Rufs

Siden jeg er ny på forumet så har jeg ikke skrevet ned noen mål for 2018 

Mål for 2019:

- Begynne med nosework (gå kurs!)

- Ta gullmerket i lydighet

(Opprykk får vi nok ikke da det er lyd i Junior. Da får vi heller være fornøyd med merke ? )

- Ta RLIII-tittelen 

- Kanskje starte agility igjen...

Men det aller viktigste målet er å få roet ned Junior; Han trenger ikke være så på hele tiden…

En jeg kjenner kjøpte seg en "jakt-labrador", 8 mnd gammel. Betalte 2000,- MER enn valpepris. Jeg reagerte først negativt på det (hadde liksom ikke forventet at oppdretter ville ta full valpepris + mer). Men så så jeg verdien med å få en hund som var kanskje litt trent, renslig og ferdig med valpetiden.

Det stemte jo ikke; hunden gjorde fra seg inne som den var valp. Overhode ikke trent på noen måte, og har panikk for å ligge i bur (Har nok blitt liggende i bur alt for mye i de første månedene av sitt liv). Ikke miljøtrent m.m.

Den hunden hadde i mine øyne tapt seg i verdi fra den var valp, da det var mye å "rette" opp i. 

Det skal nok noe til for at jeg betaler valpepris eller mer for en voksen hund. Da skal jeg vite mye (og godt) om hunden.

Men ingen dyr bør gis bort gratis (eller underpriset)

Men er det virkelig sånn at ENTEN har du en frisk LUA-dalmatiner, eller så har du en syk renraset dalmatiner?

Jeg har inntrykk av at dalmatinere er en frisk rase, som har få plager, og blir riktig så gamle... Er de virkelig så plaget med urinstein?

Hvordan var din første erfaring med å starte i en offisiell konkurranse? Hvilke hundesport var det? Var du godt forberedt? Var det en positiv opplevelse (til tross/på grunn av resultater)? Ble du motivert til å starte flere ganger osv

Min første start var for mange år siden med min første hund. Vi startet i LP etter at andre mente vi var klar. (Jeg trodde selv vi burde være mer "perfekt" før vi startet). Var skrekkelig nervøs, men dommeren gjorde min første erfaring med slike konkurranser til en veldig positiv opplevelse. Han var kjempehyggelig, og dermed slappet jeg mer av.

Det som var positivt var at jeg faktisk turde å starte, at dommeren var hyggelig, og at vi kom oss gjennom alle øvelsene. Dvs vi fikk sølvmerket, som jeg ble skrekkelig stolt av. (Andre blir ofte skuffet fordi de ikke fikk opprykk, men det brydde jeg meg ikke om at jeg ikke fikk).

Jeg erfarte at man måtte ikke være et super-hundemenneske for å starte. Man må ikke være perfekt for å prøve. Min første gang var heldigvis bra!

9 timer siden, Malamuten skrev:

du må gjerne mene det, men du kommer ikke med et eneste argument om hvorfor det i det hele tatt skal være et problem. Og å komme med en sånn utalelse,  uten noen begrunnelse og uttalt på såpass bastant vis,  altså ikke bare som din mening, men som om det var fakta. Og samtidig (mer enn)  hinte om at dette er fæle greier bare fordi noen spør om tips til om hvorvidt det er smart å ha fokus på dette i trening med en gang eller om man kan "slurve" fra start og ta detaljene senere. Etterfulgt av din, negativt ladde, personlige mening om folk som trener med valpene/unghundene sine. Som forøvrig ikke er relevant til denne tråde over hodet ettersom det hverken nevnes treningsmengde eller terping. Ikke en gang alder er nevnt konkret. Det er bare nevnt at det er smart å ha fokus på låste bein fra starten av.  Altså starten av trening på avstandskommandering,  ikke all trening. Ikke fra starten av hundens liv, nødvenigvis. Og det er rett og slett passe ufint. Spesielt når det ikke finnes et eneste problem med at en hund følger en godbit helt frivillig og fullstendig innenfor de rammer av hva som er fysisk mulig for hunden å gjennomføre. Også om man starter når den er 11 uker. Da bør du forvente å få svar, og noen liker å begrunne litt bedre hvorfor vi mener hva vi gjør. 

Jeg begynner mitt innlegg med : JEG MENER...

Hvordan du får dette til å bli "som om det var fakta", får gudene vite.

Du svarte på innlegget i denne tråden med  "Ville startet med en gang..." (som jeg er uenig i)

Jeg svarte på innlegget med at JEG MENER at man bør vente til valpen er eldre enn 11 uker. Og dette svarte jeg helt uten å sitere ditt eller andres innlegg, uten å skrive lange avhandlinger, påstå og bla, bla, bla om at du/dere tar feil! (For makan til bla, bla, bla. Du må slappe av. Dette var bare ett enkelt spørsmål fra IngridHW, som det selvfølgelig det finnes forskjellige meninger på)

Jeg har hørt rykter om at på dette forumet at her er det noen få (Malamuten?) som bestemmer hva som er riktig og hva som er feil å mene. Og nåde dem som mener noe annet enn dem". Og sannelig så stemte det! Jeg fikk erfare dette allerede på mitt første svar i dette forumet...

Akkurat nå, Malamuten skrev:

Asså? I en tråd om låste bein? Nå snakker vi trening, ikke ellers, og hvor lenge trener man liksom sitt og ligg med hunden pr dag liksom?  Dessuten så tvinger man de ikke til noe, vil de ikke, eller greier de det ikke så blir det ikke gjort, så enkelt er det. Nå er det vell dog lite avhengig av styrke hvorvidt de kan ha låste frem eller bakbein, men heller utførelsen av momentet. Man kan ikke forvente at en 4 mnd gammel valp greier å gå rett fra dekk og opp i sitt i en eksplosiv og perfekt bevegelse. Men det har igrunn lite med låste bein å gjøre, det er jo uansett så lenge man vil trene oppsitt. 

Nå ser man jo gjerne med en gang hva som er naturlig for hunden og kan ta hensyn til det om man ønsker. Om man ønsker å kjøre på sin egne foretrukkne måte så gjør vell ikke det heller noe for hunden, men man gjør det vanskeligere for seg selv og må regne med mer trening før det sitter uten hjelp og med større avstand. Det tar lengre tid å få inn muskelminne rett og slett siden hunden allerede har et mer foretrukket bevegelsesmønster. Men det er ikke vondt, det er ikke tyngre og det er ikke noe som helst negativt for hunden utover det trening generelt sett evt allerede måtte være. 

Og hva er problemet? At folk trener? At hunden liker det og blir med på det? Forventningene? Så lenge folk trener fint, ikke overtrener hunden og ikke lar evt skuffelse gå utover hunden så skjønner jeg ikke problemet. Urealistiske krav til(og nå mener jeg ikke forventninger, men krav og konsekvenser når disse kravene ikke oppnås) og straff av unge hunder derimot det er en uting. Heldigvis ser jeg ikke mye av det. Og om man trener så mye at hunden blir utslitt, men sånt får man jo bare igjen i negativ forstand så det kommer man jo ofte ikke særlig langt med for da gidder jo ikke hunden. Man kan trene inn det meste og komme langt med treningsøkter hvor alt mer eller mindre er kamuflert i lek. Det er ingen problem å komme langt og trene forholdsvis mye med unge hunder uten at det er noe verre for hunden enn en økt ballkasting eller kamplek jevnlig. At folk blir skuffa av urealistiske forventninger er jo stort sett deres eget problem.

???? Hva er det som går av deg?! Jeg skrev det jeg mener, og du er tydeligvis ikke enig. Fint, da er vi uenig om dette. Du trenger vel ikke lage en eviglang avhandling om det?! (PS dette gjelder innlæring av låste bein på en 11 uker (!) gammel valp). Du kan mene hva du vil. Og så kan du godta at andre mener noe helt annet enn deg

Jeg mener at en liten valp skal få lære seg sine naturlige bevegelser før man begynner å kreve "riktige" bevegelser. Små og unge hunder bør få sette seg, reise seg, og legge på den måten de vil.

Sånne bevegelser (f.eks oppsitt) krever styrke i muskler som de enda ikke har utviklet.

Hvordan skal du vite om hunden skal ha låste bakbein eller låste frembein når du enda ikke vet hva som er naturlig for hunden? Skal du velge ut fra hva ser fint/stilig ut? (enn å velge det som er naturlig for hunden)

Jeg syns mange krever ALT for mye av unge hunder; de blir så mye trent og terpet på, og er de ikke champion når de er 2 år, så blir hundefører skuffet  (sånn ut fra det man ser på sosiale media)