Problem 1
Jeg ville definitivt begrense bevegelsesfriheten hans. Det beste er et rom uten vinduer, evt et stort bur. Jeg hjalp en annen hund med seperasjonsangst, denne hunden begynte å gnage på dørkarmen. Vi bygde et stort bur inne i et rom, med et vanlig metallbur som "sluse". Vi brukte kompostgrinder, og buret er høyt nok til at et menneske kan stå oppreist inni. Favorittplassen er å ligge på toppen av det vanlige buret, hvor vi har plassert en madrass. Gulvarealet er ca 4 ganger grunnflaten på buret.
Når hunden har et trygt sted hvor han ikke kan skade seg selv, eller leiligheten bør dere begynne å trene han på å være alene. Bjeffing med "pause" er ofte bjeffing om oppmerksomhet. Hunden bjeffer, og så lytter han for å høre om tiltaket har effekt. Det er viktig at dere aldri kommer når han bjeffer. Og husk i vente lenge nok, ikke kom styrtende inn med ros og kos hvis han bare har tatt en pustepause.
For at hunden ikke skal kjede seg alene anbefaler jeg at dere gir han en oppgave å holde på med mens dere er borte. Dette er også en god test på om oppførselen skyldes angst, eller om han bare kjeder seg. Kong er trygt og populært for de fleste hunder. Legg noen biter tørrfor nederst, fyll på med våtfor, kattemat, leverpostei eller lignende, og frys. Gi hunden kong i oppholdsrommet mens dere er hjemme, gjør dette til verdens beste sted! å være. Så forlater dere han gradvis, først til et annet rom, så ut på gangen, osv. Lengre unna og lengre tid hver gang. Ikke gjør noe stort nummer av at dere kommer og går. Hvis hunden vanligvis elsker mat, men ikke vil spise når dere er borte, er det et tegn på at han er veldig ukomfortabel og redd. Da må dere ta hensyn til det når dere trener han på å være alene.
Problem 2
Ikke la han sitte i vinduskarmen. Gi han en annen hobby, feks godbitsøk eller triks som dere kan trene sammen. Gi han en plass i stua hvor han kan ligge å hvile. Mange hunder trenger hjelp til å lære å slappe av, hvis deres hund er slik at han alltid på følge med i vinduet eller løpe rundt så kan dere rett og slett øve på å slappe av. Sett han i bånd/ sele, og tramp på båndet så det blir akkurat så langt at hunden kan stå, sitte eller ligge - men ikke bevege seg rundt. Så venter dere. Valper og hunder som er vant til at det alltid skal skje noe kan bli veldig frustrerte. Bare ignorer og vent. Hvis hunden biter i stykker båndet bytt til kjetting. Når hunden har roet seg ned, slipper dere den løs. Roet seg kan bety at han sitter, eller at han ligger helt flatt på siden med lukkede øyne. Krev mer etterhvert som han blir flinkere. Målet er at hunden skal tilpasse seg dere: når dere sitter på sofaen eller på trikken, bør hunden slå seg til ro. Alt dette er selvfølgelig avhengig av at hunden får nok aktivitet ellers i livet.
Selve bjeffingen er vanskelig... Som nevnt av alle er dette i stor grad noe hunden er født med, og vanskelig å trene bort. For noen hjelper det å lære hunden å trene på kommando: da blir hunden noen ganger mer bevisst sin egen bjeffing. Det kan også være greit å prøve å ufarliggjøre lyder, feks trene på ringeklokka eller skritt ved døre på en kontrollert måte. Hold hundens oppmerksomhet, feks med godbiter, og belønn hunden hvis den holder fokus på deg/ godbit selv når det er lyd.
Problem 3
Ikke la han hilse på andre hunder. Det er en uting. Du hilser vel heller ikke på alle mennesker du passerer på gaten? Når andre nærmer seg med sin hund sier du "han har veldig veldig smittsom hundepest!"
Problem 4
Se punkt 3. Jeg syns forøvrig dere bør unngå hund i senga. Ikke la hunden sutre seg til sengeplass, vær tålmodig og ikke gi opp. Hvis hunden slår seg helt vrang, kan det hjelpe å sette hunden i bilen (OBS kun hvis temperaturen er ok). Husk at dere må ta vare på dere selv og deres forhold også.