Karmolini

Takk for tips. Jeg skal sjekke de ut ?

Med fare for å bli skutt av moralpolitiet.. Jeg lurer på om det finnes en slags skole man kan sende hunden på for å bli trent opp til å bli en god familiehund. Altså ikke at jeg går på kurs, men at hunden er et sted over tid. Dette har ingenting med latskap å gjøre, kun tilfeldigheter. Jeg har en 1,5 år gammel labrador som var omplasseringshund med mye dårlige vaner. Jeg har hatt henne et år, men har ikke klart å roe ned de verste vanene nok før jeg plutselig ble veldig syk. Dette er altså ikke en «jeg fikk meg hund og trodde det skulle være enkelt»-situasjon - men en kjip situasjon for oss alle. Jeg vil så gjerne beholde den nydelige jenten min, men hun er ikke lydig nok til at jeg klarer å håndtere henne i hverdagen. Håper på seriøse svar. Jeg holder til i Bergen, men er villig til å sende henne av gårde hvis det betyr at jeg kan beholde henne i fremtiden.

Svar til Quest (gidder ikke quote alt): Jeg får en følelse her av at du har hoppet 3 meter inn i en konklusjon uten å vite noe som helst. Jeg kan også forstå hvorfor du gjør dette, da det finnes veldig mange der ute som absolutt ikke vet hva de gjør på. Så for å svare deg på et par ting: 1. Jeg er helt sikker på at hun får nok tur og mosjon. Jeg har god erfaring med hund, men ingen erfaring med hund og baby - derfor søker jeg råd. 2. Vi bruker ikke klikkertrening etter å ha "lest ingressen i 'Klikkertrenerens ABC'" (litt flåsete sagt av deg syns jeg) - vi har gått og går på kurs for å lære denne metoden av sertifisert hundetrener. 3. Jeg stenger henne aldri inne i buret i timevis for å bli kvitt problemet. Det er brukt som timeout, men etter tips fra andre postere her så skal vi prøve å sette henne ibånd et annet sted i huset heller og se om det har effekt. Vi MÅ roe henne ned uansett hva du mener om saken. Hun er fare for seg selv og andre når hun hadde disse raptusene. Jeg har selv blitt gul, blå og blodig av henne flere ganger. 4. Uten at jeg egentlig føler jeg trenger å "justify" dette for deg, men "buret" det er snakk om er hundens eget rom som er hele rommet under trappen. Det er stort, god "takhøyde" og plass til å sove, strekke seg, drikke/spise osv. Her liker hun seg godt, og velger ofte heller å sove der enn feks i sengen vår om natten og går ofte der for å ta seg en pause. Grunnen til at dette er hvor hun har blitt satt i timeout er fordi vi ønsket at hun skulle føle seg trygg. Forøvrig har hun tilgang til hele huset, får ligge i sofaen, i sengen vår osv så mye hun vil. Hun er en skikkelig kosejente. Svar til alle andre: Takk for tilbakemeldinger. Jeg ønsker helst ikke at denne tråden blir en diskusjon om bur eller ikke bur osv. Det finnes nok av de trådene der ute. Takk for tips om å trene litt med barnevogn uten barn - det skal vi teste. Kom gjerne med flere tips som er relevante.

Vil du begrunne denne påstanden med noen fakta kanskje? Vi kan dog prøve å ikke gjøre denne tråden om til en diskusjon om bur eller ei for der trenger jeg ikke råd.

Er usikker på hva du sikter til med denne kommentaren. Helst hold deg til topic hvis du skal svare

Hei. Ok, takk for tips. Da skal vi prøve det. Forøvrig vil jeg si at hun får mange og lange turer hver dag og mye hjernetrim både inne og ute. Det skal ikke stå på det ihvertfall.

Takk for godt svar. Vi prøver å sette henne i buret når hun har «raptus». Der roer hun seg raskt ned så det er greit. Det kan jo selvsagt være mine raging hormones som krisemaksimerer alt, men jeg ser for meg meg på trilletur med baby og hund og hun får raptus og jeg mister kontroll. Føler ihvertfall veldig at vi rett og slett trenger hjelp.

Hei. Vi overtok en labrador-tispe i oktober 2017. Da var hun 5mnd gammel. Forrige eier som hadde hatt henne fra 8 uker var en eldre dame med helseproblemer og det viste seg at hunden ikke hadde fått noe lydighetstrening eller båndtrening. Vi har jobbet hardt med henne siden den gang, og kommet ganske langt, men fremdeles så langt fra å ha en trygg og god hund. Hun får «klikkebyger» hvor hun bare løper rundt med rumpen helt nede i gulvet og krasjer i møbler og folk. Vi har ingen kontroll på henne da, og det virker som at hun mister kontroll selv. I tillegg kan ingen andre passe henne, da hun blir veldig utagerende, ødelegger ting og biter (dette har hun aldri gjort og gjør aldri mot oss). Vi går for tiden på lydighetskurs med klikker for å lære oss og henne å kunne gå fint i bånd, og noe av det hjelper, men ikke «raskt nok» for oss. Utfordringen her er at vi har veldig lite tid, da vi fant ut at jeg er gravid så snart kommer det en baby in the mix. Slik som tingene er nå så stoler jeg ikke på hunden til å kunne være i samme rom som en baby engang. Og det knuser hjertet mitt å tenke at vi kanskje må gi henne fra oss. Så, til spørsmålet: er det noen som har tips eller erfaringer? Finnes det for eksempel hundetrenere som kan «overta» hunden og hjelpe oss med henne? Vi bor i Bergen. Håper på saklige svar og jeg kan godt utdype mer om hva vi gjør/ikke gjør osv.