mimabyla

Jeg er helt enig med deg i mye av dette. Det finnes jo aldri én måte for en hund. Mye av kritikken jeg har sett kommer fra folk med erfaring fra akkurat slik problematikk. Hunden min pleide å være nesten helt lik Iris og holdt på å bli påkjørt flere ganger. Han var også vurdert til avlivning av både atferdskonsulent og veterinær pga stress før vi klarte å få snudd på han. Jeg er fullt klart over at dette ikke er gøy. Jeg har hatt panikkangst, bikkja har hatt noe lignende. Jeg vet at det handler om hunden sitt liv og jeg har kjent dette på den fysiske og mentale helsa de siste årene. Jeg har ikke "dikke dikket" han heller. Jeg tar angstanfallene hans (og Iris sine) alvorlig. Jeg syns kritikk kan være helt ålreit jeg, så lenge det baseres på fakta og trening, og ikke personangrep selvsagt. Tenker tilbake på Victoria Stilwell for eksempel. Hennes programmer ble jo kritisert mye når de kom ut (mest for å "dikke dikke" for mye) og hun har gått tilbake og kritisert egne teknikker også. Uten muligheten til å kritisere eksperter hadde vi jo aldri kunne skrevet oppgaver i tilknytning til hverken bachelor eller master, alle forfatterne vet jo bedre. Jeg har en hund som i feil hender kunne bikka over til å bli fryktaggressiv og som med Maren sine metoder (selvom de ikke nødvendigvis er dårlige eller feil for Iris og jeg kan ikke komme med en metode som nødvendigvis funker bedre for Iris) nok kunne ha bygget en større og større frykt ovenfor det han var redd for. Jeg er helt sikker på at Maren ikke hadde brukt de metodene på min hund, hun er veldig flink, men dette vet jo ikke alle. Tenker ikke at det er så farlig at disse metodene blir brukt på en ellers mentalt stabil og velfungerende hund som sliter litt med utagering, men heller på de hundene som er ganske usikre og stressa fra før. Jeg bryr meg mye om dette og vil gjerne kritisere litt når det har vist seg (fra hobbymiljøer jeg er med i) at det er en del av de eierne som ser dette programmet og tenker at disse metodene skal de teste ut på usikre og stressa hunder. De vil gjerne nå også fortelle meg at det er slik jeg skal gjøre det. Når jeg var hjemme i Norge forrige uke syns en av vennene mine det var en gode ide å trampe når hunden MIN utagerte litt mot en jogger kommende mot oss. Hva gjorde det? MASSE utagering mot joggere og nå ti steg tilbake. Det er kult (mest av alt er jo dette en superirriterende venn som prøver å oppdra min hund, men poenget står vel). Men nei, det er jo ikke mest viktig å fokusere på det negative. Det er jo også masse fokus på det positive. Programmet er kjempepopulært og har mange tilhengere. Nesten alle kommentarene jeg ser rundt omkring er positive. Det er jo nok av støtte til Maren og programmet hennes og jeg er veldig glad for å se fokus på mye positiv trening på tv. Tenker kanskje at hundeforum som dette er de hvor det er interessant å kunne gå litt dypere for de som syns det er gøy. Jaja, beklager for at jeg har skrevet en halv bok her inne. Syns dette er veldig spennende å diskutere og blir litt revet med ?Skal trekke meg tilbake til observasjonsposten!

Jeg har sett det funke veldig bra på flere BCer her i England ved å jobbe på lengre avstand og bygge opp. I min erfaring har de ofte mer suksess med ball enn med godbiter. Disse hundene hadde mye frykt og ting som å trampe i bakken o.l. gjorde dem verre. Jeg tenker ikke at det er helt feil å være litt streng og jeg skjønner veldig godt at noen hunder trenger en avledning slik som Iris får. Iris virker jo som en trygg hund ellers og alle hunder er forskjellige. Synes Maren er veldig flink med schæferen og Mali når eierne ble frustrerte når hundene utagerte. Tenker programmet kunne hatt litt mer informasjon om atferd og litt mer bevissthet til ansvaret de tar på seg når de har så stor påvirkning som de har. Kunne jo lagt til noe ala "Iris har prøvd positiv forsterkning over lang tid og det har ikke funket. Derfor prøver vi dette. Dette passer ikke alle hunder og har du hund som utagerer burde du først snakke med en atferdskonsulent for å finne roten til problemet".

Jeg syns Maren er veldig flink og syns måten kritikken har blitt formulert på er ekstrem. Men, jeg reagerer litt på hvordan kritikk til showet har blitt håndtert i ulike forum og på Facebook. Med en gang noen kritiserer kommer folk med en gang og passer på at de som kritiserer skal kunne bevise hvorfor de er så mye flinkere en Maren. Man må jo ikke være flinkere en Maren for å kunne si noe om metodene som brukes? Maren har jo ikke monopol på hundetrening bare fordi hun er på NRK? Jeg syns det er litt kjedelig hvis vi må begrense oss til at "dette er bedre enn CM så da får vi jo bare la det være og være stille da, med mindre jeg får starta opp mitt eget tv-program på NRK". Maren har jo valgt å gå ut i offentligheten og fronte sine metoder og ikke legge til bakgrunn på hva som har blitt prøvd på hundene. Hun velger å prøve å påvirke hvordan folk oppdrar hundene sine og da er det jo helt ok at andre erfarne på området kritiserer metodene til Maren og ikke er enig i hva hun gjør. De har jo også utdanning og erfaring, de har jo rett til å ha en stemme. NAS kunne nok lagt det frem mye bedre, men at de ikke er enige i hva som blir vist og er åpne om det syns jeg er viktig. Da kan man (kanskje) få igang en offentlig debatt på hund om når ut til offentligheten og gjør oss alle litt smartere.

Jeg snoker ofte litt inne på denne tråden siden jeg har en 'problemhund' selv. Han sliter mye med angst og noe med utagering og vi har jobbet med atferdskonsulent i ett år nå. Endringene jeg ser i hunden min, måten jeg forstår utageringen hans på (han er ikke bøllete, han er redd), o.l. har vært helt nødvendig for at vi har kunne gjøre fremgang. Og stigma rundt problemhunder gjør at jeg ikke vil la meg filmes hvertfall. Jeg tenker at med hunder med skikkelig atferdsproblemer så er det vanskelig å filme og vise klipp. Det er ikke gøy å følge oss i ett år hvor vi holder på med bygging av selvtillit (nesearbeid og spor), styrke ro (ligge stille på seng) eller motbetinging. Når vi jobber med motbetinging står vi langt unna andre hunder og gir godbiter. Over lengre tid har vi gått nærmere og nærmere. Det er treigt. Det er kjedelig. Men det funker. Han kan nå hilse på folk, leke med hunder og vi kan ha besøk. Jeg må ofte ta valg for han og 'holde han litt i hånda' men han er en fungerende hund. Poenget er jo at det ikke finnes noen quick fix. Jeg tenker at fra Bølle til Bestevenn er et tv-program, ja, men at det burde legges mer fokus på hvordan prosessene har blitt forenkla og at folk ikke skal prøve dette hjemme selv med hunder som Iris uten støtte fra en erfaren person! Jeg har nå masse venner som sender meg melding med tips fra Bølle til Bestevenn. Det er kjedelig og sårende når vi har kommet så langt og plutselig vet alle bedre enn meg.