Takk for utfyllende og informative svar! Jeg må si meg enig i det dere beskriver om to-hunder-utfordringene, og minnene kommer sigende. Det er fort gjort å bare huske det positive når man begynner å se på linjer, oppdrettere, hunder, valpebilder m.m. Jeg har et vagt minne om at jeg lovte meg selv at jeg aldri mer skulle ha to hunder da jeg hadde det, men det har jeg selvsagt "glemt" når den perfekte kombinasjonen dukker opp Som flere av dere påpeker, så avhenger det nok mye av rasen og individene - to bestevenner er noe helt annet enn to kranglefanter som må tures og oppholdes hver for seg.
Nei, det blir nok noen runder til i tenkeboksen. Takk for gode svar!