Gå til innhold
Hundesonen.no

AnneMAA

Medlemmer
  • Innholdsteller

    8
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av AnneMAA

  1. Akkurat nå, tillien skrev:

    Jeg har pro 2 Large til min lille goldentispe (22 kg) og synes strengt tatt hun bør ha den dybden (ca 93 cm) som large gir. Medium (uansett modell) er 10 cm mindre dyp, men pro 3 er litt bredere enn pro 2. For en stor hanhund, som fort kan bli 35 - 40 kg, synes jeg medium høres smått ut. Tror jeg ville tenkt pro 3 large.

    Ja, det er litt dumt med for stort bur, men det går jo fryktelig fort - det er snakk om bare noen få måneder så jeg synes det er helt greit å kjøpe «voksen»-bur først som sist.

    Ok, takk for tips. Har ikke funnet ut hva som er forskjellen på pro 2,3 og 4 enda, men får sjekke litt nærmere skjønner jeg?

  2. 19 timer siden, Wilhelmina skrev:

    Pro kan låses, det kan ikke eco. Jeg har begge, og det er nøyaktig samme buret bortsett fra låsen.

    Takk for svar. Det var ganske stor prisforskjell så jeg tenkte det måtte være flere forskjeller. Ser ut som om eco er laget litt enklere for å få ned prisen.

  3. Hei

    Vi har fått oss en golden retriever-valp og trenger bur til bilen. Jeg hadde håpet at vi kunne kjøpe et bur nå som også passer når han er voksen, men er det dumt at buret da er for stort den første tiden? De nærmeste dyrebutikkene har bur fra 4pets. De i butikken mente at et pro 3 medium ville være stort nok. Er det noen som har erfaring med disse burene til golden? (Er en hanhund, som i følge oppdretter blir relativt stor). Og er det noen som vet forskjellen på 4pets pro og eco? Tror eco er noe rimeligere, men usikker på hva forskjellene er.

  4. På ‎1‎/‎9‎/‎2020 at 4:27 PM, Thea skrev:

    Golden høres ut som et fint alternativ for dere, så lenge dere mener utstillingsvarianten og ikke jaktgolden :)

    Toller hadde jeg aldri giddet å ha om jeg ikke skulle bruke ham til mye ? Vi har toller og eurasier, og det er ingen tvil om hvem av dem som er mest jobb! Vår toller er veldig stabil, vennlig mot andre hunder og er helt fantastisk, men han trenger å få en jobb, eller så finner han seg en ;) Som passer meg veldig bra, siden jeg ville ha en aktiv hund til forskjellige hundesporter. Ville aldri i verden hatt ham som kun turhund, da hadde det klikka for meg. 

    Eurasieren vår er mye mer rolig familiehund, men ikke kjøp det :P I den rasen er det en god del dårlig mentalitet. Vi har fått en som er stabil for rasen, og han er redd for mye rart. Trist :( Kommer ikke til å kjøpe eurasier igjen. Men der får du lite lyd stort sett og ikke det største aktivitetsbehovet. Men det kan også være joggeturer blir vanskelig, vår vil i alle fall mye heller gå i veldig bedagelig tempo og snuse! Finsk lapphund kan nok bli i overkant mye lyd for dere, men ellers har jeg inntrykk av at de er mer stabile i hodet enn eurasiere, og kanskje litt mer futt også? Bortsett fra det med bjeffing syns jeg finsk lapphund virker som et fint alternativ. 

    Men hva med puddel, kunne det vært noe? 

    Ja, tenkte utstillingvarianten og ikke jakt, selv om jeg synes jaktgolden er mye finere:-)

    Eurasier har jeg også sett på, synes de var veldig fine! Men leste også at de kunne være mye rart med den rasen og, så slo den fra meg.

    Puddel har jeg ikke vurdert en gang. Hvordan er de som familiehund? Trodde det var endel pelsstell med de, men er kanskje overkommelig? Blir vel mindre, eller ikke noe? røyting, og det er en fordel:-)

  5. På ‎1‎/‎9‎/‎2020 at 2:36 AM, litchi skrev:

    Jeg har to tollere og har tidligere hatt en omplasserings golden. 

    Som Tilien sier så er jeg enig at det er mye rart hos rasen. Jeg vet om mange som fungerer supert som familiehunder, men har inntrykk av at tolleren har mer stress i seg enn golden.

    Min eldste er veldig tilpasningsdyktig, egentlig den perfekte familiehund som bare vil være med på alt som skjer, men hun kan fort tippe over fra glede til stress. Rett og slett fordi hun blir alt for lykkelig av alt som skjer. Unghunden min er en hormonell tenåring om dagen, så han har jeg ikke så mye godt å si om ? Han trenger mye mental stimuli og rotrening om dagen, men er dritkul å trene. Jeg skaffet meg toller fordi jeg ville ha en hund med litt trøkk i til trening og konkurranse. Jeg sliter litt med å anbefale tolleren til folk som familiehunder, rett og slett fordi de kan være en håndfull å håndtere ? 

    Goldenen jeg hadde var verdens lykkeligste hund, til tross for litt bagasje. Det tippet aldri over for hun uansett hvor glad hun var. Nå hadde jo ikke jeg henne fra hun var valp og vet ikke hvor mye arbeid forrige eier la i hun, men hun hadde en veldig god av-knapp og tok det med ro uansett. Hun var alltid superlykkelig for å gå på tur, men var fornøyd med rolige dager også. Det er forsåvidt tollerne mine også, men jeg har vært veldig bevist på å trene de på at det ikke alltid må skje så mye ?

    Jeg har tenkt mye på hvordan hund jeg skulle hatt om jeg ikke vil være så aktiv med hundetrening lengre. Jeg er veldig glad i retrieverne, og hadde nok selv kanskje gått for golden, flat eller labrador. 

    Ja, det er det jeg har lest andre steder og, at de kan være fine familiehunder, men at det kan være mer stress eller "mye rart" hos rasen. Så tror egentlig golden passer bedre til oss. Var mest størrelsen jeg likte hos tolleren:-) Hvordan er labrador i forhold til golden? Flat er vel mer aktiv og energisk enn golden?

  6. På ‎1‎/‎9‎/‎2020 at 12:30 AM, tillien skrev:

    Golden er generelt kjent for å ha en god av-knapp inne, og de tåler normalt sett både en og tre rolige dager. Og mer. Så ikke tenk på unntakene, tenk på hva dere normalt sett kan tilby. Og det høres ut som dere har nok å tilby der.

    Ja, det er ikke bare, bare å orientere seg i den jungelen.

    Først og fremst mener jeg det er greit at det formelle er på plass. At opphavet er registrert i NKK, at valpene registreres der, at oppdretter er godkjent av Retrieverklubben og evt at valpene er på Retrieverklubbens valpeliste (eller tilsvarende for andre raser). Om de står på valpelista er de to foregående punktene oppfylt. Merk at det er ikke alltid oppdretter gidder å annonsere i valpelista, og ofte så er jo kullene planlagt lenge før de havner der så å kontakte oppdrettere før kull er annonsert er lurt.

    Dernest bør man ta en titt på hva slags hunder oppdretter avler. Er det en gjennomtenkt kombinasjon? Både når de kommer til egenskaper og helse. Kan selvsagt være vanskelig å bedømme for folk flest, men man kan uansett få en følelse av om det hele virker gjennomtenkt. Hvilken type hunder avler de, og passer det overens med deres bruk? Noen fokuserer på utstilling (og vil kanskje krever at dere stiller ut noen ganger), andre på bruksegenskaper, noen tar sikte på å avle først og fremst gode familiehunder osv... Det ene utelukker ikke det andre, dog.

    Så bør man se på andre deler av oppdrettet. Har oppdretter ryddige prosedyrer for depositum og salg? Skrives det salgskontrakt (det bør det), og er evt tillegg til kontrakten rimelige for dere? Hvordan vil evt tilbakelevering bli håndtert? Virker oppdretter genuint interessert i å hjelpe dere hele hundens levetid? Hvordan fordeles valpene? Her er det mange praksiser. Fra første mann til mølla kommer øverst og får velge valp først til at alle interessenter er på liste helt til valpene er født, så bestemmer oppdretter seg for hvem som skal få og bestemmer hvilken valp som skal gå hvor. Og sikkert alt i mellom. Personlig mener jeg at det er et kvalitetstegn at oppdretter vil være med å fordele valpene - det er oppdretter som kjenner valpene og best mulig kan fordele dem mellom kjøperene. Og så bør jo kjemien stemme mellom dere og oppdretter.

    Røde flagg er for meg (bortsett fra manglende stamtavle/registrering) er om oppdretter produserer veldig mange kull hvert år, om oppdretter ikke kan eller vil svare på grunnleggende spørsmål om helse eller kombinasjonen eller om oppdretter ikke virker spesielt gira på at dere skal få møte opphavet.

    Mulig det høres voldsomt ut alt dette (og det er sikkert mye mer som kan sies), men det er ikke så ille. Det aller viktigste er at det formelle er på plass - da er det alt gjort en utsiling av useriøse oppdrettere. Med litt sunn fornuft, kritisk sans og grei kjemi med oppdretter i tillegg så kommer dere langt.

    Jeg må alltid være litt forsiktig når jeg uttaler meg om toller, for jeg er nok farget av de jeg har truffet. Og der har det vært en del rart. Så om det er det som farger magefølelsen min vet jeg ikke, men jeg får en følelse av at kanskje en typisk toller er litt mer «hektisk» enn det dere ser etter. Men her kan sikkert andre med en nærere forhold til rasen komme med noe mer vettugt. Dere kan jo uansett forsøke å treffe en, så kanskje dere faller pladask!

    Steder å treffe hunder og evt få informasjon eller anbefalinger om oppdrettere kan være raseklubber, utstillinger, hundeklubber eller ymse konkurranser. Det er også facebookgrupper (for golden er det minst 3 store). Og så går det jo an å spørre her.

    Takk igjen for konkrete tips til valg av oppdretter! Nå vet jeg litt mer om hva jeg bør passe på:-) Kanskje vi skal ta oss noen turer til forskjellige hundeklubber ja.

  7. Takk for utfyllende svar!

    Ja, tenker også at rundt en time hovedtur for dagen bør vi klare, og skjønner at de krever aktivisering av både kropp og hode. Men ønsker at hunden er noenlunde rolig innendørs og ikke går på veggene om det plutselig en dag må bli litt kortere tur enn vanlig.

    Har skjønt at det er viktig å finne rett oppdretter. Synes det er vanskelig å vite hva vi skal se etter, men så har vi bare så vidt begynt å lete litt, så vi finner vel ut av det. Vi har ingen hast, kan gjerne bruke hele året på å finne riktig hund:-)

    Toller er en hund jeg har sett på og liker veldig godt av utseende og størrelse, men når jeg har lest om den har jeg tenkt at den kanskje ikke passer så godt som familiehund? I hvertfall ikke første hunden? Mener jeg har lest at den kan være litt krevende, og at den ihvertfall trenger mer trening og aktivisering enn for eksempel golden?

     

     

  8. Hei

    Vi er en familie med tre barn som har tenkt lenge på å få oss hund. Barna er 11, 9 og 3. Bor i et boligområde i utkanten av en by, med kort vei til sti og fjell. Vi er en aktiv familie som liker å gå og løpe i fjell og skog, men ser at hverdagene ofte kan bli hektiske, slik at vi ikke kan ha en hund som krever timesvis mosjon hver dag. Den må kunne tåle om noen dager blir litt mindre tur enn vanlig.

    Vil ikke bruke hunden til noe «spesielt», vi går ikke på jakt og vil ikke drive med utstilling. Vi vil selvfølgelig aktivisere hunden i tillegg til å gå tur, men er turkamerat/ familiehund vi ser etter. 

    Vi jobber begge to, så hunden vil måtte være hjemme alene, ikke hver dag, men flere dager i uken, opp til 6-7 timer.

    Min mann vil helst ha litt størrelse på hunden, jeg synes det holder med en mellomstor hund. Argumentet til min mann er at den må kunne være med på skiturer om vinteren, men det kan vel mellomstore hunder og. Min mann har vokst opp med hunder, jeg har ikke hatt hund.

    Den rasen vi har snakket mest om i det siste er golden retriever. Er det noen som har minuser med denne rasen i forhold til våre kriterier? Jeg kunne egentlig tenkt meg en noe mindre hund, men ellers synes jeg den høres bra ut for oss. Ønsker en litt «rolig» rase.

    Har snakket litt om settere og, men de synes jeg virker litt «vimsete», og bør kanskje ikke ha en sånn hund når vi ikke skal bruke den til jakt?

    Engelsk springer spaniel er en annen hund jeg har sett litt på, men her står det at de ikke kan være mye alene. Hvordan passer det med å være alene på dagtid?

    Et annet kriterie jeg har er at den helst ikke må bjeffe for mye. Så på finsk lapphund, men de er generelt litt lyd i?

    Er det andre hunderaser som kan passe for oss? Evt plusser og minuser med de jeg har nevnt?

×
×
  • Opprett ny...