leolover

Heisann. Har bestemt meg for å skaffe meg en ny hund, etter at den siste jeg hadde gikk bort i fjor.. Familien hadde rottweiler da jeg var liten, og har alltid elsket rasen. Vurderer denne sterkt nå, i og med at jeg har lyst til å drive med både litt lydighet og sportrening. Jeg er imidlertid glad i skog, fjell og mark, og prøver å komme meg ut på noen kortere og litt lengre teltturer med litt vandring inkludert. Lurer i den anledning på om det er noen som har erfaring med å ha med en rottweiler hannhund, i øvre sjikt på vekt, på tur som kløvhund i opptil en uke (gå kanskje alt fra 5 til 12 mil, avhengig av rute), forutsatt god helse? :)

Kanskje et litt rart spørsmål, men jeg lurer på om hunden min får gjennomsnittlig lite eller mye kos. Så jeg lurer derfor på hvor mange minutter/ timer kos du gir hunden din om dagen? Jeg har en chihuahua og jeg vil tippe at jeg koser med han til sammen 1,5 t i døgnet (dette inkluderer ikke lek eller turer, bare kos). Er det passe?

Hmmm... Ja, det har jeg tenkt litt på selv også. Det var nok litt i overkant ivrig å si 150g; han spiser nok inntil 100g pr. dag. Men det er jo altså som hovedregel slik at han gjør det hver dag (altså opp igjennom livet sitt har han i snitt spist 100 g kjøtt per dag). Han er jo på ingen måte overvektig, og jeg tenker at det kan skyldes at rent kjøtt ikke er like næringsrikt som div fôrtyper som er tilsatt diverse næringsstoffer (for dersom han spiser tørrfor så spiser han mye mindre). MEN: jeg kan jo oppdatere med å si at jeg har kjørt en hard linje noen dager her nå, og de to siste dagene har matlysten økt. Han har fått tilbud om hundemat eller ingen mat, og etter noen dager valgte han hundemat Jeg har kjøpt Alpha Spirit våtför og nå har han spist det i to dager. Jeg bruker også en annen hund som motivator; dersom han nå ikke spiser dette selv, så tar jo den andre hunden det. Alt i alt, så ser det lyst ut

Tusen takk for svar, Midas. Mange gode tips her. Hvis han ikke vil spise så prøver jeg alltid å gi han maten gjennom lek. Både gjennom å trene på det han kan av lydighet, og også gjennom at jeg gjemmer små matbiter rundt i huset eller i gresset ute som han kan leite etter. Som regel har det gjort susen dersom jeg har hatt kjøtt å tilby han, men nå de siste ukene så har interessen vært varierende.. Han har også flere sånne hodebryleker, og de synes han er kjempemorsomme, men hvis maten ikke er spennende nok, så gidder han ikke de heller.. Når det gjelder å spise fra hånden min, så er det også noe som tidvis synes å motivere matlysten, men heller ikke dette har gjort susen.. Men ja, det er nok noe i det du sier om at jeg må prøve å gjøre det til en litt mer spennende greie dette med mat.. Jeg skal surfe litt rundt og se om jeg ikke kan motbevise det gamle ordtaket med gamle hunder og nye triks..

Jeg veide han i går og da veide han 2,9kg. Det er egentlig perfekt vekt for han. Han har i det siste hatt litt jojo-vekt (svinger mellom 2,6 og 2,9kg), men det er fordi jeg sliter med å få han til å spise da.. Den ene dagen så er han helt med på mat (da gjerne gjennom lek) og kan spise to-tre mål om dagen, mens den neste dagen så vil han ikke ha det jeg tilbyr uansett hva det er.. Hvis han får det samme to dager på rad, så kan man banne på at han ikke skal ha det andre dagen. Og det må være helt ferskt. ..blir dyrt å holde ferskt kjøtt daglig til en hund som spiser rundt 100-150g om dagen.. Nå er det rundt 30 timer siden han spiste sist.. Han har to typer tørrfor tilgjengelig (som byttes annenhver dag, siden han jo aldri spiser det), og det var nettopp kjøtt her til han (som jeg har tatt bort igjen nå). Har prøvd alt som selges på dyrebutikker..

Jo, det kunne det jo vært, men jeg var hos veterinæren i romjulen og trakk tenner og tok tannstein samt at veterinæren i går så på tennene, så det er nok ikke der det ligger... ..og han har fortsatt de fleste tennene i behold slik at han kan tygge. De som er der sitter godt.. Ingen vondt lukt fra munnen..

Hei. Jeg har en liten hund på snart 13 år som er ekstremt matlei. De første årene i livet sitt så spiste han som en "vanlig" hund (tørrfor og våtfor), men han ble stadig vanskeligere i matveien (i etterpåklokskapens navn, så har vi nok bidratt til det litt selv også) og i dag står jeg her med kyllingfilet i den ene hånden og entrecote i den andre og han vil ikke ha noe av det.. Inntil de siste ukene så har rent kjøtt vært greit, men nå er han lei det også.. Jeg var hos veterinæren i går og det var ingenting fysisk galt med han (annet enn at han eldes). Men han er ved god helse til å være 13 år; lite smerter og ingen sykdommer. Jeg trenger tydeligvis å pimpe opp maten hans - kravstor herremann som han er. Og jeg lurer i anledningen på om det er noen som har noen tips til noe som kan pirre smaksløkene hans?

Hei folkens. Malamuten; ja, jeg var nok litt upresis i den innledende beskrivelsen av situasjonen.. Han ligger ikke og stirrer på døren i flere måneder, men i noen dager - til han skjønner at jeg ikke kommer tilbake, antar jeg. Deretter har han det jo bra. Som det påpekes så tilpasser han seg godt til situasjonen. Men han er annerledes når jeg ikke er der, sier mamma. patricia: det var nok upresist å skrive "naturlig og greit" også. Jeg husker ikke nøyaktig hvilke ord veterinæren brukte, men det var i alle fall i de baner av at de (også her) tilpasser seg greit til å miste synet. Og jeg husker veldig spesifikt at han sa at hunden heller ikke utviklet noen psykiske problemer av det. I forhold til det med kollektivet, så er det i og for seg et greit lokale, med god plass, så det skulle i utgangspunktet ikke være noe i veien med arealene. Ellers, tusen takk for gode råd, folkens. Jeg har en åpen togbillett om et par uker, så skal jeg vurdere det, og studere Leo, nøye frem til det. Jeg tror han blir her hos meg.

Hei. Tusen takk for svar - det verdsettes! Ja, jeg tenker at det nok har litt å si at han kjenner omgivelsene hjemme hos mamma bedre. Men han er altså ikke helt blind enda; i dagslyset så klarer han å se litt foreløpig, og i mørket kan han fortsatt skimte former og lys/ skygge - så han har orientert seg rundt her jeg bor og i hjemmet. Han har også vært her før når synet hans var bedre. Jeg var hos veterinær i romjulen og han forsikret meg om at hunder ikke får noen psykiske problemer av å bli blinde på sine eldre dager; det er naturlig og greit for dem, kunne han fortelle. Men han sa også at jeg skulle sørge for å gå opp en fast runde nå som han ennå har syn, og det har jeg gjort. En kort grei runde i parken (som ligger rett utenfor døren min, bokstavelig talt). Det er 8 timer med tog mellom oss dersom jeg skal la han være hos mamma, så jeg får ikke reist på besøk og hilst på han.. Og i den forbindelse så er det et poeng at han ikke har reist frem og tilbake hver uke eller hver mnd, typ, men at han har vært noen måneder hos meg og så noen mnd hos mamma. Så vidt jeg vet er hunder knyttet til mennesker, og ikke steder (versus katter som er stedsbundne)? Men jeg hører det dere sier, og tar det til etterretning. For meg ligger løsningen i å finne ut om han sover fordi han finner roen (,og er gammel,) når han er med meg; han er "at peace" liksom - eller om det er fordi han føler seg begrenset her. Her kan også da sies at når jeg besøker min mor og f.eks. skal i butikken eller av andre grunner skal ut - og da i forlengelsen ordner meg og gjør forberedelser til å gå ut; så hopper Leo alltid oppi hundevesken sin fordi han vil være med. Han blir genuint stressa for at jeg skal dra fra han og ikke komme tilbake. Og mens jeg er borte så pleier han bare å ligge å se på døra og vente på at jeg skal komme tilbake.. Skal jeg fortsatt reise hjem til mor med han?

Hei. Jeg har en senior hund av rasen chihuahua som nå er 12,5 år. Han har vært hos meg hele livet sitt. Mamma bor der hun alltid har bodd og der Leo har bodd store deler av livet sitt. Nå bor jeg i en annen by langt unna, og hunden har de siste årene vært hos meg i perioder og hos mamma i perioder. Nå begynner han å bli sliten; han har gikt i beina og de låser seg/ blir stive hvis han ikke beveger seg nok. Han er nesten blind. Men ellers er han ved god helse. Problemet mitt er dette: han er veldig stilleliggende her hos meg. Jeg bor i et kollektiv og han blir dermed veldig begrenset sånn i forhold til bevegelsesmuligheter når vi er inne; han har strengt tatt mulighet til å gå rundt i kollektivet, men han vil ikke det. Han vil bare ligge på plassen sin. Jeg går ut med han ca 8 ganger om dagen, og han får tilbud om tur alle gangene, men han vil helst bare surre litt rundt i gaten noen minutter. Lukte litt, tisse litt. Inn igjen. Hos mamma har han et hus han kjenner godt og en liten hageflekk som han går litt rundt 10-20 ganger for dagen (det blir dog mindre turer hos mamma; 2-3 per dag). Så han er altså i mer bevegelse når han er hos min mor. ...hadde det vært det, så hadde jeg tenkt at han har det best hos min mor og at jeg burde la han være der, men: han er ekstremt knyttet til meg.. Jeg er hans menneske, og han er over gjennomsnittlig knyttet til meg.. Så jeg er i en vanskelig situasjon og jeg vet ikke hva som er det beste for Leo min.. Noen tanker?