xsunnix

Hei. Nei blodprøver har de ikke tatt.. Hun avsluttet sin siste medisinkur nå på torsdag som var, og har vært bra i en ukes tid ca. Nå i kveld lå hun å slappet av i senga si å plutselig ligger hu i en dam med tiss, det er ikke bare litt for å si det sånn. Nå vet jeg ikke om dette var ett engangstilfelle eller hva det nå er, men skal ta en telefon igjen til veterinær i morgen. Hun har vært syk veldig lenge synes jeg, startet da hun var 9 uker og nå er hun 15.... Vi har jo fått ett hav av ulike medisiner fra veterinær, og vært mye frem og tilbake så jeg kan ikke forstå at hun ikke skal bli bedre snart. Sist vi var inn så ble det tatt prøver av puss som jeg oppdaget kom ut av skjedeåpningen, og dette ble sendt til dyrking hos veterinærinstituttet. Da svarene kom viste det at det var to typer bakterier der, og daværende medisin var kun effektiv imot en av de så vi byttet naturligvis til en annen type som skulle ta begge to. Jeg har verken hørt om eller opplevd noe lignende tidligere, synes det er så merkelig at hun ikke skal bli helt frisk altså..

Hei. Jeg lurer på om det er noen som har vært borti blærekatarr på ung valp? Vi har ei Shiba tispe som fikk påvist dette tidligere, sykdommen startet da hun kun var 9 uker gammel og hos den første veterinæren fikk hun diagnosen urinkrystaller. Ble da satt på CCD fór i en periode men ble bare verre og verre, så vi bestemte oss for å prøve ny veterinær hvor det ble da påvist UVI. Urinprøven var ikke fin, blod og betennelsesceller så hu ble da satt på antibiotika og fikk smertestillende. Virket ut som hun ble bedre i noen få dager, før det snudde og det ble bare verre og verre igjen. Nok engang bestemte vi oss for å dra tilbake til veterinær siden jeg hadde oppdaget grønnaktig puss i tillegg, å det har vist seg i ettertid at hun har hatt en kraftig blærekatarr. Går per dags dato på ny antibiotika og virker nå ut som det går riktig vei, men hun tisser seg fremdeles ut på morgenen som at hun ikke greier å holde igjen. Er det noen som har erfaring med hvor lang tid slikt henger i? Vi har enda en uke igjen av antibiotikakuren, men vi håper virkelig på at hun blir bedre nå etter å vært syk i en måned. Mvh :)

Kan vel med trygghet si at det er han vi har å ja

Han holder seg inni om natta ja men jeg er sikker på at han kommer seg over om han går inn for det. Oi såppas ja! Ja da har vår vært snill

Jeg har sett han prøvd å hoppe over grinden, og det tror jeg han klarer fint om han først går inn for det. Han har tidligere hoppet over kompostgrind da vi var ute av huset og ødela halve gangen så.

I natt igjen var det helt stille ifra han. Virker ut som det varierer og kommer i bølger dette. Vil tro det kun er en liten periode med tull og at det gir seg. Er vel ikke unormalt at de finner på mye rart når de er unge?

Å hva mener du er grunnen da? Han er faktisk i den verste pubertet.

Nei han står rett atme soveromsdøren fra før av. Skulle døra vært åpen hadde han gått innpå soverommet og det rommet er dyrefri sone.

Vi var på kontroll hos vet nå på tirsdag. Absolutt ingenting som er galt med han

Han har ikke gått inn til han, men som sagt så hjelper det ikke. Nytter ikke at han skal komme på plutselig kl 3 på natta at han er ensom. Det må han finne seg i. Å ha han på soverommet er uaktuelt og han har vært på kjøkkenet fra dag en og aldri noe problem. Har bare han foreløpig ja.

Samboer har prøvd det ja, men han fortsetter i det sekundet samboer kommer inn på rommet igjen... Han legger deg i sengen når samboer ber han om det, men så fort han snur ryggen til så er han opp igjen

Overser det. Men han gir seg aldri, så i natt har det ikke blitt mye søvn for å si det sånn

Vi trodde dette var over men i natt så begynte han på igjen....

Hehe ja.. det er full fest så fort noen kommer innenfor døra ? Greit å lære hundene å hilse pent og roli uansett størrelse selvom det er kjipt å bli løpt ned av 40-50 kg med hund. Det er jo kaotisk for oss som eiere også. Har sett at om han ikke får hilse før han blir rolig, så girer han seg opp med engang han får bort igjen. Så vi må nok bare gå tilbake til start igjen da vil jeg tro ?

Vi jobber mye med kontakttrening, men får bare trappe opp enda mer ved besøk og slikt. Må nok bli strengere med besøkene også, å få de til å forstå at hunden er under trening. Dessverre er hunden besøkets midtpunkt og det nytter ikke når man har en del utfordringer som skal jobbes med. Forstår at folk vil hilse, men det skal skje på våre premisser. Skal fortsette med det du tipser om over her!?

Selvfølgelig får det konsekvenser og det har han fått lenge. Lar han ikke holde på sånn

Uten tvil mye energi i denne kroppen ja! Er påpasselig med å la han løpe mye fritt i naturen hvor det overhode ikke ferdes folk (ikke helt stø på innkalling). Vi eier mye mark og skog i familien så der er vi bløtt alene ? Jeg synes jo han er i en vennlig sinnstilstand når han gjør det, men han blir veldig oppspilt og stenger ørene for kommando når han skal hilse på besøk. Vært ett problem en god stund. Blir han for ille så blir han satt i timeout. Det er sikkert litt aldersrelatert å tenker jeg. Ikke greit å være ung og vill?

Han får brukt seg relativt mye. Trener en god del lydighet da vi har planer om konkurranselydighet etterhvert, går blodspor og søk, å ellers turer i skog og mark. Har vurdert agility men kun for treningen sin del isåfall. Han er av brukslinjer så han ganske atletisk og "lett". Jeg oppfatter det som glefsing ettersom han plutselig "hugger" til, men det er helt sikkert korrekt som du beskriver det at han tar "tak" pga opphisselse av glede/spenning og forventing. Har livslang erfaring med hund, men han er den første rottisen og det har dukket opp mye nytt med han for min del i forhold til tidligere hunder.

Vi har trenet en god del rotrening både hjem og ute, men vanskelig å få simulert en lik situasjon som inne hos dyrlegen.. Han tar bare "tak". Man kan få fingre eller hånd i munnen når han glefser sånn men han biter ikke hardt

Hei! Om dette havner i feil emne så bare flytt. Vi har en rottweiler hann på 10 mnd. Han er veldig hormonell og tester grenser til de grader men ellers er han en super kar. Det som vi ikke blir klok på, er at innimellom når han skal få hilse på familiemedlemmer/besøk som kommer så koser de med han en stund men plutselig kan han glefse. Han biter ikke hardt, ikke provosert og har ett vennlig kroppsspråk. Det samme har skjedd hos dyrlege når hun var oppe i ansiktet hans pga sjekk av ører. Må legge til at vi satt å ventet på venterommet i en time før, sammen med andre mennesker og hunder. Han ble stresset og peste endel, og gikk frem å tilbake å slo seg ikke til ro. Han har det med å bli frustrert etter en stund å begynner å bite i bånd osv. Jeg har vært i kontakt med en rottweiler oppdretter som mener at dette er helt normalt når de er i denne trassige alderen.. Er det noen her inne som har erfaring med det samme og isåfall hvordan "korrigerer" dere dette? Synes det er veldig ubehagelig når han skal glefse sånn etter folk... Veldig slitsomt når han stresser så mye som han gjør også Takk på forhånd for konstruktive svar!

Det stemmer :-) Ligger bilde litt lengre opp i tråden. Han går nå oppi hundesengen sin så fort vi slipper han inn i grinden ?

Helt stille vært om nettene nå så tror problemet er løst ??

Selvfølgelig ikke. Men nå har vi ingen mistanker om at han har D/E hofter. Ser ikke ut som han plages med noen ting i det hele tatt

Sant så sant. Det får vi se på om ny soveplass ikke endrer seg tenker jeg. Han er generelt en del stresset og finner ikke ro innendørs. Vi er så og si alltid nødt til å be han legge seg, for å legge seg selv har han ikke vett på. Endel dårlig mage på han også, så har tenkt på veterinær i forbindelse med det...

Man bør vente så lenge så skjelettet er godt utviklet. Røntger man så tidlig som nå så kan man få ett helt feil svar. Oppdretter sier også at man skal vente til de er minst 15 mnd og utover. Er sikkert forskjellig fra rase til rase, men har man en sterk mistanke så kan man selvfølgelig gjøre en uoffisiell sjekk tidligere. ?