Oppdatering!
For tiden fokuserer vi mest på at jeg skal kunne komme og gå uten at verden faller sammen for valpen. Samboer kan komme og gå som han vil, og så lenge jeg er her lager hun ikke noe lyd. Hun følger han ut i gangen, men går med èn gang og legger seg når hun skjønner at hun ikke får være med. I dag har jeg hatt flere treningsrunder mens samboeren har vært i et annet rom med lukker dør. Jeg har facetimet meg selv for å se live nårtid hun roer seg såpass at jeg kan gå inn igjen. Tiden jeg har vært borte har variert fra 10 sekunder til 6 minutter, foruten tidligere i dag når jeg måtte dra på møte på jobb. Det samme går igjen hele tiden; hun hyler og piper og løper litt rundt, kanskje mellom 1 og 5 minutter, før hun roer seg litt og sitter i sofaen og venter på at jeg skal kommer tilbake. Men hun legger seg ikke. Det er kun når jeg er borte i lengre tid (f.eks på jobb, eller butikk) at hun klarer å roe seg ned såpass at hun sover litt. Så det er en tydelig forskjell på stressnivået når jeg går i forhold til når samboer går, men det virker heldigvis ikke som at problemet sitter så dypt som seperasjonsangst som du sa tidligere @Tyttebæra. Problemet ligger nok i at det i hovedsak er jeg som går tur, mater og trener. Foruten når jeg er på jobb eller må gjøre andre ting utenfor hjemmet.
Vi har også facetimet når begge to har gått ut fra leiligheten i noen minutter. Da varte hylekoret lengre og stressnivået var betraktelig høyere, men selv da går det ikke VELDIG lang tid før hun tier stille. Dessverre tror jeg hylingen kommer i bølger, det virker litt sånn på måten hun oppfører seg på; løper rundt, hyler, piper, setter seg litt og er stille, så setter hun i gang igjen, før hun igjen sitter og er stille en stund. Jobben nå blir å bygge opp selvtilliten hennes i forhold til å være alene, og jeg tror egentlig det skal gå fint med tiden. Målet er at vi begge kan jobbe på dagtid i sommer, med eventuelt en lufting i løpet av dagen ☺️