Jeg har aldri vært så usikker i mitt liv.
Omplasseringahubden vår på 8århar vært igjennom mye de 3 årene han har vært hos oss. Betennelse i bulspytt kjertel, uheldig kennelopphold som endte med 3 mnd sår behandling og vurdering av amputasjon. Diverse operasjoner for å ta ut det som viste seg å være godartet svulst.
Nå fikk vi svar fra legen. Irritable bowl syndrome med kronisk betennelse i tynntarmen. Han har kronisk diaré og oppkast.
Legen sier de kan behandle symptomene. Dvs oppkast og diaré, samt behandle betennelsen med antibiotika i ca 30dager. . Han må gå på daglig behandling resten av livet i form av syreregulerende til mage, bakterietildkudd til tarm, B12 sprøyter da tarmene ikke er i stand til å ta dette opp. Hunden vil få tilbakefall med opplast, diaré og smerter i buken. For dette får vi smertestillende og kvalmedempende
Attpåtil har han kraftig seperasjonsangst og er svært lettskremt. Kan finne på å glefse mot tilfeldige sykkellaget, barnevogner eller rullestoler. Han hoppet opp og glefset etter bestefar da han kom inn i huset uten å ringe på. Han hyler på natten for hver eneste lyd.
Grunnet nåværende sykdom må han på hydralisert fôr og dette blir en streng diet. Det finnes godbiter med disse kan gis Max 7stk per. 24-timer. Så avsløring av aggressive tendenser og seperasjonsangst er svært vanskelig. Han er matstyrt og motiveres ikke av ros eller leker.
Vi vurderer avlivning. Dyrelegen vil behandle. Der vi fikk hunden omplassert fra mener at hunden har fått nok og støtter ikke ny omplassering.
Vi føler oss som de verste eierne som vurderer avlivning av vår beste venn. Han kan få et liv med begrensninger. Angsten vi neppe bli bedre og vi er usikre på om aggresjonen vil utvikle seg. Vi ønsker ikke å holde en hund i live lengst mulig, og vente til han blir skikkelig syk før han får dø.
Trenger bare å høre hva andre ville gjort, evt lignende erfaringer.
Hilsen oss
