Goldengull

Etter mye tenking og vurdering endte det opp med å omplassere godgutten min. Jeg snakket mye med oppdretter og hun mente også det var riktig, så han har fått flytte tilbake dit. Nå skal han få bo på landet hos dem, og slippe unna by-mas som bare stresset ham voldsomt og begynte å bli farlig. Selv om savnet er enormt, er det viktigere (selvfølgelig) at han har det bra. Til tross for trenere, trening, kurs og tålmodighet, nådde jeg ikke inn til ham, og vi klarte ikke løse det sammen. Heldigvis er han fysisk frisk, så jeg vet at han ikke har vondt noen plass, men det ble rett og slett feil for ham å bo i by. Vil bare takke alle for råd og vink underveis, og med det takke for meg.

Golden retriever, 17mnd. Fått røntget albuer, som er helt fine. HD-røntgen ble ikke godkjent av NKK, så må ta nye bilder, men de anbefalte å vente til han er 18mnd, så kan være hoftene er dårlige for alt jeg vet.

De to veterinærene jeg har her vil ikke ha ham inn, så alternativet er å reise annet sted, med bil som stresser ham veldig. hadde fin kveldstur nå, men legger seg mye ned og ruller seg, uten at jeg vet om det er symptom på smerter - nå (Over)tolker jeg det meste av atferden hans.

Veterinær ville faktisk ikke ha oss inn pga smittevern og at han er så stressa hvis jeg ikke er med inn, så håper de ksn skrive ut noe smertestillende så jeg kan prøve denne uka og se om det hjelper. Får så vondt av ham når hele verden har blitt skremmende. jeg skal be dem om å ta røntgen når vi skal inn, og be de fokusere på annet enn bare hofter og bein. Takk for tips! Og så vondt at det tok så lang tid for dere å få avdekket smertene!

Han er bare 17mnd. Han gikk opp trappa nå, men det var nok for å komme vekk fra alt skremmende som selvfølgelig hadde samlet seg utforbi døra - motorsykkel, den skumle nabohunden pluss en hund til. Han har begynt å utagere mot absolutt alt, også barn som kommer løpende forbi. Begynner å bli redd det er noe veldig galt. Hundetrenere vi har hatt har aldri klart å få bukt med det, eller de har ikke fått sett det, men virker som om terskelen for utagering blir lavere og lavere.

Har bedt om time hos veterinær, men interessert i deres tanker. I går vegret han seg for å gå opp trappa. Nærmet jeg meg ham begynte han å knurre og han la seg flat. Når jeg endelig fikk overbevist ham om å gå klinte han seg inntil veggen og var flat. Ikke skjedd før. Smerter? Kan dette også forklare den eskalerende utageringen mot andre hunder (minus hunder av egen rase)?

Jeg stusser litt på tilbakemeldingene her da flere som har aktive raser aktiviserer hundene likt som min eller mindre, men får høre at det er helt perfekt. Pusher jeg min hund over dette klikker han i form av biting (altså virkelig biter meg og henger i armen min), eller han legger seg ned og ruller seg. Pluss at han gjør utfall mot absolutt alle hunder og låser seg fullstendig ved å legge seg ned. Dette har verken jeg eller trenere klart å få bukt med. Jeg er nesten på grensen av hva jeg klarer med denne fyren, da alle turer er med hjertet i halsen fordi han fyker ut og bjeffer og henger i selen - av frykt/stress. Ikke spiser han heller, noe han ikke har gjort ordentlig på mange måneder, uansett hvordan jeg forsøker å gi maten. Det han får i seg er sltså godbiter på tur. Derfor tenker jeg han er overstimulert eller skyhøy i stress. Jeg forsøker skape mest mulig avstand, men i by er det vanskelig, særlig hos oss hvor det er ekstremt tett mellom hundene, og vi kommer oss ikke til skoger langt nok unna hvor det ikke er folk/hunder. Er han løs med andre hunder er det null problem. i tillegg til turer er det hvert fall en halvtime med søk og hodebry om dagen. jeg blir lei meg og oppgitt, og jeg vet ikke hva godt jeg kan gjøre for denne fyren. Jeg gjør så godt jeg kan, men det har endt opp med at jeg er den eneste som kan gå på tur med ham, siden jeg er den eneste som føler meg «trygg» på å håndtere ham ved utfall, og i tillegg er sterk nok.

Vi har minst tre turer om dagen - morgentur på 30-40 min, hovedtur på rundt en time, og kveldstur på 30-50 min. Har fått forespeilet at han er overstimulert, og ble anbefalt å kutte noe ned på aktivitet. Annen aktivitet er søk ute i hagen eller inne. Lek og herjing nytter ikke pga stresset hans.

16 mnd gammel gutt, som har lagt seg til vane å mase skikkelig om aktivitet etter to-tre timer etter vi har kommet inn fra tur. Han blir en skikkelig ramp (stjeler ting fra rundt i huset) eller bare virrer rundt. Jeg tror ikke han må på do, men lagt seg til en dårlig vane, som jeg dessverre til dels har fulgt opp ved å ta ham med ut fordi jeg blir gal av maset, så jeg har nok forsterket denne atferden. Han følger etter uansett hva jeg foretar meg og lager bøll når jeg ignorerer ham, utenom på kvelden når han vet dagens turer er ferdig. Hvor lang tid har dere mellom tur/tissetur? Jeg har tatt ham ut fordi jeg har tenkt at han nok må ut på do. Jeg føler hele livet har endt opp med å legge all aktivitet rundt når han må ut. Jeg vet han fint kan være hjemme alene lenger enn tre timer, da sover han bare, og sover stort sett fra 2130-0730 hver natt. Skal nevnes at han har skyhøyt stressnivå, jeg vurderer å teste kjemisk kastrering for å se om det kan hjelpe noe, for alle mulige situasjoner skaper et enormt stress hos ham.

Hahaha, det holder min også på med! Og det er så lett å avsløre, for han smetter rundt bordet med skyhøy hale og bare venter på at jeg skal komme med riktig valuta.

Hvilke merkelige/morsomme/ulogiske ting gjør hundene deres? Min har ei greie med å sitte helt stille på gulvet i ganga når vi kommer inn fra tur. Han bare sitter der, som for å lande litt liksom mens jeg kler av meg og går videre inn i huset. Jeg aner ikke hvorfor han gjør det, men det har liksom blitt hans greie. I tillegg til å kaste griseører vegg i mellom og leke med dem. Fått griseøre servert midt i taco-tallerkenen et par ganger...

Den start-stopp-teknikken fungerer absolutt ikke for oss, da øker han bare i stress, så den har jeg kastet ut vinduet. Har NON-stop caniX-belte, så skal prøve meg litt frem og se hvordan han takler det, med begge typer bånd. Ser jeg stresset bare øke, får vi droppe det, men håper det kan hjelpe på å få utfolde seg litt og ikke bare gå rolig og fokusere på det. Ble veldig oppløftet av det du sa med at traving kan være stressreduserende.

Det er sant, jeg er nok bare litt redd for at den vanvittige motoren hans skal føre til spurting mer enn noe annet, pluss at han fort blir høy på stress hvis vi løper fort (som hans trekking vil føre til). Men det er jo verdt å prøve, og heller bytte hvis jeg ser at han blir for oppjaget av det. Har slitt veldig med å lære han at han ikke skal trekke når vi går tur, og det var da jeg forsøkte strikkbånd (for å skåne ødelagte skuldre) jeg så hvordan han da bare trakk enda mer.

Jeg har tenkt til å forsøke å jogge med trekkmaskinen min, men vil unngå at han trekker, rett og slett fordi dette er et problem på vanlige turer og jeg ikke vil oppmuntre til dette. Har forsøkt å bruke strikkbånd på vanlige turer i et forsøk på å spare skuldrene mine for rykk, og da ligger han hele tiden i front og trekker veldig når muligheten er der, enda mer når strikket gir litt motstand og han legger seg i selen. Kan jeg bruke vanlig kobbel på ham når vi løper?

Jeg hadde det sånn, og har det sånn ennå noen ganger, og han er 15 mnd. Jeg har endelig lært å forutse det til dels - møte med andre hunder, mye folk eller lyd feks. Jeg har lært meg at det å sette seg rett ned setter han så ut at han stopper opp. Jeg har også vært nødt til å feste ham i lyktestolpe og bare gå unna. jeg har stått og grått mens han har hengt med 40 kilo i armene mine, og jeg forstår så veldig godt frustrasjonen din. Å ignorere nytter ikke, for når de fester seg sånn, er det så vondt. I sommer gikk jeg feks ikke uten klær på armene av den grunn. skjer det nå, setter jeg meg ned, prøver å nå inn med en kommando (funker 2/10 ganger) og holder ham i selen og forsøker å holde meg rolig. En uventet lyd kan også snappe ham ut av det. Kanskje du kan prøve noe av dette, kanskje virker det, eller ikke, men vil bare du skal vite at jeg har vært, og er der, og forstår frustrasjonen deres.

Veier 40kg og har virket fin i formen. Utenfor fare? Noe jeg skal være obs på de neste dagene?

At han er frisk og fin. De har bekymret seg overraskende lite om det, synes jeg. Skylder på tenåringsfakter, men synes det har vart lenge nå. Heldigvis hiver han innpå med frysetørket, så får prøve fase det ut etter hvert og lure i ham vom.

Han har blitt veldig tynn. Det eneste jeg får i ham er frolic som godbiter på tur. Lirker jeg i ham noe annet nekter han ta det. Jeg har forsøkt sju ulike typer mat nå, av både tørt, vått, dyrt og billig, og vom, som han har spist siden valp har jeg forsøkt i alle mulige varianter og temperaturer. Vurderer å kjøpe frysetørkemaskin så jeg kan kjøpe vanlig vom og tørke det selv for å spare penger. Han vil jo koste noen tusen å mate hver måned hvis jeg skal kjøpe ferdig frysetørket.

11 måneder og hatt spisevegring i lang tid, alt av mat er forsøkt uten hell. Både i skål, som søk etc. Nå har jeg sett at han elsker frysetørket vom, men det er jo en hinsides pris på dette. Nesten 500 kroner for 900 gram, som tilsvarer 2,7kg vom, altså ikke særlig drøyt. Til sammenligning koster vanlig vom rundt 450 for ni kg. Noen som vet om billigere merker, men som også er bra?

Luringen klarte å snike til seg en hel pakke med skinke og spiste den. Farlig? Bare selve skinka, ikke beholder.

Tusen takk for et oppløftende svar. Det er første hunden min, og jeg har aleneansvar for den, og jeg har nok blitt litt tatt på senga av hvor aktiv han er, ja, selv om jeg vil ha hund som det er mye motor i. Var bare ikke forberedt på at han skulle være så lett-stresset, selv om han tydeligvis er robust og tåler en god del. Det, stresset, begrenser oss ganske mye mtp å brukt han i skog og ta ham med rundt, noe som jeg kanskje skulle ønske ville løse seg. Jeg ksn også skylde en god del på min egen psykiske helse, og det er klart han merker når jeg har en dårlig dag og kanskje da har litt ekstra raptus i seg. Jeg gir selvfølgelig ikke opp, og det er veldig oppløftende å høre at han ikke nødvendigvis er unormal, og at andre med samme rase har fått råhud i hendene av å holde igjen, og blåmerker pga klikking.

Hvis du bor i Oslo og vil prøve, er du hjertelig velkommen, akkurat nå tar jeg i mot all den hjelp jeg kan få. Første hund og jeg gjør sikkert masse feil, men mister en god del mot når det har gått så fint, men plutselig er det ti skritt tilbake og fullt kaos igjen.

Det var oppløftende å høre. Jeg håper de går med på å teste kastrering før han er året.

Vi hadde privattimer tidligere og jeg vurderer å ta kontakt med dem igjen. Alt stresser denne hunden, så det å komme seg noe sted med ham er vanskelig, dog ikke umulig. Jeg har laget mange tråder, ja, og jeg beklager det.

Akkurat nå bare gråter jeg, for på morgenturen fikk han tak i en pinne. Vanligvis sitter «slipp» veldig bra, men pinne kombinert med å se en hund gjorde at han klikket fullstendig. Kjempet lenge med ham, og det er så vondt, for han biter skikkelig og knurrer. Selv etter å ha fått ham i bakken fortsatte han. Fikk ikke sjanse til å komme meg bort ey sted hvor jeg kunne feste ham, for han hopper med 37 kg oppover meg. Jeg får lyst til å gi opp hele hunden når det er sånn. Absolutt alt stresser ham, og særlig nå i det siste har han blitt opphengt i andre hunder, så st jeg prøvde å gå videre ved å dra i selen trigget hele angrepet. Sto bare og gråt til slutt mens jeg kjempet.