Letje

Takk for svar! Nei, ikke brukt langline. Så hun løper bare rundt i hagen med oss på slep...Helt tullete! ?? Men langliner på dem begge fra og med i dag! ??

I det siste har vi tatt dem inn med en gang de bjeffer, men som beskrevet tidligere, så har vi rost når de har kommet på innkalling og kjeftet når vi har måtte få fatt i dem for å få dem i hus....?? Kaotisk og utydelig...Frøkna gjør det til en lek at vi skal fange henne...Og løper vi andre veien, skjøbner hun at hun må inn og følger ikke etter slik hun normalt sett gjør under lek. Samtidig føler vi at vi belønner bjeffing når de får godbit på innkalling (når de står og bjeffer) ?

Langliner er nå funnet fram. ?? Og fokuset fremover er innkalling og belønning (noe som alt funker nok så greit) - men hva gjør jeg når de først bjeffer, skal jeg bare dra inn langlinen og få dem i hus, eller skal jeg rope på dem? Og hva med belønning da? Fort gjort å ende opp med forsterking av bjeffing da kanskje?

Dette ga mening! ?? Takk for gode tips ???

Hahaha! ? Nettopp. Det er dette jeg frykter vil skje her også. Føler timingen blir litt feil med godbiten. Tror ikke de forstår at de blir belønnet for å komme på innkalling nødvendigvis. Kan like så godt være at de tenker jeg er veldig fornøyd med vaktholdet deres! ??

Hei folkens, Trenger virkelig gode råd nå...Er helt på bærtur selv - og gjør litt av alt - noe som definitivt ikke funker ? Saken er: Vi har 2 hunder. En gamlis på snart 14 og en frøken på 1 1/2. De har begge fri tilgang til hagen vår som er inngjerdet hele veien rundt. Helt topp! Bortsett fra bjeffingen deres...Gamlisen er nesten døv, så han må vi hente inn når han bjeffer, nytter ikke med innkalling. Men frøkna derimot...Hun kan løpe som en gal rundt hagen og bjeffe. Og vi kaller henne inn - for å få henne inn i huset. Noen ganger med motiverende stemmer, noen ganger sinte stemmer, noen ganger får hun ros når hun kommer, noen ganger kjeft. Ros når hun kommer raskt på innkalling og kjeft når hun ikke hører - og vi må «jakte» på henne for å få henne inn....???? Som dere forstår: Inkonsekvent og utydelige beskjeder... Trenger hjelp til hvordan vi får bukt med bjeffingen slik at de kan være mye ute i hagen (noe de liker veldig godt). Håper noen kan hjelpe oss! ??? Ps! Mye mosjon hjelper selvsagt på. Merket mer bjeffing i sommer når turene har vært kortere pga varmen ☀️

Setter stor pris på disse rådene - og oppmuntringene! ? Jeg følger opp, så hører du nok mer fra meg siden. Takk, takk! ?

Hun har levd som alenehund, men er greit sosialisert med andre hunder gjennom turer og lek. Hun blir beskrevet som en gladjente som vil leke og hilse på alle. Jeg opplever også dette på tur. Men har en opplevelse av at hun ikke bare gjør disse tingene for å leke, mer for å bli kjent og markere seg litt. Mulig hun merker at han er en gamlis og at hun utfordrer ham litt. Men som du sier, alt er nytt. For dem, for oss. Og heldigvis går det meste veldig fint. Vi jobber veldig med grenser og rutiner, og der er de samarbeidsvillige begge to. Og frøkna virker til å lett la seg lede av oss. Når vi opptrer som ledere. Tror vi må være raskere til skille den for å vise dem (henne) hvordan vi vil ha det og hva som er akseptabelt. Nå har vi latt dem holde på litt før vi har gått inn.

Beskjed mottatt. Vi skal være tydelige på hvordan vi vil ha det i flokken vår! ? Takk!

Hun er en liten eple-kjekk frøken i alle fall. Uredd og freidig. Men allikevel veldig samarbeidsvillig og mild. Det føles riktig at vi er tydelige ledere for flokken ja. Da fortsetter vi nok i det sporet. Takk for innspill!

Takk for svar! Det gir helt mening det du skriver, og er vel slik vi for det meste har tenkt selv om situasjonen. Men er usikker på hvordan dette blir når vi ikke er hjemme. Vil hun da «plage» ham fordi vi ikke er der til å lede dem bort fra hverandre - eller vil hun etter hvert gi seg med dette når hun blir «korrigert» på dette av osd tilstrekkelig med ganger? Hun var akkurat ferdig med løpetid før hun kom til oss. Hva tror du det betyr st hun legger forlabbene på ryggen hans når hun står bak ham? Har ikke sett at hun forsøker å ri på ham.

Hehe! Tanken har slått meg. Men jeg er usikker på hva de kommuniserer. Hva er det hun prøver på? Han tror jeg bare vil være i fred og gir beskjed om det. Skjønner hun det ikke, eller bryr hun seg ikke? Hm. Og hvis dette handler om rang, må de ikke da ordne opp i dette? Og når vi da går i mellom så hindrer vi kanskje en avklaring mellom dem?

Hei, hei. Jeg trenger sårt råd til hvordan vi best kan håndtere opptrapping til konflikt (vet ikke om konflikt er riktig beskrivelse....)mellom våre to hunder. Vi har to cairn terriere. Den ene er 12 år, og den nye er 14 mnd. 12-åringen er en hann, mens den andre er en tispe. Hun flyttet inn til oss for en uke siden. Dette går stort sett greit. Men plutselig begynner den minste å følge etter gamlefar, lukter på ham, går tett opp i fjeset på ham - og hopper opp på ham bakfra (setter forlabbene på ryggen hans). Vet ikke om hun prøver å dominere ham eller om det er forsøk på lek. Hun holder hodet og hale høyt. Gamlefar gir tydelige signaler på at hun må gå bort. Han knurrer, flerrer tenner til henne og flytter seg. Men hun fortsetter og følger etter ham. Vi er usikre på i hvilken grad vi skal involvere oss. Noen sier at de må ordne opp seg i mellom, andre sier vi må være ledere å avbryte dette. Så langt gjør vi litt av alt...Vi lar dem «snakke litt sammen» med et håp om at hun bedre forstår hans signaler, men når hun ikke gir seg, går vi i mellom og adskiller dem, helt rolig, men tydelig. De går lett vekk fra hverandre da. Helt rolige. Hva er lurt å gjøre? De går helt greir sammen på tur og også inne store deler av dagen. Kan også ligge i sengen sammen til tider også. Blir superglad for råd og veiledning!