Voffster

Jeg lurer rett og slett på det som står i tittelen. "Straffe" høres litt verre ut enn det er ment, men jeg er veldig glad i valpen min, og utrolig skuffet over hvordan oppdretteren har taklet diagnosen han har fått. Det er absolutt ingen interesse for hvordan det går, bare anklager, korte sure svar og uvitenskapelige påstander som står stikk i strid med det veterinærene våre sier. Jeg har prøvd å snakke med henne, men hun blir bare mer og mer defensiv og utrivelig. Jeg bryr meg mest om at andre ikke skal kjøpe fra henne, rett og slett fordi folk blir glad i hundene sine, som jo blir familiemedlemmer. Denne oppdretteren snakker om hundene som varer, og hun bryr seg ikke det minste om hvordan det går med dem etter avlevering. Hvordan går jeg frem slik at fremtidige hundeeiere styrer unna henne?

Ja, jeg skal prøve dette Men jeg er litt redd for å gi henne for mye? På boksen jeg har kjøpt står det maks 15 mtp vekta hennes. Jeg deler dem ofte i flere biter altså, men det blir en del nå som vi trener på at hun skal trives i bur også.

Takk for svaret. Jeg skal prøve det du nevner her. Ja, jeg vet ikke helt hvordan jeg skal tvinge henne til å sove. På kurs lærte vi å holde henne fast, altså med ryggen hennes mot magen vår, og holde fast, men ikke så det gjør vondt, til hun slutter å være vill, og deretter sette henne ned igjen og være rolig rundt henne. Har prøvd dette et par ganger, det har virket litt, men ikke alltid. Angående binge var det dette jeg gjorde en uke før hun kom. Kjøpte myke tepper, tyggeleker, myke leker og laget en hyggelig soveplass. Men hun legger seg mye heller i ganga eller på kjøkkengulvet. Har jobbet en del med å få henne til å trives i bur den siste uka. Det er et stort bur, og ideen var mer å gi henne en egen plass enn å sperre henne inne. Døra er alltid åpen. Har prøvd alle triks jeg har lest om (gjemt snacks der sånn at hun stadig blir overrasket når hun kommer inn, begynt å gi henne matskåla der inne) og hun er der mens hun spiser, men går ut igjen. Har aldri sovnet der inne. Vet du omtrent når jeg kan forvente at hun blir litt roligere/vi får litt mer kontakt? Er det snakk om måneder eller år?

Hei! Jeg har en nydelig golden retriever-tispe som det er en prøvelse å være ute med. Vi går ikke lange turer ennå (hun er bare ni uker), men vi går jo ut for å (prøve å) gå på do. Problemet er at hun er interessert i å putte alt i munnen, og at vi ikke kan gå så mye som en meter før jeg hører henne tygge på noe. Jeg blir redd (det er så mye søppel og drit folk slenger fra seg) og må åpne munnen hennes og dra ut den ene tingen etter den andre. Det er alt fra pinner til bark til smågodt folk har lagt fra seg (?) til steiner, altså grus eller småsteiner, til små plastdingser/søppel... Føler ikke båndet vårt blir noe bedre av at jeg er den kjipe som tar fra henne alt det "gøye" hun finner. Det er veldig slitsomt fra før med denne valpen, da hun sover lite, har mange raptuser, biter konstant i båndet når vi er ute, foretrekker å gå på do ETTER at vi har kommet innendørs, og når hun i tillegg spiser alt mulig kan jeg ikke slappe av i et sekund. Er det noen som har råd?

Supert svar, takk skal du ha! Angående rase, så har jeg tenkt en del på Golden retriever. Hva tror du om det?

Kjempeflott svar. Takk skal du ha. Tar til meg alt

Tusen takk for et veldig fint svar! Det er nok som du sier; erfaring vil hjelpe stort.

Jeg har lyst på hund, og har derfor passet mine venners hunder i det siste, for å få litt mer erfaring. Har null erfaring med hund, og føler meg utrygg på alt fra hvordan man skal gå tur (må jeg stoppe når hunden stopper? Hva gjør jeg når det kommer andre hunder? Når skal båndet være langt?) til disiplin (hvor streng skal man være, og hvordan?) til, ja, egentlig alt et liv med hund kan dreie seg om. Generelt er jeg veldig redd for å gjøre noe feil, for at hunden skal mistrives og for at jeg aldri vil få det helt til. Har tenkt litt på om kanskje jeg overvurderer dem litt. Når vi passer hund føler jeg nesten at jeg må være i rommet med hunden hele tiden så den ikke skal bli ensom, og jeg lister meg rundt så den ikke skal skvette av en høy lyd. Kjæresten min er hundevant, og har vokst opp på gård med fullt av hunder. Da vi gikk tur med hunden til en kompis nettopp, sa han til meg flere ganger at jeg måtte huske at det var jeg som var sjefen (sikkert fordi han ser at jeg stopper hver gang hunden stopper fordi jeg er redd for å dra i båndet og skade den, og at jeg nærmest lar hunden bestemme tempoet og hvor vi skal gå). For der er det noe. Føler det jo ikke sånn i det hele tatt, føler jo at hunden er sjefen og at jeg må tilpasse meg den. Jeg føler meg bare ikke trygg på noe av det, og ender med å føle meg dum og teit, og så blir jeg skuffet fordi jeg ikke bonder med hunden i det hele tatt. Så det er mitt første spørsmål: Hvordan blir jeg tryggere rundt hunder? Jeg er ikke redd for dem, men jeg er engstelig for å gjøre noe feil, og tør liksom ikke å "trø til" hvis dere skjønner, er nok ikke tydelig nok. Er til og med utrygg på hvordan jeg skal kose med dem. Føler ikke de får noe ut av det når jeg prøver. Kjæresten min blir likt av alle hunder vi møter. De bare digger ham. Og så står jeg på huk ved siden av med hånda ut, og hunden sniffer kanskje litt på den, men så går han tilbake til kjæresten min igjen. Dette gjelder også hvis jeg gir hunden noe snacks, i et desperat forsøk på å bli likt. Det er egentlig ganske kjipt hver gang det skjer. Jeg lurer egentlig litt på om hunden merker at jeg er "svak", og jeg tror kjæresten min fremstår som veldig solid og trygg for hunden. Han snakker høyt og tydelig, ser ut til å bare skjønne alt jeg ikke får til, og hunden kommer hele tiden tilbake til ham. Hvordan kan jeg få hundene til å like meg like godt? Er egentlig litt redd for å få hund nå, for tenk hvis det blir sånn at den bare vil være med kjæresten min? Så jeg håper egentlig at noen av dere kan si at det er en øvelsessak, eller kanskje noen av dere har vært litt usikre selv, før dere fikk egen hund?

Haha! Se der ja, det er jo Lassie..! Kan ikke si jeg har stålkontroll på de ulike rasene ennå ? Men ja, det er nok veldig lurt å møte noen. Tenkte kanskje å spørre på en hundegruppe på FB eller noe sånt, da jeg ikke har venner med hund, har hørt at det går an? Takk for tipsene. Er ute etter en kamerat som vil være med på kortere turer (minst en time daglig i tillegg til lufteturer) og lengre turer i helgene, og som ikke går på veggene når den er inne. Ønsker helst en førerorientert hund. Den kan ikke være liten. Samboer ønsker å drive med søk og lignende. Det er viktig at den ikke er alt for vilter, slik at jeg kan arbeide i ro hjemme i noen timer uten at det blir konstant mas ?

Hehe Kan tenke meg at det er litt frustrerende i blant ? Men en ting jeg har tenkt litt på er å få en omplasseringshund eller en som er ferdig med valpetiden, i hvert fall. Og da blir det vel vanskeligere å vite noe særlig om helsa, noe som lett kan bli dumt? Har skjønt at det er en del helseproblemer med Golden, noe som bekymrer meg. Men vet du (eller noen andre) om det er like ille som med for eks. Schæfer eller Bernen sennen?

Jeg synes de er kjempeflotte, men mener de trenger enda mer stimuli enn Golden? På NKK er Golden oppført som en hund som har middels aktivitetsnivå, men Collien har høyt. NKK skriver: "Border collien er en seig, hardtarbeidende og arbeidsvillig gjeterhund. Den er våken, ivrig, lydhør og intelligent, og krever mye mosjon for å trives. Rasen er meget sosial og elsker å ha hele flokken sin i nærheten. Rasen har stor arbeidskapasitet og blir gjerne en svært god familiehund om den får tilstrekkelig utløp for sitt energiske lynne."

Takk for et ærlig og fint svar Ja, heller nok mer mot Golden nå. Samboer synes spesielt det høres vanskelig ut med en lite førerorientert hund, da han er glad i å trene dem og få den type kontakt. Vi har hatt en del sære katter opp gjennom, og var i grunn klare for en hund. ? Det er et godt poeng du har der, for det er jo viktig for meg også at det ikke krever all verdens å få den til å gå fint i bånd, for eksempel. Har visst litt å tenke på.

Ser den. Noen andre ideer til rase?

Takk for svaret. Kan jeg spørre hva det var for deg som ble feil med Golden?

Ja, jeg er hjemme hver dag, og kan tilby mye selskap og hjernetrim I blant blir jeg nødt til å kunne sitte i fred og arbeide litt, men det går vel stort sett fint med en hund som ikke er helt vill? Samboeren har hatt, og jobber med, schæfere, så han er mye mer vant enn meg. Jeg er veldig lærevillig, men har ikke mye erfaring. Da hunden skal være en del hjemme med meg og gå rolige turer med meg, er det kanskje viktigst at den trives med litt ro? Samboer er kresen og vil egentlig helst ha schæfer, men jeg har trumfet gjennom at den krever for mye for oss. Han er veldig opptatt av at det må være en hund med litt størrelse, og synes finsk lapphund er for liten, og han var visst ikke så interessert i Springer spaniel. Er det noen av de andre nevnte som kan fungere, tror du? Hovawart beskrives jo som en rolig hund som trenger like mye (og på noen nettsider, litt mindre) aktivitet enn en Golden. At den er litt mindre leken. Synes den er så nydelig.

Vi er et par som har veldig lyst på hund. Vi er ikke vanvittig aktive, og ønsker ikke en hund som vil få det vanskelig hos oss/krever mer enn vi kan gi. Vi vil gå daglige turer, minst en time i tillegg til småturer, og vi bor i blokk, i en rimelig stor leilighet. Har altså ikke hage. I helgene vil det bli lengre turer, og den vil generelt få oppmerksomhet, kos og lek. Men vi er helt avhengige av at den ikke blir helt gal hvis det kommer noen rolige dager, for de kommer. Vi ønsker en stor eller middels stor hund. Jeg er mye syk, men mannen er frisk og har mer overskudd til lengre turer enn meg. Hunden må kunne tilpasse seg dette. Vi har ikke barn eller andre dyr. Nå står det egentlig mellom Golden og Eurasier. Golden på grunn av det fantastiske lynnet, samarbeidet, intelligensen og ja, utseendet. Hvor knyttet den blir til eier og hvor enkel den er med tanke på sosialisering er også et stort pluss. Eurasier fordi den ikke virker alt for krevende, og fordi jeg leser flere steder at den knytter seg veldig til eier, bjeffer lite, kan være fornøyd med å ta det rolig inne hvis den får en times tur, noe som står høyt på min liste. I tillegg har den polartrekkene jeg er så glad i. Det negative jeg har lest om Eurasiere (lite samarbeidsvillig, vanskelig å trene opp) har jeg sett litt bort fra, da vi ikke kommer til å være med i konkurranser eller bruke den til noe annet enn en turkamerat. Men jeg er engstelig for om den har mye frykt i seg, og om dette vil hindre den i å knytte seg til oss, om den vil bli lite oppsøkende og litt vel sær. At den er sær mot fremmede plager ikke meg, bare den ikke er aggressiv. Angående Golden er jeg redd den trenger mer en times tur, og at den vil bli understimulert og "gal" og veldig innpåsliten. Det må være en viss ro hjemme, spesielt for min del. Jeg lurer også på om Golden røyter og lukter mye mer enn Eurasieren. Andre hunder jeg har lest om som appellerer til meg er Bernen sennen (men denne lever så kort at jeg ikke tør), Hovawart (men denne ble jeg frarådet fordi den visst nok krever veldig mye mosjon), Kuvasz (men denne krever vel også for mye)… Denne posten handler egentlig mest om at jeg er veldig redd for å velge feil hund, og ikke gi den det den fortjener. Men jeg håper virkelig at det finnes en hund for oss der ute: Rolig, snill, gjerne litt beskyttende og ikke skyhøyt energinivå. Så - er det noen som har noen gode ideer?