jala

23 timer siden, lijenta skrev:

Ja gemytte Er viktig men i dette tilfelle uten å kjenne deg så holder jeg en knapp på det å teste hva du får best forhold til av pelstypene. Det er ofte veldig lite som skal til for at ting blir mye værre for de autistene jeg kjenner, men fargen den hadde jeg ikke tenkt på i det heletatt. Så ja at du tenker på en golden ville jeg tro er et rett spor. Men så var det å finne en som også har godt gemytt. Nå tenker jeg høyt men kan det være noe å overta en som ikke holder mål for å bli fører hund. Det er så vidt jeg vet at dem er for glade i ball også videre altså en av de som går ut i siste runde? Da blir det å høre med veiviseren igjen

For min del spiller farge og utseende lite inn, men pelstype og gemytt mye. Riktig som du sier, det skal veldig lite til før noe blir veldig annerledes. F.eks. har tanten min en blandingshund med to forskjellige pelstyper, og jeg klarer bare stryke på sidene og hodet på hunden. Hvis jeg tar på ryggen f.eks. får jeg frysninger på ryggen og stivner helt. Så sånn sett er det jo sant som mange her sier, hvis man har renraset vet man hva man får, ikke bare på gemytt, men også pelsmessig.

Ingen dum idé med å ta en hund som nesten når opp, men ikke helt, fra veiviseren. Skal sende dem en mail med det samme. Takk for svar!

På 5. oktober 2017 at 0:20 AM, QUEST skrev:

Beklager å være så lite 'forståelsesfull' men når det kommer til en hund som skal kunne fungere  og som det kreves så mye av, på den måten som du har nevnt tidligere, så bør pelstype være svært langt ned på prioriteringslista. Hvis du i det hele tatt får tak i en hund som kan fungere på den måten som du har skissert, så ville jeg ikke lagt særlig vekt på hva slags pels den hadde. 

Jeg skjønner at jeg har mange krav. Det er ikke lett å finne en hund som skal gjøre så mange og vanskelige oppgaver som jeg håper på. Jeg forventer ikke å finne en som kan det. 

Når man er sensetiv må man tenke på hvilke følelser man vil få når man tar på hunden, hvis ikke kan det være vanskelig å roe seg helt ned. Hvis jeg har en hund jeg får frysninger eller blir stresset av å ta på, (som jeg får hvis det er for mye stimulering, f.eks. ull) så er det ganske dumt tenker jeg. 

Det er lett å tenke at pels ikke har mye å si, men det har det for meg, og for de fleste andre på spekteret. Når det er sagt, er det noe man kan venne seg på til en viss grad. Mange ting er viktigere, som at hunden er snill, rolig, trygg, kan utføre visse oppgaver. Men pels er også viktig for meg. Golden retriever f.eks tror jeg skal kunne passe bra etter det de andre har skrevet her, og etter det jeg har lest. Den røyter, men man kan ikke få alt.

10 timer siden, Pasadena skrev:

I England har de gjort det mer for å gjøre assistansehunder tilgjengelig for flere. Men det er ikke snakk om offentlig finansiering som her i landet, midlene skaffes via innsamlinger og donasjoner, ideelle organisasjoner og egenfinansiering. Brukere av assistansehunder har fått rettigheter til å ta med seg hunder der hunder ellers er nektet og noen hevder at ordningen blir misbrukt for å skaffe seg rett til å ha med seg hunden hvor man ønsker. Men altså, har man her i Norge på eget initiativ trent sin egen assistansehund vil man alikevel ikke kunne ta den med seg der man føler behov for det, regelverk er like strengt som for ordninære hundeeiere.
Du kan lese litt på disse sidene, kanskje få ideer om valg av type hund og opptrening ved å finne forum og facebookgrupper.

https://supportdogs.org.uk/

https://www.dogsforgood.org/

http://www.assistancedogs.org.uk/law/

 

Takk for supre linker og informasjon! 

13 timer siden, 2ne skrev:

 

--

Jeg ville tatt kontakt med Hundeskolen Veiviseren, de utdanner førerhunder og servicehunder, og de har labrador, golden og pudler (og schäfer og golden/labrador-blandinger)  

Så fint å se  det skal jeg gjøre, takk for svar.

På 5. oktober 2017 at 0:53 AM, lijenta skrev:

Ut fra de førerhundene som er puddel som jeg kjenner til så ville jeg ikke valgt dem til en autist. Dette fordi dem kan godt være noen klovner og blir da mer uforutsigbare. Jeg ville sett på gode retrievere som labrador eller golden. Dette fordi san jeg kjenner retrieverne og san jeg kjenner autister så går dem bedre sammen. Det også for dem jeg har vært borti er mer ok san er det  og det er lurt i forhold til anfallene dine. Men så klart må du jo velge selv og du har mange hensyn å ta for å finne rett individ

Høres veldig fornuftig ut. Takk for svar

På 5. oktober 2017 at 0:09 AM, tillien skrev:

Du kan jo kjenne på en labrador i alle fall, så finner du jo fort ut om den er myk nok. Kom til å tenke på at i utgangspunktet skulle jo puddel som rase egne seg som servicehunder også, men jeg vet ikke om de avles på med det for øyet i Norge. De er i alle fall flotte hunder og er røytefrie.

Angående dette med hår så kjenner du jo deg selv best, men mitt inntrykk er at om man først faller for en hund eller en rase så klarer man å se gjennom fingrene med mye. De røytefrie rasene må ofte jobbes med de også, i form av mer pelsstell.

Skal kjenne på en labrador ved første mulighet. Skal se mer på puddel. Hvordan pelsen er å kjenne på er egentlig viktigere enn rengjøring for meg, så vipper mot golden retriever. De er veldig fine og rolige, også blir jeg rolig av å stryke på dem. Takk for svar

På 5. oktober 2017 at 0:08 AM, Kristiin skrev:

Briard har myk pels

 

Takk, det er notert

7 minutter siden, tillien skrev:

Det kan godt hende dette ikke er relevant for deg, og at det var mest relevant for barn, men på et program som gikk på TV i går så var det en familie som skulle velge hund til sin autistiske hund. Der ble det gjort et poeng av at en del personer med autisme (bruker det i vid forstand her) ikke var så altfor glade i pels som ble for stri. I valget mellom Golden Retriever og Labrador falt da valget på Golden Retriever siden de var mykere i pelsen og dette var mer beroligende å stryke på. Ellers er jo labradorene fantastisk fine hunder og burde også passe perfekt.

Ja, retrieverene kan røyte en del, men hårene er ganske greie å ha med å gjøre. I alle fall hos Golden. De støvsuges veldig lett av alle flater og har en tendens til å rulle seg sammen i dotter som er enkle å plukke opp om man er litt sløv med støvsugeren en dag eller fire  Angående Goldendoodle og pels, så er det et av problemene med en slik blanding. Man vet ikke hvor røytefri en gitt valp vil være før den er godt voksen.

Skjønner. Dette med pelsen er faktisk veldig viktig, og fint å få forståelse for det. Ønsker at hunden skal ha myk pels, så da er jo ikke labrador ideelt. Men de virker som veldig fine hunder altså. Familien min har fuglehund som røyter mye, og det må støvsuges daglig. Kjenner jeg får litt angst for at hele leiligheten skal fylles av hundehår. Rengjøring og meg er ikke bestevenner haha. 

På 22.9.2017 at 9:41 AM, Siri skrev:

Kanskje det går an å kontakte noen av dem som driver med opptrening av servicehunder og høre om du evt kan bli med og se på når de trener hundene? Kanskje kan du lære en del av dem, og greie å trene egen hund etter hvert? 

Jeg vet om en fyr i USA som trener opp briarder som spesielle servicehunder for autister - men de er vel mest rettet mot barn med autisme. Det går kanskje an å ta kontakt med ham og høre litt hvordan han trener hundene også? Kanskje har han noen tips om hvordan man kan gå fram? 

Uansett - som de andre sier - det er nok viktig at du får tak i en veldig stødig og trygg hund, og jeg ser liksom for meg at en labrador må være rette rasen til å takle de utfordringene du har? 

Det var en god idé som jeg skal sjekke ut. Kunne kanskje klart det hvis noen hadde motivert meg, skriftlige planer osv. 

Briarder er veldig fine. Vet du om de har myke eller strie hår? Supert med folk å kontakte! Labrador er notert og jeg skal sjekke dem opp mer. Har lest litt om dem, men ikke veldig mye. Takk for svar!

På 22.9.2017 at 9:10 AM, Margrete skrev:

IKKE kjøp deg mellom doodle, de har en tendens til å utagere! Selv jeg med schæfer, snur å går en annen vei når jeg ser de. De store har jeg derimot bare god erfaring med. Selv ville jeg ikke gått for doodle, men en av retriverrasene. De er rolige og stødige som fjell og vil kanskje takle anfall, samt at du vet hva du får. 

Har slettes ingen gode råd, annet enn å ta kontakt med NAS (http://nafs.no/) Kanskje disse har noen gode tips til hvor du kan henvende deg? Detta greier du! 

Lykke til!! 

Flere som sier det, så jeg skjønner at det kanskje er lurt med renraset. Har så lyst på en stor goldendoodle  Finnes mange fine retrievere også da, men de røyter mye... Det er verdt det hvis de kan takle det og ikke en doodle så klart. Takk for fint tips! Skal sjekke ut den siden nå.

2 timer siden, Easy skrev:

Dessverre ligger Norge langt etter når det gjelder det med utdanning av service- eller assistanse-hunder for f.eks autistiske brukere. I endel andre land er dette arbeidet kommet mye lengre. En av foregangs-personene når det gjelder denne typen bruk av service-hund er Yariv Ben Yosef. Han startet prosjektet med opptrening av assistanse-hunder både for autister, for alzheimer-pasienter og for epileptikere i Israel, men skolen hans holder nå til i Australia: http://www.dservicedogs.com/australia_index.htm 

Vet ikke om det finnes hundetrenere med kompetanse og kunnskap nok her i Norge til å kunne hjelpe deg med å trene opp en slik hund?

Ja de er kommet kjempelangt i USA og australia  det er kjempefint at det gpr fremover. Håper servicehunder får en større plass i samfunnet det neste tiåret i Norge også. Veiviseren er eneste godkjente trenere av servicehunder. De har god kunnskap og metoder, mye av det samme de bruker i USA og australia. Takk for innspill!

3 timer siden, Gro og Sienna skrev:

Har en god del erfaring med akkurat det du sliter med, og mitt tips er: kjøp deg en hund, MEN for guds skyld, kjøp deg ein hund av ein skikkelig oppdretter.  Veit ikkje kor mange det finnes av på doodle, viser seg at mange som avler på desse berre gjer det for pengenes skyld, og da er sjansen for å få en hund som er stabil mindre enn visst du velger en seriøs oppdretter som tenker helse og gemytt. 

Når tiden har kommet,  og hunden er i hus, kos deg med denne masse. La den oppleve mange ting for å bli trygg, men også viktig å huske at en kvalp treng masse søvn, nokon søv over 20 tima i døgnet. Og når det kommer til kurs, så synes eg det er DU som skal trene den, om andre gjer det får du ikkje samme båndet til hunden din. Og er du usikker, så leit deg fram etter en instruktør som du lika og som du synes har rette treningsfilosofien og går heller fleire kurs mrd samme person, enn å bytte instruktører fleire ganger. Da slepp du å forholde deg til fleire treningsfilosofier. 

Veit altfor godt korleis du har det, eg har det slik som du sjølv. Alfa og omega for deg vil vere å skaffe deg en hund fra ett godt oppdrett, deretter kommer det meste av seg sjølv om du tar kurs og er konsekvent. 

Tusen takk for fine tips! 

På 18. september 2017 at 11:10 PM, QUEST skrev:

Ja man kan få kjøpt det meste for penger men spørsmålet er hva man får for pengene.. Det finnes mye rart som kaller seg instruktør/trener og jeg tviler ikke på at en del ville tatt på seg oppgaven selv om de manglet den nødvendige kompetanse. 

Som allerede nevnt, det forventes en hel av denne eventuelle hunden og jeg vil tro at hunden bør være over gjennomsnittet mentalt sterk. En 'vanlig' hund som blir utsatt for irrasjonell oppførsel fra eier( fra hundens synspunkt) gjentagne ganger, kan fort bli redd og usikker. Det vil ikke gavne hverken hunden eller eieren. Da kan det ende opp med at hunden blir en ekstra belastning for eier, istedet for en glede. 

Ja, er redd for at hunden min skal bli redd for meg.  det hadde vært helt forferdelig. Enig i det du sier. Takk! 

På 18. september 2017 at 7:17 PM, tillien skrev:

Jeg tror det skal være mulig å få tak i en instruktør, noe avhengig av hvor man bor i landet riktignok. Man får jo kjøpt det meste for penger. Problemet er vel heller at denne treningen ikke er gjort på en helgesamling eller tre. Så det kan fort bli veldig dyrt. Omtrent 3-500 000 kroner kanskje  Og da er man jo like langt.

Om alt på videoene og angst/stress-varsling er det du ønsker deg, så tror jeg du har kommet til rett konklusjon. Det er avanserte "øvelser" og vil ikke kunne trenes med et møte med instruktør nå og da. Og jobben starter allerede med valg av valp. Valp fra en kennel som avler bevisst til slik bruk, og selv blant disse valpene tester man hvem som er egnet.

Men kan du ha hund som ikke kan hjelpe deg med alt dette? Ønsker du det? For å trene hunden til å tolerere anfallene dine burde vel være mulig. Jeg spør bare fordi jeg synes det er trist om du må gi opp drømmen om en hund om du ikke kan få en servicehund. Selv om den ikke blir trent til alt du kunne ha bruk for, så kan hundehold ha en rekke helsefordeler. Redusert stress og angst er en av dem. Mer fysisk aktivitet. Om man trener med andre, en mulighet for å treffe andre mennesker. Og om du har problemer med å ta pauser så har du plutselig en som krever at du tar pauser fra det du holder på med. Flere ganger om dagen. Den må ha mat, tur, kos, lek, hjernetrim og oppmerksomhet. Minst et par timer om dagen, i forskjellig lengde og spredt ut over dagen. Jeg bare tenker høyt her, altså ... Regner med du har folk rundt deg som kjenner deg (slekt, venner, helsevesen) som du kan diskutere det med.

 

Ja, det er mange fordeler med å ha hund, selv om den ikke kan alt den helst burde. Du har helt rett i alt du sier. Det aller minste kravet for meg, er at hunden tolerer anfall, og legger seg ved siden av meg når jeg har disse så jeg kan stryke på den. Takk for fint svar!

På 18. september 2017 at 0:42 AM, QUEST skrev:

Hvis de ovennevnte eksemplene er hva du ønsker i en hund, tror jeg dessverre ikke du kommer utenom servicehund. Jeg tror det er svært få om noen 'vanlige' instruktører som har den nødvendige kompetansen. 

Takk for svar!

Noen av tingene hunden helst må kunne. Bør også kunne dra i alarm, og varsle angst/stress før det kommer så langt. (Minne meg på å ta pause) begynner vel egentlig forstå at det kanskje ikke er andre enn hundeskolen veiviseren som kan hjelpe meg med noe slikt. Jeg har ikke 3-500 000 kroner.  mange bra tips her da. skal lese videre

13 timer siden, QUEST skrev:

Ah, jeg tenkte det kunne være noe sånt men var usikker på om du med 'anfall' mente f.eks epilepsi.

Slik du beskriver det, så er det rimelig klart at en eventuell hund bør være mentalt sterk, gjerne noe over gjennomsnittet , da mange 'vanlige' hunder vil bli redde og usikre i en slik setting, som du beskriver ovenfor( anfallene dine). Forutsigbart =trygt, på mange områder og en eier som mer eller mindre plutselig totalt bryter sammen, vil nok gjøre mange hunder usikre og redde og derved også vanskeligere å 'nå inn til'/trene ellers også. 

Jeg tror at det du egentlig burde ha hatt, hvis du skal ha hund, er en servicehund, da disse er trent av kyndige folk og blir evaluert når det kommer til egnethet for en slik oppgave. 

Jeg er ikke så sikker på at random instruktører/trenere har den nødvendige kunnskap og det er også helt klart forskjeller på hvor egnede/dyktige disse er, også når det kommer til 'vanlige' hunder.  

Antagelig ikke det du ønsker å høre men jeg tror det er bedre å være ærlig enn misforstått 'snill'.

Tillegg; du nevner ulike teorier og fremgangsmåter når det kommer til trening og at du ønsker å finne en måte og holde deg til den. Nå er det selvsagt ikke heldig å skifte treningsett/metode i hytt og pine men hunder er like forskjellige som mennesker, når det kommer til hva som fungerer. Da er det viktig at man er fleksibel og ikke rigid, hvis det viser seg at den metoden man har 'bestemt seg for', ikke er den riktige for ens hund. Det som fungerer utmerket på en hund, kan være helt feil på neste hund. 

Tusen takk for fine råd og tips!  

14 timer siden, Krutsi skrev:

Har du sjekket om det er noen private som trener dette i feks Sverige? 

Nei, det har jeg ikke. Takk for tips!

Akkurat nå, tillien skrev:

Ja, det er helt sikkert noen som kan hjelpe deg med den treningen. Mange private instruktører rundt om har jo erfaringer fra veldig mange arenaer. Du får sjekke rundt på forskjellige hundeskoler rundt der du bor, forklare hva du ønsker. Men der er jo en relativt avansert oppgave man snakker om her, det er viktig at hunden gjør det den skal. Både for at du skal få den hjelpen du trenger og for at ikke hunden skal være til sjenanse for andre hvis du får et anfall. Så det er ikke gjort i en håndvending.

Jeg er helt enig med deg angående manglende prioritering og anerkjennelse av kognitive og psykiske utfordringer. Det er direkte skammelig.

Godt å bli tatt på alvor. Skal sjekke dette ut.

1 minutt siden, tillien skrev:

Ja, det glemte jeg å si noe om. Hvis der er et absolutt krav at hunden skal ha en slags servicehundfunksjon (uavhengig av om den er der rent formelt eller om den trenes til en slik funksjon uten statlig støtte) så er det noe du må oppsøke rette miljøer for å få hjelp til. Jeg vil da tro at det er viktig å få hjelp helt fra valg av oppdretter.

Ja, det er nok ganske viktig at hunden roer og ikke stresser om jeg får anfall. En "vanlig" hund bjeffer, knurrer, løper rundt, blir engstelig når jeg får anfall, så den MÅ trenes til å roe ned i stedet. Tenker også på om den skal trenes til å trykke/dra i en alarm når dette skjer, så støttekontakt eller foreldre blir varslet. Jeg ønsker å bo alene, og prøver derfor finne løsninger på utfordringene. Men det finnes kanskje noen som har greie på dette privat eller lignende? Hadde vært bedre med servicehund, så kunne jeg kommet meg på offentlige steder, men man kan alltids finne andre løsninger. Synd det skal være så vanskelig i 2017.  

9 minutter siden, Krutsi skrev:

Mtp du vil ha en hund som kan hjelpe deg rundt anfall osv, så er ikke det noe hvermannsen kanskje vet noe om..

så kan du ikke kontakte de som trener servicehunder og høre hva de foreslår du går videre med? 

Har vært i kontakt med Norske Servicehunder og Hundeskolen Veiviseren, og det er ikke mulighet for å få servicehund for meg på mange år enda. Regjeringen har nå bestemt at det skal gis noen penger til opptrening av servicehunder i statsbudsjettet 2018, men dette rekker kun til 10 hunder! Da er det de med aller størst fysisk behov som blir prioritert. Det at blinde får full dekning og hjelp til å få førerhund, mens andre som også trenger det ikke får det er skammelig og provoserende. Jeg synes dette viser hvordan samfunnet ser på fysiske funksjonshemninger som viktigere enn kognotive, nevrologiske og psykiske. Det koster 300-500 tusen kroner å få trent en servicehund, og det sier seg selv at jeg aldri vil få råd til det selv. I tillegg er ikke bedrifter lovpålagte til å slippe inn servicehunder slik de er med førerhunder, så man er like langt om man har servicehund også. Man slipper ikke inn, og ut fra artiklene jeg har lest, blir man dømt noe så til de grader om man i det hele tatt tørr å spørre. Usynlige handikapp kan være ufattelig vondt.

Når det er sagt, er jeg i samme situasjon om regjeringen vil hjelpe eller ikke. Jeg må jobbe med det jeg har. Veiviseren og Norske Servicehunder sier at jeg må klare meg selv. Så det var den hjelpen. Ideer og råd mottas med takk. Skjønner at du lurer da!

55 minutter siden, tillien skrev:

Nå har ikke jeg ASD og selv om jeg har møtt noen med den diagnosen så vet egentlig altfor lite om hvordan det arter seg i det daglige. Men jeg fikk nå noen assosiasjoner når du skriver om dine styrker og utfordringer likevel. Så det følgende kan være relevant å tenke på for deg, eller ikke.

Jeg er litt usikker på hva du legger i ulike "teorier og fremgangsmåter". Men hvis du med teorier mener den grunnleggende forståelsen av hundepsykologi og læring og med fremgangsmåter mener de teknikkene man bruker for å nå målene sine - så er vi på bølgelengde. Det er selvsagt viktig at teknikkene man velger da er  i overenstemmelse med den forståelsesrammen man har. For eksempel: Mener man at smerte/straff er en viktig del av hundens læring, så velger man kanskje å lære hunden å apportere ved hjelp av tvangsapportering (OBS: Dette er en foreldet metode som etter min mening ikke høre hjemme noe sted, nevner det bare for eksempelet sin skyld). Mener man at positiv hundetrening (lyst og belønningsbasert trening) er den rette veien, så kan man feks bruke klikkertrening eller en variant av det. Varianter av positiv hundetrening er det rådende i dag, men det finnes mange teknikker som har denne innfallsvinkelen som basis. Klikkertrening, shaping, target, baklengskjeding, forlengskjeding, lokking, omvendtlokking ... for å nevne noe. De fleste bruker nok en mix av en eller flere av disse fremgangsmåtene/teknikkene.

Å være konsekvent er en forutsetning både for å innarbeide grenser for hva hunden skal få gjøre feks hjemme og ute blant folk, så det at dette er noe som ligger naturlig for deg er jo fint. Når det gjelder trening så er det også viktig å være konsekvent i sin overordnede tilnærming, men teknikkene man bruker kan variere fra oppgave til oppgave, man må kanskje prøve flere av dem, tilpasse dem og improvisere litt. Ser man feks på en video eller leser en "oppskrift" for hvordan man skal lære hunden å apportere ved hjelp av baklengskjeding så ser det ofte veldig enkelt ut. Omtrent som å programmere en datamaskin. Slik er det ikke nødvendigvis i det virkelige liv. Så da gjelder det å kunne flere teknikker, og bruke dem alene eller i kombinasjon for å nå målet. Nå høres kanskje dette voldsomt ut, men det er ikke voldsomt avanserte teknikker altså. Det er enkle prisipper som ligger bak. Enkelte teknikker krever en del øvelse for å få maksimalt ut av, men selv som nybegynner har man nok å jobbe med. Hovedpoenget mitt er at man må være såpass fleksibel at man kan bytte litt mellom disse teknikkene og ikke tro at det er en enkelt oppskrift som vil fungere på alt.

Så var det alternativene dine. Starter med alternativ 5 - å lese bøker. Det mener jeg alltid er en god ide. Bøker å starte med er bøker om hverdagslydighet - finn en eller flere som tar utgangspunkt i positiv trening. Selv fant jeg også en bok om klikkertrening veldig givende. Jeg tror imidlertid, om man er relativt ny i gamet, det er en dårlig ide å bare gjøre dette. I mangel av andre tilbud har det blitt en del slikt "selvstudium" på meg og det har ført til mange omveier. Det er utrolig hva en god hundetrener ser som ikke du ser. Og selv drevne hundefolk har nok godt av å bli observert. Det er en enorm hjelp. Det bringer meg til alternativ 2 - kurs. Et valpekurs er veldig nyttig. Det introduserer deg til flere av de teknikkene jeg har nevnt, man får tilbakemelding både på hvordan man selv kan forbedre seg, de kan se styrker og utfordringer i hunden og man får sosialisert valpen. Kurs ut over dette er absolutt en mulighet. Det er en fin måte å lære nye ting på, treffe andre hunder og er ofte nyttige langt utover akkurat det som er temaer for kurset. Skal du feks holde på med agility så er det veldig vanlig å ta en nybegynnerkurs i det. Alternativ 1 - personlig instruktør er absolutt en mulighet. Om du trenger hjelp hele veien, eller om du bare gjør det ved behov kan du jo se etterhvert - men blir du usikker og har råd til det så  er det jo alldeles supert å kunne gå alene til en instruktør en halvtime i uka eller noe. Jeg vet om flere som har valgt å erstatte enkelte kurs med timer hos personlig intruktør - det behøver ikke bli veldig mye dyrere og er definitivt mer tidseffektivt.

De resterende alternativene har jeg ikke noen kunnskap om, men det er et supplement til alle alternativene dine som kan være verdt å tenke på: Hundeklubb eller raseklubb. Her får man tips og hjelp til nesten hva det måtte være - og tilgang til kurs som ofte ikke koster skjorta. Tilbudet varierer etter hvor man bor, men det kan være verdt å undersøke.

Ellers så ser jeg at du ønsker deg en golden-doodle. Jeg har truffet mange fine golden-doodler, men jeg og mange andre her inne mener at man har større sjanse for å vite hva man får i en hund om man velger en renraset hund. Og så er det mange som er motstander av den til dels useriøse industrien som har dukket opp med diverse doodle-varianters økende popularitet. Så hvorfor ikke en Golden eller en Puddel?  Begge er fine hunder helt som de er.

Uansett, lykke til!

 

 

 

Tusen takk for supert svar! Det hjelper kjempemye. Du forsto hva jeg mente, skjønner at det kanskje var litt dårlig forklart. Tar til meg alle råd. Takk!

13 timer siden, lijenta skrev:

Sjekk ut om du oppfyller kravene til servicehund. De skal komme inn på statsbudsjettet til neste år så da er det håp og da blir dem trent så det er en som egner seg til deg. 

Ellers så er det alltid lurt å lese seg opp på faget men også være klar over at selv om jeg vil gå den ene vegen i hundeoppdragelsen så kan det hende at hunden vil noe annet. 

Jeg regner med at du trenger gjerne noe forutsigbart så jeg ville holdt meg til en hundeklubb og en instruktør

Har sjekket ut servicehund. Oppfyller kanskje kravene til det, og det hadde vært fantastisk og gjort livskvaliteten min mye bedre. Problemet er at det mest sannsynlig vil ta mange år før kognotive funksjonshemninger blir tatt så seriøst som fysiske. Etter det jeg har lest er det fysisk funksjonshemmede som kan få servicehund neste år. Veldig frustrerende. Uansett, du har rett i at jeg trenger noe fast og forutsigbart. Takk for svar 

13 timer siden, QUEST skrev:

Hva slags anfall er det du henviser til og som hunden skal hjelpe deg med? 

Dreier seg om såkalte "overlads" på engelsk. Dvs. at omgivelsene gir for mange inntrykk, alt blir kaos og jeg bryter totalt sammen. Har også angst og er tider deprimert, så trenger en stabil hund som kan legge seg i fanget, gi klem, legge seg ved siden av meg, selv om jeg gråter/ikke klarer å sitte i ro/ligger på gulvet. 

Hei hundefolk!

Håper noen har råd, meninger eller kommentarer til det jeg nå skal spørre om. Jeg bor for øyeblikket hjemme, og har hund med familien min her. Den er blitt en "førstegangshund" som bærer preg av plutselige skifter i teorier og fremgangsmåter. Når jeg nå begynner å se på hund til meg selv, vet jeg med sikkerhet at jeg ikke vil utsette hverken meg selv eller hunden min for det. Er det en ting jeg har lært av dette hundeholdet, er det at man bør ha en klar filosofi og fremgangsmåte fra begynnelsen av. 

Jeg har ASD, autisme spekter diagnose. Jeg er derfor veldig konsekvent når jeg vet hva jeg skal gjøre, men jeg må ha hjelp til å finne ut hvilke teorier som skal følges. Jeg vil også at hunden skal være trent til å hjelpe meg ved anfall, og forholde seg rolig ute blant folk. Jeg ønsker også å trene agility etter hvert, og at hunden skal ha klare regler å følge.

Alternativ en er hundetrener. Kanskje kunne jeg finne noen som kunne hjelpe meg under hele hundeholdet. Du vet, starte med å finne ut hva som bør være filosofien før jeg skaffer meg hund. Hjelpe til med trening når hunden kommer,  og oppfølging under hundeholdet. Finnes det slike ting? Hvilke priser er det snakk om i timen for slike trenere? 

Alternativ to er kurs, og dra på en haug med forskjellige kurs. 

Alternativ tre er en ferdigtrent hund. Altså å sende vekk hunden, for så å kun ha oppfølging etter den er trent hjemme.

Alternativ fire er å ta hundetrenerutdanning på kveldstid. Dette koster ca. 30 tusen. 

Alternativ fem er å lese bøker og få tips og prøve å trene hunden helt selv.

Jeg vet ikke hva som er best, det eneste jeg er sikker på er at jeg vil ha hund, og at jeg er i stand til å ha hund. PS. Vi har for øyeblikket en fuglehund. Jeg ønsker meg medium-stor golden doodle. (Blanding av golden retriever og puddel)