Hei. Jeg er en hundevandt kvinne, med stor interesse for å gi omplasserings dyr et trygt og verdig liv. Har hatt 2 hunder, 3 katter og 2 kaniner tidligere. April 2019 tok jeg imot et fantastisk individ på 6 år ved navn Tyson. Han er en omplasseringshund med to tidligere eiere. Fikk veldig lite informasjon om fortiden men fikk vite at dyrebeskyttelsen måtte gripe inn fra det første hjemmet. Grunnen til hjem nr 2 måtte omplassere han videre var tid. Det var det dem sa. Etter en kort stund etter å latt han bli bedre kjent med meg og sitt nye hjem. Han virket veldig utrygg på enkelte episoder i hverdagen. Fra en tid eller annen så klarte jeg, ikke med vilje å miste ting som f.eks. en sigarett, papir eller penner osv. Da begynte han å krype sammen og skjelve, så forsto veldig raskt at han har opplevd mye som ikke har hvert bra. Så tok 'baby steps' sakte og rolig, for at han skulle føle seg trygg. Det tok en stund (3-4 måneder). Vi har hvert på mange eventyr sammen; Båtturer, fisketurer, teltturer, toppturer, kajakkturer og ikke minst nærturer. Han elsker å ligge i telt. Og elsker også å komme smugene opp i fanget for å få kos. Han er som dvergpinschere flest; Hater kulde og fuktighet ? har brukt denne vinteren på å trene Tyson nye triks og finpusse lydigheten for å knytte båndet enda bedre. Etter 348 dager er han tryggere og viser ingen tegn til frykt eller usikkerhet.
Vi bor på fjellet, og det er masse muligheter for å snuse og utforske området rundt huset. Det er kjempe stas. Jeg som eier har interesse for astronomi, kunst, hunden min og friluftsliv.
