frktvertimot

Det tok litt tid før vi turde å skaffe oss hund igjen, men nå har vi en helt fantastisk sheltie gutt på 1,5 år. Ikke visste jeg at det å være hundeeiere kunne være så "enkelt" og bare gøy. ? En helt annen opplevelse denne gangen!

Er forsåvidt enig. Selv har jeg ikke bare hørt, men opplevd, siden vi kjøpte hund fra ovennevnte. Vi fikk en supernervøs valp. Både dyrlege og adferdsterapaut reagerte, de hadde aldri opplevd en så nervøs valp i den alderen. Oppdretter stilte seg helt uforstående til dette, og hadde aldri hørt om samme problem. Samtidig snakket jeg med eierene til flere kullsøsken, som opplevde det samme som oss, og som hadde gitt beskjed til oppdretter. Fikk senere høre at moren var blitt omplassert fordi hun var nervøs. Men oppdretter var som sagt helt uforståelig til engstelig valp, og hadde ikke hørt fra andre enn oss. Vi ble nødt til å kvitte oss med hunden før den fylte to år, da vi ikke fikk den bedre uansett hvor mye jobb vi la ned. Vi hadde barn i hus, og det ble for skummelt etterhvert.

Enig ang. Lønnelappen. Vi endte dessverre opp med å kjøpe derfra.

.

Er det noen som kan anbefale en god oppdretter på Shetland sheepdog på Vestlandet? Ønsker ikke oppdretter for langt vekk, da det er veldig viktig for oss og kunne hilse på oppdretter og hundene for og danne oss ett bilde. Vi fikk en veldig dårlig erfaring sist vi skaffet oss hund, hvor det i ettertid viste seg og være useriøst oppdrett, og mange i kullet med problemer. (Annen rase) Dette gjør at vi synes det er veldig skummelt og forsøke oss som hundeeiere igjen, men jo lengre tid det går, jo mer ønsker vi en firbent venn igjen. Men denne gangen vil vi være sikker på at det er en seriøs oppdretter, med hunder som er mentalt i orden.

Hvilke rettigheter har vi hvis vi leverer valpen tilbake? Har vi krav på å få noe penger igjen?

Jeg er så fortvilet! Vi har lenge tenkt på og skaffe oss en hund, lest og undersøkt masse om raser, og endte opp på finsk lapphund. Vi hentet oss en nydelig finsk lapphund jente når hun var 9 uker. Dette var fra en oppdretter som er godkjent av raseklubben. Hun ble veldig fort trygg på oss i familien, meg, mann og barn, men har hele veien vært veldig redd alle andre mennesker! Vi hadde min far på besøk (langveis fra) når hun var 11 uker, og hun brukte to hele dager på å tørre og gå bort og snuse på ham! Vi har sosialisert og miljøtrent, ut fra hennes premisser. Ingen har presset seg på henne, men folk som har hatt lyst til og hilse på har fått beskjed om å sette seg på huk, på god avstand, og se om hun har lyst til og komme bort og snuse på dem. Altså; helt opp til henne. Vi bor i ett borettslag, og treffer på mange naboer og folk, både når vi er ute for og tisse, og på tur. Her hjemme står hun og bjeffer og knurrer på alle som går forbi oss. Nå er hun blitt 14 uker, men er fortsatt like redd naboene, selv de hun ser daglig. På tur går hun ut av veien, og setter seg ned når vi møter noen. Der sitter hun til folkene er ute av syne, før hun kan bevege seg igjen. Kan gjerne begynne og bjeffe etter dem når de har passert, men nekter og gå noe sted før de er forsvunnet. Vi har barn, og når det har vært venner på besøk har hun bjeffet og knurret på dem ved hver minste bevegelse. Dette selv om barnet på besøk ikke har vært i nærheten av hunden, sitti rolig i sofaen el. Så fort det kommer en liten bevegelse, så blir valpen redd, og bjeffer/knurrer. Valper skal jo ikke være så redd, dette har jo vært i den tiden hun skulle vært trygg på alt og alle! Vi går på valpekurs, og kurslederen der har også sagt at vi har vært veldig uheldig, at valper ikke skal være slik, og at det eneste hun er bekymret for hos noen av valpene på kurset, er det at vår er så redd andre. Og finske lapphunder er jo ikke kjent for og være en redd rase. Nå vurderer vi adferdsterapaut rett og slett, for og få hjelp til og se på om dette er en oppgave vi kan klare, da dette er vår første hund og vi som sagt også har barn. Vi trenger hjelp til og få vite hva vi skal gjøre, hvor mye det vil kreve, og om det er noe vi kan få til! Men jeg er så fortvilet, dette var ikke slik vi så for oss og få en valp i hus. Vi har blitt veldig glad i henne, hun er en flott hund, tillitsfull til oss, lettlært (men rampete), nydelig rett og slett. Likevel føles det overveldende når jeg er så usikker på fremtiden! På den ene siden har jeg mest lyst til og levere henne tilbake til oppdretter, da jeg synes det er en skummel oppgave og ha en så redd valp, som skal bli trygg og god. Hva hvis vi misslykkes? Det at vi har barn gjør hele situasjonen mye vanskeligere synes jeg. På den annen side vil vi jo ikke gi opp en liten valp, som vi har blitt glad i! Hva kan vi gjøre? Er det håp for en valp som er så redd?

Jeg vet jo at valper tisser, ofte, men jeg lurer på om hun tisser for ofte? I dag har hun på 12 timer tisset 18 ganger. I løpet av disse 12 timene har hun sovet i alle fall 4 timer, og vært i buret i bilen i en halv time. Jeg er helt uerfaren med hunder, og aner ikke hva som er vanlig, men har lest en del om at det ikke er uvanlig med uvi. Derfor lurer jeg altså på hva som er "normalt". Rasen er finsk lapphund, hvis det er av betydning.

Dette er godt å høre!

Da blir det valp på oss også! Har vært i kontakt med en oppdretter, og det ser foreløpig ut som vi kan hente oss en nydelig liten finsk lapphund en gang før høstferien! Dette blir SÅ spennende! Vi har egentlig veldig lite erfaring med hund fra tidligere, så her leses det en hel mase!

Hei på dere! Vi skal skaffe oss valp, og er helt uerfarne, så det kommer nok til å komme mange rare spørsmål her fra etter hvert! Det jeg lurer på nå er; Vi bor i ett tre etasjes rekkehus. Stue/kjøkken, og der vi oppholder oss mest, er i andre etasje. Slik jeg forstår, så skal ikke valpen gå i trapper på x antall måneder (halvt år? Kanskje forskjellig fra rase til rase?), så vi må sette opp trappegrind. Utgangen er i første etasje. Hvordan skal vi gjøre det med dotrening da? Hvis vi tar valpen i å måtte på do, har vi sjanse til å løfte den opp, åpne trappegrind, gå ned en etasje, ut i gangen, og helt ut, før den gjør seg ferdig?

Takk for alle svar! Leser meg opp på alle raser som blir nevnt.

Det er fryktelig vanskelig dette her altså. Jeg har også sett en del på finsk lapphund, det er en jeg har falt litt for. Det er bare så vanskelig å vite hva som vil passe oss best! Er så redd for å velge feil!

Er det noen som vet om det er noen oppdrettere av finsk lapphund, som har valper eller planlgger kull?

For en nydelig hund du har! Akkurat dette med lyd og bjeffing er jeg litt "bekymret for" da det kommer til en sheltie, mye fordi vi bor i rekkehus. Ellers synes jeg dem er nydelige, og liker alt annet jeg leser om dem! (Bortsett fra røytingen , men den slipper man vel som regel ikke unna uansett ) Jeg får be min samboer lese litt mer om dem også. Jeg er litt redd han synes dem er litt for små. Jeg vil helst ha en hund som er middels til liten. Han vil helst ha stor til middels. Kanskje vi må se om det er noen utstillinger el. i nærheten i nørmeste fremtid, så vi kan få sett litt på noen annet enn på bilder også.

Takk for svar! Ja, jeg ser litt på den også nå, da jeg fikk tips om den ett annet sted også.

Takk for tips! Jeg skal lese litt om dem, og sette meg litt mer inn i dem.

Vi har i flere år vurdert å skaffe oss hund. Er fortsatt kun på vurderingsstadiet, men har kommet dit at vi har begynt å tenke på hvike raser som kunne passet inn hos oss. Ingen av oss har stor erfaring med hund. Begge hadde hund i oppveksten, men ingen er erfarne av den grunn, og vi har nok ikke de beste rollemodellene på godt hundehold noen av oss heller. Vi er en familie på 3, med ett barn på 10 år. Vi er ikke utpregede villmarkinger, vi går mest kortere turer, ikke mange timer over fjelltopp etter fjelltopp. Det kan jo kanskje komme seg, men vi får ta utganspunkt i dagens aktivitetsnivå tenker jeg, så en hund som krever veldig mye aktivitet er nok ikke det beste alternativet, selv om den selvfølgelig skal få turene sine! Aller helst kunne vi tenke oss og overta en unghund eller voksen hund, i stedenfor valp, men samtidig er vi litt skeptisk, da man aldri vet helt hva man får, og hvilke uvaner hunden har lagt til seg fra før. Vil den som skal kvitte seg med hunden være ærlig om hundens gemytt f.eks.? Det kan man jo aldri vite, men det er jo veldig viktig siden vi har barn. Vi har også en katt, som den må tolerere. Hunden skal brukes som selskapshund, men jeg har også lyst til å gå litt lydighetskurs med den. Kanskje forsøke oss på agility. Barnet vårt er over middels interessert i dyr, og jeg kunne også tenkt med at barnet kunne fått være med på kurs, og eventuelt forsøkt seg på agility med hunden også, så det bør være en hund som ett barn kan klare å håndtere. (Selvfølgelig med hjelp og veiledning.) Størrelse tenker vi middels, og pelsstell lite til middels. Hva slags hund kunne passet inn hos oss? Hvilken rase bør vi lese mer om? Og anbefaler dere erfarne førstegangs hundeeier og ta en voksen omplasseringshund, eller skaffe seg en valp? Noen som har tips og råd?