) og lengre turer i helgene, og som ikke går på veggene når den er inne. Ønsker helst en førerorientert hund. Den kan ikke være liten. Samboer ønsker å drive med søk og lignende. Det er viktig at den ikke er alt for vilter, slik at jeg kan arbeide i ro hjemme i noen timer uten at det blir konstant mas ?

Akkurat nå, hauklander skrev:

En kollega av meg fikk en golden-valp et par måneder etter at vi hentet hjem vår eurasier, og de er definitivt veldig forskjellige! Hun er så utrolig mye mer fokusert på eierne sine og veldig "eager to please", i motsetning til vår eurasier som kan glo dumt på deg når du ber henne gjøre noe ? Syns golden virker som et godt valg, men vil uansett anbefale dere å ta dere god tid med valg av oppdretter og sjekke linjer osv!

Hehe Kan tenke meg at det er litt frustrerende i blant ?

Men en ting jeg har tenkt litt på er å få en omplasseringshund eller en som er ferdig med valpetiden, i hvert fall. Og da blir det vel vanskeligere å vite noe særlig om helsa, noe som lett kan bli dumt? Har skjønt at det er en del helseproblemer med Golden, noe som bekymrer meg. Men vet du (eller noen andre) om det er like ille som med for eks. Schæfer eller Bernen sennen?

Akkurat nå, simira skrev:

Kan collie være noe? Kort eller langhår?

Jeg synes de er kjempeflotte, men mener de trenger enda mer stimuli enn Golden? På NKK er Golden oppført som en hund som har middels aktivitetsnivå, men Collien har høyt.

NKK skriver: 

"Border collien er en seig, hardtarbeidende og arbeidsvillig gjeterhund. Den er våken, ivrig, lydhør og intelligent, og krever mye mosjon for å trives. Rasen er meget sosial og elsker å ha hele flokken sin i nærheten. Rasen har stor arbeidskapasitet og blir gjerne en svært god familiehund om den får tilstrekkelig utløp for sitt energiske lynne."

Akkurat nå, hauklander skrev:

Vi er førstegangseiere og har en eurasier. Hun er skjønn, men som flere her sier så er de lite førerorienterte og kan være vanskelig å trene. Jeg tenkte at dette ikke kom til å bli noe problem, i og med at vi ikke hadde veldig høye ambisjoner med henne (kun turkompis og sofakamerat, ikke konkurranser og denslags). Men det gir jo utslag i hverdagen også, slik som at vi ikke har god innkalling på henne, så hun kan ikke gå løs. Går heller ikke veldig pent i bånd, men dette er noe vi jobber med. Du kan gi henne en kommando som du vet hun kan, men du ser at hun vurderer om hun syns det er verdt å høre på deg. Hun er straks ett år og inne i en periode med mye hormoner, så i disse dager er det ekstra vanskelig å få henne til å oppføre seg - men ellers er hun en herlig hund med mye personlighet, selv om vi noen ganger er overbevist om at hun er mer katt enn hund. Sær og egen, men kan også være veldig hengiven. Hun er lite rasetypisk når det kommer til andre ting, hun er glad i alt og alle, og veldig uredd/lite reservert. Ellers rolig og grei å ha med å gjøre når hun får nok stimuli. Krever ikke veldig mye, men iallefall en god tur hver dag pluss tisseturer og litt mentaltrening.

 

Med en golden er du kanskje garantert litt mer hund og litt mindre særheter, basert på de goldenene jeg kjenner! ?

Takk for et ærlig og fint svar

Ja, heller nok mer mot Golden nå. Samboer synes spesielt det høres vanskelig ut med en lite førerorientert hund, da han er glad i å trene dem og få den type kontakt. Vi har hatt en del sære katter opp gjennom, og var i grunn klare for en hund. ?

Det er et godt poeng du har der, for det er jo viktig for meg også at det ikke krever all verdens å få den til å gå fint i bånd, for eksempel. Har visst litt å tenke på.

7 timer siden, Milius skrev:

Bare min personlige preferanse. Jeg foretrekker mer reserverte hunder og syns det kan bli litt mye "armer og bein" og lite fokus. Men de jeg kjenner er kjempefine hunder altså, jeg vil bare ikke bo med dem ?

Ser den. Noen andre ideer til rase?  

9 timer siden, Milius skrev:

Disse rasene er ganske ulike, så jeg tenker det er lurt at dere får møtt flere ulike raser for å finne ut hvilken type dere foretrekker. Det er mange raser som er perfekt på papiret men som man ikke trives med likevel. Golden er en av dem for min del.

De aller fleste hunder knytter seg til eieren sin, men en eurasier bryr seg gjerne ikke om andre enn de/den nærmeste og en golden liker ofte alt og alle. Dette er en smakssak og det er fordeler og ulemper med begge typer. 

Men prøv å møte noen hunder og snakk med eierne så er det nok lettere å se hvilken som passer dere best ? 

Takk for svaret. Kan jeg spørre hva det var for deg som ble feil med Golden?

45 minutter siden, simira skrev:

Vanskelig å trene opp handler ikke bare om konkurranse. Det handler om å lære hunden å komme på innkalling (så den kan gå løs), legge seg og slappe av når du ber om det, ikke stele mat fra bordet (selv om en golden strengt tatt er mer sannsynlig å gjøre det enn en eurasier) og generelt omgåes i hverdagen. (btdt) I tillegg er det mye dårlig mentalitet på dem.

Aktivitetsnivået du beskriver virker for meg litt knapt til en golden, men om den får litt lengre turer i helgene går det fint. Om du er mye syk er du kanskje også mye hjemme? Jeg tenker at det betyr mye for hunden å ikke være alene hjemme fulle arbeidsuker, og om du i tillegg orker å ta noen fem minutters økter med hjernetrim i løpet av dagen så hjelper det mye (jeg er selv ufør, med en trenbar og en ikke trenbar hund i hus).

Golden røyter masse lyse hår overalt, mens eurasieren røyter i dotter. Veldig stor forskjell tror jeg ikke det er. Lukt avhenger gjerne av fôr og pelsstell (bading ved behov og sånt).

De aller fleste raser tåler noen rolige dager så lenge de ellers får den aktiviteten de trenger. Siden dere ikke har mye erfaring med hund (?) så ville jeg holdt en knapp på raser som er mer førerorienterte og lette å trene.

Har du sett på engelsk springer spaniel?

Om dere tåler litt bjeffing kan du jo også ta en titt på finsk lapphund, de er mindre førerorientert enn golden, men mer enn eurasier, og har litt samme type utseende.

Ja, jeg er hjemme hver dag, og kan tilby mye selskap og hjernetrim I blant blir jeg nødt til å kunne sitte i fred og arbeide litt, men det går vel stort sett fint med en hund som ikke er helt vill?

Samboeren har hatt, og jobber med, schæfere, så han er mye mer vant enn meg. Jeg er veldig lærevillig, men har ikke mye erfaring. Da hunden skal være en del hjemme med meg og gå rolige turer med meg, er det kanskje viktigst at den trives med litt ro? 

Samboer er kresen og vil egentlig helst ha schæfer, men jeg har trumfet gjennom at den krever for mye for oss. Han er veldig opptatt av at det må være en hund med litt størrelse, og synes finsk lapphund er for liten, og han var visst ikke så interessert i Springer spaniel. Er det noen av de andre nevnte som kan fungere, tror du? Hovawart beskrives jo som en rolig hund som trenger like mye (og på noen nettsider, litt mindre) aktivitet enn en Golden. At den er litt mindre leken. Synes den er så nydelig.
 

Vi er et par som har veldig lyst på hund. Vi er ikke vanvittig aktive, og ønsker ikke en hund som vil få det vanskelig hos oss/krever mer enn vi kan gi. Vi vil gå daglige turer, minst en time i tillegg til småturer, og vi bor i blokk, i en rimelig stor leilighet. Har altså ikke hage. I helgene vil det bli lengre turer, og den vil generelt få oppmerksomhet, kos og lek. Men vi er helt avhengige av at den ikke blir helt gal hvis det kommer noen rolige dager, for de kommer.

Vi ønsker en stor eller middels stor hund.

Jeg er mye syk, men mannen er frisk og har mer overskudd til lengre turer enn meg. Hunden må kunne tilpasse seg dette.

Vi har ikke barn eller andre dyr. 

Nå står det egentlig mellom Golden og Eurasier.

Golden på grunn av det fantastiske lynnet, samarbeidet, intelligensen og ja, utseendet. Hvor knyttet den blir til eier og hvor enkel den er med tanke på sosialisering er også et stort pluss.

Eurasier fordi den ikke virker alt for krevende, og fordi jeg leser flere steder at den knytter seg veldig til eier, bjeffer lite, kan være fornøyd med å ta det rolig inne hvis den får en times tur, noe som står høyt på min liste. I tillegg har den polartrekkene jeg er så glad i.

Det negative jeg har lest om Eurasiere (lite samarbeidsvillig, vanskelig å trene opp) har jeg sett litt bort fra, da vi ikke kommer til å være med i konkurranser eller bruke den til noe annet enn en turkamerat. Men jeg er engstelig for om den har mye frykt i seg, og om dette vil hindre den i å knytte seg til oss, om den vil bli lite oppsøkende og litt vel sær. At den er sær mot fremmede plager ikke meg, bare den ikke er aggressiv. 

Angående Golden er jeg redd den trenger mer en times tur, og at den vil bli understimulert og "gal" og veldig innpåsliten. Det må være en viss ro hjemme, spesielt for min del. Jeg lurer også på om Golden røyter og lukter mye mer enn Eurasieren. 

Andre hunder jeg har lest om som appellerer til meg er Bernen sennen (men denne lever så kort at jeg ikke tør), Hovawart (men denne ble jeg frarådet fordi den visst nok krever veldig mye mosjon), Kuvasz (men denne krever vel også for mye)… Denne posten handler egentlig mest om at jeg er veldig redd for å velge feil hund, og ikke gi den det den fortjener. Men jeg håper virkelig at det finnes en hund for oss der ute: Rolig, snill, gjerne litt beskyttende og ikke skyhøyt energinivå.

Så - er det noen som har noen gode ideer?