Tess30

@Vims Jeg tror jeg skal prøve på det Det verste, er vel det at folk kommer til å tro at jeg bare bærer på ham (de som går forbi), og ikke lar han få lov til å være hund (de skulle bare visst hvor mye jeg prøver, og ønsker at han skal gå selv det siste stykket). Men jeg vil prøve ut alt mulig rart, i håp om at han en vakker dag faktisk klarer å følge meg helt inn døren. Når vi først har kommet til døren, så vil han bare inn... men et stykke før det, så er han umulig. Grrrrr, oppgitt.

Min chihuahua gutt har begynt å bli vant til regnet. Tidligere nektet han å gå, bare det kom noen dråper regn. Nå går han så lenge regnet ikke er så kraftig. Han går helt til han er så våt at jeg må bære han hjem. Jeg har enda ikke kjøpt noe regnfrakk til han, da jeg vil at han skal klare å tåle litt regn på sommeren. Men når det nærmere seg senhøst og vinter, da er det nok hensiktsmessig med varmjakke og regnfrakk. De siste dagene, når vi nærmer oss hjemme, og han streiker. Så frister jeg med godbiter. Han kommer, får godbit og streiker igjen. Så for hver 6 meter må jeg gi han godbit. Jeg håper at dette vil gå over etterhvert, men leser her at flere har samme problemet selv med voksne hunder. Jeg skal prøve å finne flere løsninger, og prøve så godt jeg kan å lære han at når det er hjem, så er det hjem. Men han utfordrer tålmodigheten min veldig.. ikke alltid dagsformen min er så god at jeg orker å være sååå tålmodig. Føler bare at jeg virker som en tulling som bare står der og venter, uten at han har noen planer om å følge etter Hehe, ja, jeg kjøpte meg en hund, fordi jeg ville ha en hund Derfor oppdrar jeg han som hunder flest, aktiviserer han, leker med han og går turer med han. Jeg vil jo gi han kjærlighet, og kjærligheten han trenger er jo å kunne få lov til å være en hund. Han liker veldig godt å gå selv, kunne leke og snuse. Jeg bærer han veldig sjeldent, da er det snakk om opp trapper som er så høye at han ikke klarer å gå opp selv, eller når jeg ser knuste flasker ute på gaten og er redd han tråkker på det. Klær får han ikke, med mindre det blir kaldt eller regner kraftig mot høsten. Da er det for å beskytte han, og holde varmen, ikke for at han skal ha klær og bli pyntegjenstand. Så dårlig behandler jeg han ikke, hehe. Jeg har fått høre en del kommentarer, men det jeg hører mest er ``WOW, du er flink til å oppdra han. Jeg er vant til at sånne små ``rotter``bjeffer``. Og kommentar nr 2 som også er ganske populær er ``Oij, har du en chihuahua? Har du kjøpt veske til han? Har du han i veske?``. Hvor gammel er din chihuahua? Hvordan var hun da hun kom til puberteten? Min er 7 måneder nå, og han er så rolig at jeg ikke helt forstår hva som skjedde Han var så rampete før, løp og lekte mye hjemme. Nå er han VELDIG rolig av seg. Leker også på en roligere måte. Ligger for det meste på teppe, eller ved vinduet for å se ut på folk og ting som skjer ute.

Jeg kan stå å vente i en evighet, uten at min reagerer så lenge jeg har bestemt at det er hjem-retningen vi skal. Jeg synes det er slitsomt at han hver eneste gang vi nærmer oss hjemme, plutselig skal streike. Jeg har prøvd å dra min også, men han er så liten (1,8kg), og jeg er redd for å skade potene eller brystet/halsen hans. Noen ganger er jeg virkelig sint, fordi jeg har vært tålmodig og ventet i typ 10 min og han fortsatt bare sitter der og venter til vi skal gå en annen vei, da drar jeg han. Men ser ikke ut som han lærer

Mhm, jeg tror også han prøver å teste grenser og meg. Og jeg har gitt etter noen ganger, fordi jeg synes synd i han som vil gå lenger tur. Så da lar jeg han bare fortsette å gå, og jeg går etter- noe jeg aldri skulle ha gjort kanskje. Nei, jeg tror ikke han er sliten, fordi han stopper opp, og ser at veien fører hjem. Når jeg sier kom, kommer han ikke. Han setter seg ned, og jeg går nærmere han for å prøve å ``snakke han til fornuft``. I det jeg kommer nærmere han, reiser han seg opp, og velger å gå en annen retning vekk fra hjemmet. Det er så frustrerende, for vi kan like gjerne ha vært ute i 2 timer +, han har fått løpt seg og lekt masse med andre hunder, allikevel vil han ikke hjem

Misforstå meg rett, men det er beroligende å høre at noen andre også har en vrang og sta hund. Jeg synes å se at mange som går turer med hundene sine i området, får det stort sett smertefritt. Er kun jeg som må stoppe opp, bli litt sint, være tålmodig, og nærmest bønnfalle han om å gå. Trodde det var noe galt med min hund! Vi bor ved deler av Akerselven, så pleier å variere turene med ulike veier. Det er store gressplener her, så vi er på ulike plasser hele tiden. Nå har jeg kjøpt en sånn langline på 25 meter, så når vi kommer til gressplenen, så får han løpt fra seg en del energi. Han elsker å leke ``harn``, så da har vi gjort det ganske ofte. Når vi er på gressplenen, da er alt på stell. Han leker, løper, hilser på folk og andre hunder og hører på meg når jeg roper på han (forutsatt at jeg alltid har godbit i hånden). Når vi har lekt oss ferdig, så vil han aldri hjem. Kan dette ha noe med at han er valp, og vil fortsatt utforske ting? Det skal nevnes at han har fått masse sosialisering i løpet av de 3,5 månedene jeg har hatt han. Han er på hundetreff hver søndager. Han har vært på uterestauranter, vært på Akerbrygge og sentrum i Oslo. Han har reist med fly til andre landsdeler for å sosialisere seg med andre hunder. Vi har vært på besøk hos mange venner med mange ulike hunderaser, der han har fått leke med de og sove med de. Han har vært på nye steder omtrent hver uke. Jeg tar han alltid med på dyrebutikker (da reiser jeg alltid til ulike dyrebutikker, og ikke den samme), og ellers bilturer, og tur andre steder enn nær hjemmet. Nå vet jeg ikke helt hva mer jeg kan gjøre? Jeg har også balkong hjemme, så han kan gå ut dit når han vil (så fremst det fremdeles er sommer og høst). Jeg sliter mest når avføringen hans ikke er som det pleier, da vekker han meg på nattestid fordi han må på do. Og når vi er ute for en kort luftetur kl 03 på natten, så vil jeg jo helst at han gjør seg ferdig, også går vi hjem. Men det er aldri tilfellet. Han vil hele tiden gå alle andre veier/gater enn hjem uansett når på døgnet.

Jeg pleier som regel å gå hele runder På kvelden går vi fra 30-60 min, pleier å være 60 min hvis det ikke regner. Hvis det regner, blir det kortere. Jeg vil gjerne gå lengre turer med han, men han er i risikosonen for å få kneskålutligning. Så jeg venter til han er ferdig med valpetiden, før lange turer blir rutiner. I går, var vi ute i 1,5 timer. Der trente vi på innkalling, og han fikk løpt seg og hilst på andre hunder. Men veien hjem, ca 4 minutter unna, så skjente han igjen veien, og nektet å gå. Han unngikk å se på meg, reagerte ikke når jeg ropte navnet (noe han pleier å reagere på) og så på alt annet enn meg. Hvis jeg kommer i mot han, og han tror vi skal gå videre en annen vei, da reiser han opp og går. Men når jeg stopper han, og sier ``Nei, denne veien``, så streiker han igjen. Ok, da skal jeg prøve å plukke han opp litt underveis, og prøve igjen. Jeg håper han vil vokse denne staheten fra seg, for det begynner å bli slitsomt.

Hei, Min lille chihuahua gutt på 7 måneder nekter å gå hjem etter tur/lufteturer. Han går 2 lengre turer dagen, ca 20-40 min på formiddag, og 30-60 min på kvelden. Ved siden av er det 4-8 lufteturer (han sier i fra når han må på do). I helgene, eller på fridager, får han minst 2 timers lang tur fordelt på 2 turer. Hver gang han merker at vi snur, eller er på vei hjem, så nekter han å gå videre. Han holder seg igjen, noe som gjør det vanskelig for meg, for hvis jeg drar han, vil han bli slept bortover gaten. Enkelte ganger har jeg motivert med godbiter. Andre ganger har jeg hatt så dårlig tid, pga jobb, at jeg rett og slett bærer han hjem det siste stykke. Han vet det ikke nytter å nekte, men gjør det allikevel. Noen som vet hva som kan gjøres for å få han til å gå selv når han merker vi skal hjem? Noen erfaringer, råd og tips?