Söring

Vi har en alaska husky på snart 2 år. I sommer bygde vi en hundegård, og hun stortrivdes. Vi har pleid å ha henne der på dagtid når samboer har vært på jobb, og jeg har vært hjemme med vår hjertesyke datter som før sin første operasjon (for ca. 2 måneder siden) trengte en del oppfølging. Det har gått kjempefint. Etter dette, i ca. 2 måneder altså, så har jeg stort sett hatt bikkja inne mens samboer har vært på jobb. Innimellom pleier jeg å slippe henne ut når jeg f. Eks må vaske og løpe litt rundt mens minstemann ligger på lekematta på gulvet (vår husky er et stort surrehue, og jeg stoler ikke på at hun ikke tråkker på datteren min i lek med katta?). Men i det siste har hun begynte å pipe veldig når hun er i hundegården.. Ikke hele tiden, men plutselig kan hun stå lenge å pipe. Hun er en nervøs hund, og jeg syntes det er synd at hun plutselig virker missfornøyd med å være i hundegården. Vi har hatt et ønske om å anskaffe oss en hund til, men siden vi har tilbragt og kommer til å tilbringe mye tid på sykehuset (hvertfall det kommende året) holder det foreløpig med en. Når vår datter er innlagt på sykehuset bor hunden vår på en gård. En gård de løper fritt hele dagen, med mange andre hunder. Der har hun vært når vi har vært bortreist siden hun var valp, og hun elsker det. Det er dyrt å ha henne der, og vi hadde gått konkurs om vi skulle hatt to hunder der i flere uker om gangen. Jeg vil gjerne ha muligheten til å ha hunden vår noen timer i hundegård de dagene jeg ikke kan løpe rundt og følge med på både hund, katt og barn. Og hun pleide jo å trives... Hva kan vi gjøre for å få henne til å like å være der igjen? Det er en kjempefin hundegård med stor plass, og et isolert hundehus. Hun får rå mat hun kan kose seg med, tyggebein, leker og alt hun liker. Jeg skjønner at dette handler om at hun er alene, og helst vil ligge på sofaen inne. Når vi kommer for å hente henne ut så klikker det helt. Hun uler, piper, hopper og virker helt gal... Hun har aldri vært sånn her før, og jeg skjønner ikke hva det skyldes. Det har bare helt plutselig kommet etter at vi begynte å ha henne inne igjen. Hun har ingenting imot at vi drar ifra henne mens hun er inne, så jeg forstår ikke hva det er som har skjedd. Er det noen som har tips? Eller evt. måter vi kan gjøre det å være i hundegården til en koselig opplevelse igjen? Hun blir påvirket av ganske små hendelser, så jeg har mistanke om at noe har skjedd, men jeg vet ikke hva... Før så stortrivdes hun i bil, men når vi var ute å kjørte for et halvt år siden røk calipern og hun har etter dette vært overnervøs for å kjøre bil... Beklager rotete tekst.

Den har ikke vært til salgs på nettsiden dems før 23. Nov hvertfall, så jeg vet ikke hvordan du har fått tak i den før?

Haha! Nei altså, jeg har ikke peiling på hva som er galt med katten din ? Min katt var innekatt i 6 år, før han nå nylig ble utekatt. Den tiden han var innekatt gjorde han noe som minner meg om det du beskriver Min var riktignok understimulert, og trengte å lufte hodet litt for å bli litt normal, men det ser jo ikke ut til å være problemet hos din katt. Det er ikke så lett å forstå seg på disse søte små ?

Lansering av Nansen stick harness i dag, så jeg måtte jo selvfølgelig bestille en med en gang! ?‍♀️

Vi har en husky på 1,5 år som tilbringer mesteparten av tiden ute. Hun har fått skikkelig vinterpels, og ser ikke ut til å plages av kulda, enda? Jeg har aldri hatt hund boende mesteparten av tiden i hundegård før, og vet ikke om det er spesielle forhåndregler man bør ta nå som kulda begynner å krype innpå. Hun har jo polarhund i seg, så jeg vil tro at hun tåler godt med kulde, men vil det bli nødvendig å gjøre noe mer med tanke på det? Hun har isolert hundehus med halm inni. Jeg har tenkt på å spikre opp noen tøybiter sånn at det ikke blåser mot inngangen hennes, men jeg har ikke kommet så langt enda. Også lurer jeg på om det er greit å kjøpe varmedekken (langdistanse) til henne? Eller om det bare er helt bortkastet? Vi er ofte ute hele dager på vinteren, og jeg tenkte egentlig på om dette var noe hun kunne ha på mens vi hadde pauser f.eks? For å opprettholde varmen? Eller er jeg helt på bærtur?

Er det en utekatt?

Vår hund er 1,5 år. Vi har vel egentlig bestemt oss for at vi ikke orker valpeperioden igjen, men det frister samtidig litt å hente en liten en. Jeg tenker bare at det er lettere å "forme" en valp sånn vi vil ha den, enn å endre vaner hos en allerede voksen hund. Vi trenger en med mye energi og kaos i hodet, så hun eller han tåler, og går overens med vår næverende hund. ? Samtidig så er det fleste huskyer som omplasseres enten pensjonerte trekkhunder, trekkhunder som ikke liker å trekke, eller familiehunder som har bodd i byen og ikke har blitt introdusert for trekk, sånn jeg har fått inntrykk av. Og vi vil gjerne ha en som er like arbeidsglad som vår egen.. Derfor tenker jeg at det tryggeste er å gå for valp, men jeg vet ikke..

Vi hentet en omplasseringshund på Fredag som vi skulle ha på prøve. Vi fant ut ganske fort at det ikke var noen match for oss, og leverte henne tilbake allerede på Lørdag. Vi kunne nok ha brukt tid, og jobbet for å få det til å fungere, men vi tror nok det ville ha tatt lang tid, og ikke sikkert det hadde gått heller.. Vår hund lider av "Alt som beveger seg er morsomt - syndrom" som resulterer i voldsomme ADHD utbrudd, på en ikke-agressiv måte. Intimsone finnes ikke, og hun blir ekstremt overivrig blandt andre hunder. Jeg vil tro at dette går seg til etterhvert som den nye hunden blir "gammelt nytt", men omplasseringshunden vi hentet var helt motsatt. Hun hadde ingen interesse i vår hund, og hun satt lite pris på entusiasmen til vår hund. Et annet problem med omplasseringshunden var at hun ikke trivdes i hundegård. Hun ble destruktiv, og prøvde desperat å bite seg ut av inngjerdingen. Hun prøvde også å dytte ansiktet gjennom "gitteret" og det var tydelig at hun ikke trivdes der. Selskapet fra våres hund hjalp heller ikke på seperasjonsangstent til denne hunden. Vi er helt avhengig av at vi kan ha hundene i hundegården noen timer om dagen, og da er det vanskelig med en hund som absolutt ikke takler det. Så det vi egentlig lurer på nå, er om vi heller skal satse på en valp. En valp som fra starten av kan tilvenne seg vår hverdag, sånn som vår nåværende hund har. Hvordan tror dere det ville gått i forhold til hunden vi har nå, å hente en valp? Hun er verdens snilleste hund, og går fint overrens med små raser. Hun er veldig forsiktig med katten vår, og jeg tror ikke hun hadde behandlet valpen noe annerledes når hun hadde blitt vandt med den. Jeg vet at det er en stund til valpen kan bo i hundegård, men det er ikke noe problem å ha valpen inne.

I dag var vi å hentet omplasseringshunden vi skal ha på prøve en ukes tid. Hun er utrolig snill og rolig, og problemet er faktisk vår nåværende hund. Når jeg kom hjem med den nye hunden i dag tok jeg henne i bånd og tuslet en runde rundt hundegården for å se hvordan hunden vår reagerte. Hunden vår ble kjempeivrig mens den nye hunden ikke brydde seg noe særlig. Vi tok begge i bånd og gikk til hundeparken (20 minutters gåtur). Det gikk fint, men vi måtte holde litt avstand ellers ble det bare lek og tull. I hundegården gikk de utrolig godt sammen. De løp, og løp og løp, og lekte veldig bra sammen. På veien tilbake tok samboer begge sammen og med lik avstand på båndet. Det gikk helt suverent. Men et par ting vi ser kan bli en utfordring er : Vår nåværende hund er veldig «eiesyk». Ikke av den ekstreme typen, men hun er vandt til å være midtpunktet, og det merkes. Det første hun gjorde når vi satt begge hundegården var å nappe tak i vompølsa si (som hun hadde latt ligge igjen siden frokost), knurre, og løpe inn i hundehuset. Vi måtte derfor servere maten et nøytralt sted, og etter dette gikk det bra i hundegården bortsett fra at den nye hunden ble sittende fremfor porten og vente på at vi skulle åpne, mens hun løp rundt som en gal og bydde opp til lek. Med en gang vi begynner å klappe litt på den nye hunden skal hun også dytte den vekk så hun kan få kos istedenfor den. Hovedproblemet er at vår hund ikke klarer å roe seg. Uansett hvor mye vi sliter henne ut så er alltid andre hunder mere spennende enn å slappe av. Hun blir så veldig gira av andre hunder, og selvom de har tilbragt hele dagen sammen så er hun fortsatt kjempegira i nærheten av den andre, og det har gjort at vi har måttet sette henne ut igjen. Er det noen som vet hvordan vi kan roe henne ned rundt den nye hunden mens de er inne? Og hvordan kan vi gjøre så vår nåværende har lyst til å dele litt på hundegården? Til vanlig er hun veldig rolig inne, men hun klarer ikke å roe ned nå. Hun er helt loco.. Dette ble sikkert veldig rotete, men jeg håper dere forstår. Spør gjerne om noe er uklart.

Vi skal hente ny hund på Fredag som vi skal ha på prøve en ukes tid før vi bestemmer oss. Vi har fra før av en Alaska husky tipse på 1,5 år, og skal hente en til AH tipse på samme alder. Vår nåvænde hund bor mesteparten av tiden i hundegård. Hun er inne på dagtid, men sover ute om nettene i eget hundehus. Hunden vi skal hente er vandt med å bo inne. Hvordan bør jeg introdusere de for hverandre på best mulig måte? Vi har planlagt å ta de med til en hundepark, hvor første møte vil være. Hva tenker dere om det? Og er det evt. noe mer man bør tenke på? Og hvordan skal jeg venne en hund som har bodd inne, til å bo ute? Er det noe mer jeg bør tenke på i forhold til å få en ny hund i hus?