Lene1

Tusen takk for svar. Det høres veldig fornuftig ut. Vi trener mye kontakt, og har en fin kontakt for det meste. Når han har en viss avstand til forstyrrelsen er det ikke noe problem å få ham i sitt, og trene kontakt mens forstyrrelsen passerer. Problemet oppstår når vi kommer for nærme, eller situasjonen skjer uten at vi er forberedt på det (eller ikke har mulighet til å ta litt avstand). Da er det som om han låser seg fullstendig, og vi får ikke kontakt med ham. Vi har prøvd med de beste godbitene han vet, ball (hans favoritt i livet), lek osv. Da har vi null sjans til å nå inn til han. Vi trener mye spesialsøk med ham, og har ellers gått både valpekurs og grunnkurs med ham. Vi bruker veldig mye tid med ham, og føler at vi har en god kontakt med ham på generelt grunnlag. Problemet er i de situasjonene der han virkelig låser seg. Vi har prøvd på noe alá kindereggmetoden, men når forstyrrelsen kommer for nært når vi ikke inn til ham i det hele tatt.. Men vi kan prøve å ta det mer gradvis. Tusen takk for et veldig godt og utfyllende svar.

Hei Vi har en hannhund på 10 måneder. Inne, og når han er løs er han helt fantastisk. Rolig, trygg og snill. De siste par ukene har han imidlertid begynt å utagere ute, gjennom voldsom bjeffing. Det skjer spesielt hvis det kommer folk ut av det blå (f.eks hvis vi er i skogen, og ikke ser mennesker på en time - og så kommer det plutselig et menneske fram fra et tre), hvis barn stopper opp i en viss avstand, og ved enkelte andre hunder. Han bjeffer, og drar seg så hardt han kan i båndet for å komme bort. Når han er løs går han utrolig godt med andre hunder og mennesker, og vi ser aldri noe av denne problematikken. Det kan selvfølgelig ha noe å gjøre med at vi stort sett har han løs på steder der vi enten er helt unna mennesker, eller er sammen med mennesker og hunder vi vet hvem er . Han er veldig godt sosialisert med andre hunder, og mennesker. Og vi har ikke sett antydning til denne atferden før for et par uker siden. Han har noen ganger dratt litt for å treffe andre hunder i bånd (han får aldri hilse på andre hunder i bånd - bare løs), men aldri denne bjeffingen. Rasen kan være litt varslete f.eks på ringeklokka, noe han også er. Men dette er en helt annen bjeffing. Et av hovedproblemene våre er dette med barn. Barn er han nok også for lite sosialisert med, dessverre. Vi har ikke barn selv enda, kjenner ingen med barn, og var alt for dårlige på å hilse på fremmede barn da han var liten. Vi reiste noen timer for å hilse på familie med barn da han var liten, så han har vært i et bursdagsselskap med 5 barn i alderen 2 til 12. Det var helt uproblematisk. Han har også fått hilse på barn så ofte vi har hatt mulighet, men det er nok ikke ofte nok. Hvis vi går i sentrum, der det er folk overalt, bjeffer han aldri verken på barn eller hunder. Da oppfører han seg helt eksemplarisk. Det merkelige er at han ofte kan hilse på noen barn helt uten problem. Hvis de spør om å hilse, og kommer helt bort så går det oftest fint. Men plutselig så bjeffer han. Gjerne hvis barnet kommer brått på, eller stopper et lite stykke unna. Før de par siste ukene har han aldri reagert på barn i det hele tatt, og det har ikke skjedd noe de siste ukene som skulle tilsi denne oppførselen. Første gang det skjedde var søndag for to uker siden, og da gikk det et barn forbi og slang på en sparkesykkel. Vi aner ikke hva vi skal gjøre med dette. Vi får ikke kontakt med ham når han begynner på denne måten. Han bryr seg ikke om verken godbit eller leker da, og han er så stor (30 kg) at det eneste vi får gjort når han setter i gang er å holde ham igjen. Jeg hadde satt utrolig stor pris på hjelp her.. Tusen takk!

Hei Dette blir vår første sommer med hunden vår. Vi (og han) elsker å gå lange turer på fjellet, og i skogen. Nå når våren og sommeren nærmer seg blir vi mer og mer bekymret for hoggormbitt. Vi har snakket med veterinæren, og hun ville ikke gi ut tabletter. Hun sa at det var en falsk trygghet, og at det eneste som gjaldt var å komme seg raskt til veterinær uten at hunden var i bevegelse. Vår hund er ca 30 kg, men vi kan nok klare å bære ham ned på skuldrene. Men jeg er veldig interessert i å høre deres erfaringer og tanker rundt hoggorm. Hva gjør dere for å unngå hoggormbitt, hvor ferdes dere, hvilke forholdsregler tar dere, og hvordan sikrer dere dere hvis uhellet først skulle være ute? Jeg er så livredd for at han skal dø av hoggormbitt. Ha en fin dag videre

Tusen takk for svar. Ja, han er generelt en veldig trygg hund. Å være alene hjemme er det eneste vi merker at han ikke trives med. Han kan være alene i buret i bilen i flere timer, ja. Med opphold på mellom 15 og 45 min 3-4 ganger i løpet av dagen har han vært alene i buret i bilen fra klokken 10-16 på kursdager, mens de andre hundene har vært i aksjon. Ja, det er det jeg er veldig redd for at det blir. For stressende for ham. Vi skal være borte i tre uker, og siden vi har så mye familie på andre kanter av landet tar vi sånne turer 2-3 ganger i året. På sommeren kan vi kjøre og ta ham i bilen, men de andre turene vil vi så gjerne ha ham med. Vi spurte oppdretter om hva hun anbefalte, og hun sa at hun heller ville tatt ham med enn å latt ham være hos hundepasser i tre uker. Men jeg kjenner at jeg virkelig ikke synes det er noe hyggelig.

Hei Vi har en fantastisk gutt på ca 5 måneder. Han er trygg og fin, og takler de fleste nye situasjoner med glans. Hjemme alene trening har vi imidlertid en del problemer med. Oppdretter har vært klar på at rasen kan være utfordrende å lære å være hjemme alene, men alle hennes hunder kan fint være hjemme alene noen timer. Vi er studenter begge to, så per nå trenger han aldri være alene hjemme mer enn 2-3 timer. Vi må uansett lære ham å være alene hjemme, sånn at han kan klare det noen timer når vi begynner i jobb (om 2.5 år), og ellers når det skal være nødvendig. Vi har lest mye her på forumet, og også i hundebøker og snakket med oppdretter. Vi startet med å gå rett utenfor døra, og rett inn igjen. Hans reaksjon da er veldig varierende. Noen ganger er han helt stille, mens han andre ganger bjeffer med en gang. Det lengste han har vært alene hjemme er ca 40 minutter (for 5-6 uker siden). Da bjeffet og pep han store deler av tiden, og det var tydelig at han lette etter oss. En liten stund etter det var han igjen alene hjemme noen minutter, og da begynte han å ule. Vi avbrøt da umiddelbart treningen, og satt en pause på den en periode. Vi har nå begynt å ta den opp igjen. Vi har begrenset området han kan være på, da det virker som om han finner bedre roen på et lite område. Han er nå på kjøkkenet, med vannskålen sin, sengen sin og noen leker. Vi har kamera på ham, og vi ser at han store deler av tiden sitter rett nedenfor døren og ser på døren. Han legger seg ned små perioder, men med en gang det kommer en lyd utenfra reiser han seg opp og ser på døren igjen. Han bjeffer også en del. Han har aldri gjort fra seg eller kastet opp. Bjeffingen minner litt om den han gjorde da vi tilvente ham å være i bur i bilen. Den stoppet han med når han ikke fikk reaksjon, og nå er det ikke problematisk å være alene i bilen i det hele tatt. Forrige gang vi trente begynte han å ule ved ca 20 minutter. Da avbrøt vi også med en gang, og gikk inn så snart han ble stille. Vi har lest mange steder at man skal ta treningen så sakte at han aldri begynner å bjeffe, men det er nesten umulig for oss da han bjeffer umiddelbart når vi går ut - for så å roe seg litt etterpå. Vi aner ikke hva som er beste løsning, og har spurt oppdretter og kursleder med svært variende svar. Oppdretter mente at vi burde pause hele hjemme alene treningen til han var ca 6 måneder, mens kurslederen mente at vi bare burde la ham bjeffe seg "ferdig". Vi skulle gjerne sett at det fantes en mellomting mellom disse to løsningene.. Er det noen som har noen gode forslag? Jeg kan legge til at han går fritt i hele huset, og at han stort sett følger etter oss der vi går. Vi prøver å være uinteressante når vi f.eks går på kjøkkenet for å hente noe, for å hindre at han følger etter overalt. Vi ønsker ikke å begynne å sperre han inne i enkelte områder av huset, da vi helst vil at han skal få være helt fri hjemme i sitt eget hus. Jeg håper på hjelp. Tusen takk!

Hei dere. Om en drøy uke skal vi ut og fly med valpen vår som på reisetidspunktet er 5.5 måned. Han må fraktes i lasterommet. Vi skal fly fra Flesland til Evenes, med mellomlanding (en drøy time) på Gardermoen (Flytid = ca 45 min + ca 1t. .20 min). . Valpen er en utrolig trygg og fin valp, men hjemme-alene treningen går sakte. Valpen er imidlertid helt trygg alene i buret i bilen, og der har han vært alene over lengre perioder mens vi f.eks har vært på kurs og han har ventet på sin tur i bilen. Vi har vært en del i kontakt med oppdretter, og hun tror at turen vil gå helt fint. Vi var usikker på om vi skulle ta ham med, eller la ham være igjen hjemme med hundevakt. Oppdretter anbefalte at vi tok ham med, fordi han ville foretrekke å være med oss. Jeg vil jo også gjerne at han skal kunne fly, da vi har familie spredt i landet, og vi gjerne ønsker å ha ham med oss på ferie. På vinterstid er det ikke bare bare og kjøre så lange strekker. Veterinær har også sagt at det er ingenting i veien for å sende ham med flyet. Vi har hatt flyburet i stuen en stund, og har også prøvd å lukke døren igjen og løfte litt på buret sånn at han blir vant til det. Vi har også spilt av mange YouTube videoer med flylyder, men det reagerer han ikke på i det hele tatt. Før vi drar skal vi også ta en tur til flyplassen sånn at han kan føle på luktene og lydene der. Likevel så kjenner jeg at jeg gruer meg fryktelig til vi skal dra. Han blir værende i buret totalt i mellom 4-5 timer, og jeg får ikke sett til ham i det hele tatt. Jeg er så utrolig redd for at han skal tro at vi har forlatt ham, eller at han skal få en fryktelig opplevelse. Er det noen som har erfaringer med å fly med hund, gjerne valp som ikke er så flink på hjemme-alene trening? Det hadde vært veldig hjelpsomt å høre fra noen av dere. Takk for svar på forhånd!

Tusen tusen takk for fantastiske svar. Vi har lest alle svar, og tatt alle råd i mot. Vi har innsett at det utelukkende er våre forventninger det har vært noe galt med, og at valpen vår er helt normal og fantastisk. Dette hjalp virkelig masse! Vi har justert ned forventningene våre mye, og skal fortsette med å prøve å avlede valperaptusene. Vi kommer ikke til å binde ham fast, men kan kanskje prøve å holde ham etterhvert. Etter at vi leste disse svarene har ting føltes mye bedre, og vi har innsett at det ikke er noe galt med oss eller ham, men at det faktisk er helt normalt. Vi blir fremdeles smårare av raptusene hans, men skjønner at det er helt normalt. Nå nyter vi valpetiden mye mer, og jeg kjenner mer og mer på den voldsomme kjærligheten til dette fantastiske, nye familiemedlemmet. Tusen takk for hjelpen snille dere, det hjalp virkelig.

Tusen takk for veldig gode svar. Det er veldig lærerrikt, og vi tar alle i mot alle rådene vi får med stor takknemlighet. Vi forstår at han er helt normal, og at "problemet" ligger hos oss. Vi vet at han er en fantastisk valp, og vi vil strekke oss til det ytterste for å gi ham det livet han fortjener. Hovedproblemet er at vi blir usikre på om vi gjør noe feil, og at det er derfor han gjør som han gjør. "Normal" valpebiting klarer vi fint å håndtere med avleding, men det er de raptusene der han hopper opp på beina våre og biter som vi synes er vanskelige. Dette fordi det ikke nytter å overse ham, og det bare delvis nytter å avlede ham. Vi går inn for en positiv oppdragelse, og har til nå ikke kjeftet på ham noen gang, Vi belønner ønskelig atferd, og overser uønsket atferd. Det er derfor vi synes akkurat den raptusbitingen er så vanskelig, fordi vi ikke har klart å finne noe som fungerer. Vi leker masse med ham, både inne og ute. Også her er vi litt usikre, fordi noen sier at vi bør holde lekingen utendørs. Til nå har vi lekt med ham både inne og ute. Han får også masse tyggebein (under oppsyn), fryst kong og tyggeleker. Vi prøver også å utvide området hans litt og litt for hver dag. Vi har ikke bil nå, så får ikke tatt ham med så langt før vi får lånt bil om noen dager. Vi skal snart lære ham å ta buss, men er litt redd for å utsette ham for for mye for tidlig. Vi er litt usikre på hvor mye miljøtrening man bør utsette en valp på 10 uker for? Noen sier veldig mye, mens andre sier ganske lite. Vi prøver å ha ham i bånd så lite som mye, så til nå har vi mest gått rundt i naturen i nærområdet mens han er løs. Igjen, tusen takk for alle gode svar. Vi har innsett at vi har en helt normal valp, og at det er våre forventninger som må justeres. Etter å ha lest disse svarene føles det mye bedre, og vi tar alle rådene til etterretning.

Tusen takk for godt svar. Ja, det er nok akkurat det vi tenker. Vi tenker at vi gjør noe feil, når kontaktlyden ikke sitter som den skal. Vi tenker også at det er vi som gjør noe feil når han ikke tar kontakt med oss så mye som vi skulle ønske ute, eller når han får valperaptus og biter oss i beina når vi går over gulvet. Vi har imidlertid forstått at det skjer når han er overtrøtt, fordi vi merker et mønster der det ofte skjer etter at vi har hatt besøk, eller eventuelt etter at en av oss kommer hjem fra skole eller jobb - og han blir glad for å se den av oss som har vært borte noen timer.

Tusen takk for veldig gode svar. Dere har helt rett i at vi nok forventer alt for mye av valpen vår. Vi hadde lest oss opp, og forberedt oss på alt det praktiske. Følelsesmessig ble det likevel en mye større omveltning enn vi hadde sett for oss. Jeg har selv følt veldig på en følelse av mislykkethet etter at vi hentet ham for to uker siden. Jeg skjønnner at dette er et problem som ligger hos meg og min samboer, ikke hos valpen. Han er en trygg og fantastisk liten hund, og jeg skjønner jo på det dere sier, og på det vi har lest ellers at han er helt normal. Men vi har aldri hatt valp før, og er så redde for å gjøre noe feil. Jeg er så redd for at han ikke skal være glad, eller føle en tilknytning til oss, og at han derfor velger å legge seg et annet sted. Vi lar han alltid ligge i fred når han sover, og forstyrrer han aldri uansett hvor han legger seg. Stort sett ligger han likevel rett nedenfor sofaen. Dere har selvfølgelig rett i at vi må respektere valpen som han er, og han skal alltid få velge selv hvor han vil ligge. Vi er også redde for at han skal utvikle seg til å bli utrygg, eller aggressiv. Vi har lest at "time-out" med å ta ham i bånd, sånn at han ikke kommer til oss, når han har de verste valperaptusene, kan være et alternativ. Hva tenker dere om det?

Hei For to uker siden fikk vi en valp på 8 uker. Han er nå altså 10 uker. Vi var utrolig godt forberedt, og hadde ventet på valpen i nesten et år. Etter at han kom har ikke ting vært som vi trodde. Vi har ikke dyr fra før, og dette er vår første valp. Jeg vil innlede med å si at vi selvfølgelig kommer til å stå løpet ut med valpen, og at omplassering er helt uaktuelt. Vi gir ham alt han trenger, og overøser ham med tid, oppmerksomhet og kjærlighet. Vi ønsker bare tips og råd til å gjøre denne perioden litt enklere. Et av hovedproblemene er valpebitingen. Vi prøver å avlede med "sitt", og kontaktøvelser, og deretter gi ham noe annet å tygge på. I noen av tilfellene fungerer det, men enkelte ganger er han helt gal. Da løper han etter oss, og biter oss i beina. I de tilfellene aner vi ikke hva vi skal gjøre. Det nytter ikke å overse ham, fordi han elsker å bite i beina. I noen tilfeller fungerer "sitt" eller kontaktøvelser, men ikke alltid. Vi gir ham fryst kong, tyggepinner og diverse tyggeleker. Det fungerer ofte, men ikke når han får raptus. Et annet problem er manglende kontakt. Vi har trent mye på kontakt siden dag 1. Han er veldig flink til å ta kontakt når vi står rett foran ham. Han klarere også å holde kontakten ganske lenge. Dersom vi snur oss rundt, for å prøve å få ham til å oppsøke oss for kontakt finner han på noe annet å gjøre. Vi har også trent inn en kontaktlyd. Den fungerer noen ganger, men ikke alltid. Dersom han holder på med noe annet ute, er kontaktlyden helt uten funksjon. Det største problemet er kanskje at jeg føler at han ikke er glad i oss, eller bryr seg om oss. Når vi har besøk er det ikke sånn at han utelukkende ligger ved oss, eller søker trygghet hos oss. Noen ganger når vi er ute og møter andre hunder eller mennesker søker han trygghet bak oss. Videre er han er ikke så veldig kosete. Han vil stort sett være i nærheten, men når vi prøver å kose med ham biter han i stedet. Han foretrekker å ligge på gulvet heller enn i sofaen. Han kan også finne på å gå og legge seg i et annet rom enn der vi er, selv om han stort sett holder seg i nærheten. Vi skal på valpekurs med ham i slutten av september, men vi trenger så gjerne råd og tips til hvordan vi skal klare oss fram til da. Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, men jeg kjenner at jeg er fortvilet og litt desperat. Jeg forstår at han er en valp, og at vi ikke kan ha urealistiske forventninger. Jeg kunne bare så gjerne tenkt meg å høre andres erfaringer, og tips til valpeperioden. Tusen takk for eventuelle svar. Det betyr mye!