Malen

Takk for svar ? Da tar vi treningen tilbake noen hakk, og jobber videre derfra.

Vi har trent myye passering de siste månedene, og hadde virkelig kommet kjempelangt. Fra å bjeffe og gjøre utfall mot folk og hunder på tur, kunne vi passere på gangveier uten problem så lenge jeg så de vi skulle passere først, og fikk jobbet henne inn. Men så kom løpetid nr 2 ? Det er nå 5 uker siden løpetiden begynte, så vet ikke om det har noe å si at det er såppass kort tid siden, men uti løpetiden og nå i etterkant har hun begynt å reagere voldsomt på hunder på tur igjen. Vil nesten si vi er tilnærmet helt tilbake til start. Å passere folk er ikke noe problem, de ser hun såvidt på, og kommer inn for å få godbit. Så hun har tydeligvis beholdt assosiasjonen med at å møte folk ute = godbit. Å passere hunder i bånd er kjempevanskelig. Hun drar og bjeffer, selv om jeg jobber inn kontakten på forhånd, går i så lang bue som mulig eller setter henne ned. Jeg prøver å bare ta henne med forbi men er utfordrende på gangveier som i tillegg er smalere pga snøen. Når hun møter hunder løs er det ikke noe problem, hun hilser, leker litt og går videre. Men dette skjer veldig sjeldent om dagen. På trening er det mye enklere, både på fellestreninger og når vi f eks trener på å gå i byen, da er det akkurat som hun er i en annen modus, og vet at hun skal gå på siden og holde kontakt, uansett hva vi møter på. Er det noen som har noen tips? Sitter det fortsatt i etter løpetiden så det vil bedre seg etterhvert, eller må vi rett og slett begynne treningen helt på nytt?

Trenger noen tips til hvordan man jobber mot bjeffing inne? Vår ESS-tispe er snart ett år og føler ikke vi kommer noen vei med bjeffingen. Hun bjeffer i forskjellige situasjoner men ikke nødvendigvis for å varsle sånn jeg tolker det. Hun går gjerne opp i gangen og bjeffer der, men ikke på noe spesielt. Føler egentlig det er mest mas om at noe skal skje. Når det gjelder daglig aktivitet føler jeg at hun får det hun trenger, hun får gode turer daglig, ofte løs i skogen, noen ganger trener vi i byen/ved butikken og trener ellers søk/annen trening inne eller ute. I forhold til selve bjeffingen gjør vi dette: - prøver å være i forkant. Er obs på situasjoner der bjeffingen kan begynne (f eks ser hun ofte opp mot gangen før hun reiser seg for å bjeffe, og da prøver vi å være på når det skjer) og prøver å gi henne noe annet å gjøre. Fungerer i en viss grad, men føler at det har ført litt til en forventning om at noe skal skje. Vi må være veldig på og hele tiden gi nye kommandoer/aktivisere henne. - trener på "gå på plassen din". Hun forstår hva kommandoen betyr og går i senga si og legger seg, noen ganger ligger hun fem sekunder før hun spretter opp, noen ganger ett minutt og noen ganger blir hun liggende og sovner. Vi belønner med belønningord og godbit. Dilemma her: i dag for eksempel viste hun tegn til å skulle begynne med bjeffingen. Ga henne beskjed om å gå på plassen, noe hun gjorde, belønnet med belønningsord og godbit. Fortsatte med å kaste godbit mellom labbene hennes når hun slappet av, ellers hadde hun reist seg igjen. Hun løfter hodet og ser på meg, og hver gang hun legger seg ned igjen belønner jeg. Men så begynner hun å bjeffe i senga, slik jeg tolker det fordi hun blir utålmodig på godbiter. Ignorerer, men da blir bjeffingen mer og mer høylydt og gjennomtrengende. Tok bort godbitene og gikk vekk, men føler da at hun ikke fikk lov å lykkes. Hva kan man heller gjøre i en sånn situasjon? - ignorerer bjeffingen og finner på noe som er "kulere". F eks hvis hun går opp eller rundt og bjeffer går vi unna og "tuller", slik at det er mer stas å komme til oss enn å stå og bjeffe. Men dette hjelper henne vel heller ikke til å lære å slappe av og være rolig inne, og det er jo det vi ønsker. Så, er det noen som har noen tips til hva vi kan gjøre annerledes eller har noen kommentarer til de tingene vi allerede gjør?

Takk for svar, det er det vi har tenkt litt.. Kanskje hun rett og slett var for ung da vi begynte. Ja vi pleier å ha på radio, hun er generelt roligere med den på, også når vi er hjemme. Desverre bor vi på et sted med en del lyder, både fra veien og fra mange unger i nabolaget. Det får vi ikke gjort noe med, men vi prøver å øve på tidspunkt det er så rolig som mulig rundt her. Og etter tur med hjernetrim, da hun pleier å flate ut på gulvet umiddelbart når vi er hjemme.. Prøvde å dele opp innlegget ditt for å svare på spørsmålene men det ble bare surr, så skal prøve å svare på alt her. Vi har prøvd å gå ganske lang tur i skogen, legge inn litt trening der. Det du skriver om å være inne lenge nok til at hun får roet seg, det er noe jeg føler vi kan gjøre bedre, så takk for det tipset! Det skal vi absolutt tenke mer på. Når vi går fra får hun alltid noe godt, ofte kong med nye fryst digg i som hun pleier å kaste seg over. Den ligger mer eller mindre urørt, men vi ser faktisk på kamera at hun er innom den med jevne mellomrom og sleiker litt på den. Angående lyden.. Jeg synes det er litt vanskelig å vite, jeg.. Det er jo lyd liksom, begynner med bjeffing, som jeg tenker at vi kan overse og ikke gi henne noe respons på. En gang gikk det over til en type uling, da gikk vi inn igjen men uten å gi noe stor oppmerksomhet til det. Så hvordan skiller vi mellom medlidenhet og redsel utifra lyden? Vi driver og øver på ligg og bli, og er blitt ganske trygge på den. Hun ligger mens vi tar oss en runde i stua, en tur opp og ned trappa, går unna og står med ryggen til. Men vi har faktisk aldri prøvd å gå ut, det kan vi jo absolutt prøve! De siste spørsmålene dine tenker jeg er vår største utfordring akkurat nå. Vi vil så gjerne at det skal gå, og jeg ser absolutt ikke bort fra at vi sender ut en type usikkerhet/stress som hun plukker opp, selv om vi prøver å fremstå som rolige. Jeg er usikker på om det er lurt å vente lenger eller om det kan bli vanskeligere senere hvis vi ikke trener på det nå.. Hun er skikkelig matglad da, så jeg tenker at å trene når hun f eks får middagen sin kan være lurt. Vanligvis bjeffer hun mens jeg er i dusjen, men da jeg strødde middagen utover stuegulvet hørte jeg ikke et pip før hun var ferdig å spise. Da kom bjeffingen, men da var det sånn "herregud så kjip du er som er på badet uten meg"-bjeffing.

Får begynne med å si at jeg har lest gjennom alle trådene på dette forumet som handler om alenetrening, men nå tror jeg at jeg må krype til korset og be om noen råd selv.. Valpen vår er nå litt over fire måneder og vi sliter med denne alenetreningen. Vi begynte tidlig, med å gå ut og inn av rommet, begynte med å gå ut døra noen sekunder men det ble vanskelig å øke fordi hun fort begynte å ule. Opplevde at det ble så mye stress rundt det så vi tok rett og slett en pause fra treningen for en månedes tid siden. Forventer absolutt ikke at hun skal mestre å være alene over lenger tid enda, og vi har mulighet til å ha henne i bil i en garasjekjeller på dagtid så det er ikke noe hast sånn sett. Hun liker seg godt i bilen, og sover der store deler av dagen. Hun synes altså det er helt greit at vi går fra henne når hun sitter i bilen. Hun har også vært med meg på jobb noen dager, og jeg har da måttet gå fra henne på kontoret, noe hun heller ikke reagerer noe særlig på, det var litt bjeffing som ga seg etter fem sekunder, så sov hun til jeg kom tilbake. I og med at det går bedre andre steder enn hjemme lurer jeg på om det er noe vi burde legge til rette for hjemme? Vi har et hus med mye trapper, så tenker det kanskje oppleves som uoversiktlig. Vi har laget et hunderom der vi har tatt av døra og satt på grind. Der har hun stort åpent bur, noen leker og tepper. Lurer på om det hadde vært bedre å sette på igjen døra slik at hun ikke kan se ned i stua og kjøkkenet? Får da følelsen av at vi "stenger henne inne", men jeg er usikker på om det oppleves slik av henne, eller om det rett og slett blir tryggere? Ett alternativ er å rett og slett vente. Vi skal ha tre uker ferie sammen i juli, og ser for oss at vi da kan bruke mye tid på å trene. Samtidig er jeg redd for å vente for lenge. Etter planen skal vi være mye på hytta disse ukene så jeg vet ikke om det uansett ikke blir det samme å trene der hvis problemet er å være alene hjemme i huset. I det siste, egentlig bare i løpet av denne uka her, synes jeg det har vært bittelitt forbedring. Nå har jeg flere ganger gått fra stua og inn på kjøkkenet uten at hun trenger å reise seg og løpe etter. Skal være alene med henne i helga og ser at det kan bli litt utfordrende når jeg f eks skal ta en dusj. Tenker jeg finner løsninger, for eksempel sprer frokosten utover badegulvet mens jeg dusjer, men det hadde vært utrolig godt hvis hun kunne være i stua uten å vandre stressa rundt og bjeffe i korte perioder. Er ikke akkurat et alternativ å ha henne i bilen mens jeg handler om dagen heller

Smart, det kunne vi prøvd. Vi har en sånn lav balje ute som vi fyller med vann som hun vasser i så kunne prøvd å ta inn den. Den øverste har vi, den synes hun er supermorsom å plukke opp og slenge rundt seg så vannet spruter ? Den nederste ser jo genial ut! Den tror jeg absolutt kunne funka! Skal prøve en sånn. Takk for alle svar! Her hjemme har vi funnet en løsning da. Når vi setter vannkoppen i andre trinnet i trappa velter hun den ikke og plukker den faktisk ikke opp. Setter frambeina opp på det nederste trinnet og drikker og går ned igjen ☺

Vi har prøvd noe lignende de to første, og de snudde hun. Automat var ikke dumt! Jeg tror vi måtte prøvd å få tak i noe som kan skrus fast, men det kan man sikkert finne

Vi sliter med å kunne ha vannkoppen tilgjengelig for valpen hele tiden. Hun drikker, så tar hun koppen og snur den opp ned eller legger poten på og velter den. Vi har prøvd med vannkopp i stål, "gummi" og også tung keramikk, men alt ble snudd på hodet. Frem til nå har vi valgt å tilby henne vann OFTE og så sette det opp, men nå som det er blitt såppass varmt kjenner jeg på at det hadde føltes mye bedre og tryggere å kunne ha vannet tilgjengelig absolutt hele tiden. Noen som har noe tips til noe sånt? Finnes det noen vannkopper som er vanskelige for dem å få tak på med munnen eller snu med poten? Vi er jo også midt i alenetreningen og hvis hun etterhvert skal være alene mer enn en halvtime må man jo vite at hun får drukket noe.

Takk for godt svar! Skal absolutt prøve tipsene dine ? Er så redd hun skal få separasjonsangst hvis vi går for fort fram, men vi filmer henne jo så vi vet hvordan hun har det. Hadde jo vært veldig godt å se at hun legger seg og hviler mens vi er borte!

Jeg synes den alene hjemme-treninga er vanskelig.. Fordi vi har trapper med åpne trinn har vi grinder både oppover og nedover, så hun er blitt vant til at vi går fra henne for å hente noe f eks. Vi har også gitt henne maten i en kong, og gått helt fra henne, og da er hun så opptatt av kongen at hun ikke enser at vi går. MEN, jeg er så redd for hva som skjer når hun er ferdig med kongen.. Vi filmer henne så vi ser at hun har det bra, så går vi tilbake når vi ser hun er ferdig, men før hun begynner å savne oss for mye. Jeg kjenner at terskelen for å prøve å være borte lenger er veldig høy. Samtidig er hun veldig tøff, og det er egentlig ingen grunn til å vente eller utsette alene hjemme-treninga mer. Jeg har lest litt rundt her på forumet og fått en del tips, men jeg tror det er hos meg det stopper. Jeg lurer på om hun faktisk ikke vet at vi har gått når hun er så opptatt av kongen sin? Det virker litt rart at hun ikke skal vite at hun er alene, men.. Og hva gjør man egentlig når man skal prøve å være borte lenger, og man ser på kamera at hun blir redd? Tenker at hvis man skynder seg hjem for å "redde" henne, bygger man bare oppunder frykten hennes, og bekrefter at det er farlig å være alene hjemme.. Eller?

Vi har valp på 9 uker. Jeg og samboer er begge vant med hund men dette er vår første valp. Koser oss veldig med valpetida men det er mye jobb også Nettene er egentlig greie. Hun bruker litt tid på å komme til ro men sover mer eller mindre hele natta. Det som er den største utfordringen for oss er den valpebitinga. Vi var forberedt på det, men ikke hyppigheten og at hun faktisk biter oss til blods. Hun reagerer heller ikke på at vi sier au, eller at vi gjør oss "kjedelige" når hun biter. Ingen leker er mer spennende å bite i enn hender og føtter. Prøvde å ikke stresse med det og tenke at det går over men må innrømme at det er frustrerende å ikke kunne bevege seg over gulvet uten å få spisse valpetenner rett i ankelen. Ellers er hun helt herlig

Takk for svar! Det var godt å høre. Har tenkt nøye gjennom alle aspekter rundt den første tiden føler jeg, men ble plutselig kjempebekymret for at vi hadde tenkt helt feil med tanke på å la den være hjemme sammen med noen andre enn oss. Tenker vel at det må være bedre og mindre stressende for den enn å sitte i en bil.. Merker stresset over ansvaret det er å få valp kommer mer og mer nå som det nærmer seg, uansett hvor godt forberedt vi er. Kan vi ta den med på hytta helga etter vi har fått den? Da har den vært hos oss i to dager. Har egentlig tenkt at det beste for den er å være hjemme med oss, men ser flere sier at så lenge vi er sammen med den hele tiden har det ikke noe å si?

Jeg og samboer får endelig valpen vår om noen uker! Dette har vi ventet på i mange år og nå er endelig jobb- og bosituasjon stablit og i orden. Vi gleder oss! Jeg lurer likevel på noen ting. Etter planen skulle vi være hjemme så lenge som mulig, men nå ser det ut som at vi selv kun får vært hjemme de første 2-3 ukene. Etter dette kommer min bror og bor hos oss så lenge det trengs, og han er da hjemme her hele dagen så valpen vil ikke bli alene før den er klar. Han vil bo hos oss fra en stund før vi skal tilbake på jobb så han og valpen vil bli godt kjent. Vi vil også da jobbe korte dager, og blir aldri borte mer enn 6 timer. De timene er hun da sammen med min bror. Men hvor negativt er det at det ikke er vi selv som er hjemme med den etter de første ukene? Har dette noe å si? Samboer har mulighet til å ha med valpen i bilen og lufte den flere ganger i løpet av dagen. Men det er kanskje bedre for valpen å være hjemme sammen med min bror?