JK9

Vi har siden vi fikk henne kjørt en liten bil, og da har hun ligget i baksetet. For 2 uker siden måtte den på verksted, og jeg fikk låne en varebil, samtidig som at vi brukte jobb bilen til samboer, da lå hun i fremsetet (3-seter) i begge bilene. Nå kjører vi den lille bilen igjen, og da ligger hun bak. Jeg har vært syk i 3 uker, så vi har ikke kjørt så alt for mye, men hun har forsatt vært rolig de få gangene vi har kjørt.

Liten update ; hun ligger på fanget mitt og puster tungt nå, og småskjelver litt! Vi måtte ta på hun halsbåndet vi kjøpte på dyrlegen når vi dro. Planen var å prøve uten, men når jeg så hvor nervøs henne var, måtte det på. Hun er altså ikke rolig nå.. Forstår ikke dette..

Hei Vi har en valp på snart et halvt år. Helt siden vi hentet henne har vi passet på å ha henne mye med i bil, fordi vi er ute å kjører en del, og også over lange avstander, og ville gjerne ha en hund som var trygg i bil! Dette har vi fått til, og hun har siden da vært eksemplarisk i bilen. Hver gang vi har tatt henne inn i bilen, har hun lagt seg til å sove, og vi har aldri hatt noe problem knyttet til dette... Før nå... Lille julaften skulle jeg reise til Telemark, som ligger ca. 4 timer unna. I det vi skulle kjøre merket jeg at hun virket litt stresset. Jeg tenkte ikke noe mer på det, men etter litt begynte hun å hyperventiler og skjelve som bare det... Jeg prøvde å stoppe, og se om det roet seg, men når jeg tok henne ut av bilen, virket hun fortsatt stresset, og var veldig vanskelig å få med inn i bilen igjen. Jeg ringte dyrlegen for å høre om de hadde noen tips, i og med at jeg ikke helt viste hvordan jeg skulle klare å roe henne ned, siden dette aldri hadde skjedd før. Jeg endte derfor med å kjøpe et halsbånd på dyrebutikken, som skulle hjelpe å roe henne ned. Jeg la et pledd over henne, for å skjerme henne litt. Det hjalp veldig, men jeg kunne fortsatt se at hun pustet fort, dog ikke i nærheten av like voldsomt som tidligere. Når vi kom frem, og jeg tok henne ut av bilen, var hun normal igjen, og virket ikke stresset. I dag skulle vi igjen ut å kjøre, og siden jeg ikke er helt komfertabel med å forlate henne hjemme alene enda, så måtte hun selvfølgelig være med. Med en gang hun kom seg inn i bilen begynte hun å skjelve. Jeg måtte derfor sette meg bak sammen med henne, og nå ligger hun helt rolig på fanget mitt, og ser ikke ut til å være stresset. Tidligere har vi hatt henne i baksetet med sikkerhetsbelte da vi ikke har plass til bur. De siste tre ukene har både jeg og samboer kjørt hver vår kassebil, og hun har fått ligge forran med oss, i sikkerhetsbelte. Da har hun stort sett ligget med ansiktet godt plantet i fanget vårt, og sovet. Den første turen i den andre (lille) bilen gikk fint, men det var først når vi skulle reise at hun ble sånn. Ingen av oss kan fatte og forstå hvorfor hun plutselig er sånn. Hun har ALLTID vært rolig og trygg i bil. Vi kan heller ikke finne ut av hva som evt. kan ha foråsaket det. Noen som har opplevd det samme, eller som kan ha en formening om hva det kan være? Hvis det er noe dere lurer på rundt dette, så er det bare å spørre. Setter pris på all hjelp ?

Vi har en katt på snart 6 år (innekatt), og når vi skulle hente valp for 4 måneder siden, hadde vi bestemt oss for at vi skulle "la naturen gå sin gang". Vi passet på at pus hadde muligheten til å klatre opp i høyden, og begge fikk gå fritt i rommet, så lenge vi var til stede. Skulle vi ut av rommet, måtte vi skille dem. I starten virket det veldig håpløst. Pus hatet den nye valpen, og nektet å være i samme rom. Når pus løp, løp også valpen etter, og virket veldig stresset over å være rundt pus. Jeg begynte vel å miste håpe litt.. Men nå har 4 måneder gått, og det er myyyyye bedre. De leker sammen, de kan ligge ved siden av hverandre og sove, og jeg kan ha de alene hjemme i samme rom uten at jeg trenger å bekymre meg for at noe skal gå galt. Det er alltid håp, det tar bare tid.

Da skal jeg prøve det

Ja, det kan virke som at det er tilfelle for min også! Det gikk fint å fore fra skål i starten, men nå virker det mer interessant å spise alle andre steder, enn fra skåla Men det er fint å vite at det er noe som hjelper! Ble litt engstelig når hun ikke ville spise i det hele tatt, så det er fint å se at hun spiser igjen!

Vi var hos dyrlegen sist uke og tok helsjekk av henne, bare for å se at alt stod bra til. Hun er veldig aktiv, og full av energi, så jeg hadde ingen mistanke om at det var noe galt, men følte at det var greit å være 100% sikker. Blodprøvene var perfekte, tenner var fine, og alt annet stod også bra til. Får vel bare smøre meg selv med litt tålmodighet. Det er bare litt kjipt å se at hun ikke spiser, men det kommer seg vel etterhvert Det har heldigvis hjulpet litt å strø maten utover gulvet, så det kan godt være at hun bare syntes det var litt kjedelig med samme mat, i samme skål, tre ganger om dagen, hver dag

Vi har begynt å legge tørrforet utover gulvet, og da klarer hun å få i seg nesten hele måltidet Var kanskje bare litt kjedelig å spise fra skåla? Tusen takk for tips!

Hun får VOM også, men er den ikke helfryst, vil hun ikke ha den. Men jeg vil ha muligheten til å gi henne tørrfor også, så jeg slipper å stå med kjøttøksa kl. 6 om morningen og slå løs Men om det ikke er noen løsning på det, så er jo det eneste mulighet. Har vært hos veterinær og sjekket tennene hennes, og de er som de skal.

2 dager.. Jeg vet at det ikke er noe farlig, men jeg syntes hun er utrolig tynn.. Hvis hun fortsetter som nå kommer det jo ikke til å være noe igjen av henne til slutt..

Ja, jeg har prøvd det. Jeg kan til og med legge 90% våtfor, og 10% tørrfor i skåla, og hun vil fortsatt ikke spise. Har også prøvd med vann, men det ser ikke ut til å fungere det heller..

Hei! Jeg har en Alaska husky på 5 måneder, som i det siste har blitt veldig kresen på mat. Det begynte med at vi lot henne få våtfor en gang i ny og ne, og nå er det også den eneste hun gidder å spise. Hun nekter å spise tørrfor, og med mindre vi faktisk gir henne våtfor, kan hun gå leeeeenge uten å spise. Hun er jo fortsatt bare valp, og jeg vil jo gjerne at hun skal få i seg nok mat, nå som hun vokser. Hun veide i dag 14.1 kg. Det jeg har gjort i det siste, er å gi våtfor først, for så å fylle opp med tørrfor når hun er ferdig, da pleier hun som regel å spise opp den også, om hun er sulten. Om jeg bare gir tørrfor derimot, gidder hun ikke å spise i det hele tatt. Jeg har prøvd å ta vekk maten etter 15 minutter, og jeg har også prøvd å la den stå fremme hele tiden. Jeg vil gjerne at hun skal få i seg mat, og helst tørrfor. Hva kan jeg gjøre???

Tusen takk for godt svar Det ble en løpetur isteden. Vi får heller vente til hun er 6 mnd, og begynne i det små!

Vi vil at hun skal bli en god trekkhund som voksen. Vi vil bruke henne til det hun er ment til, og vi har allerede begynt å planlegge AH nr 2. Og hvem vet, kanskje også flere etter hvert. Vi er som du sikkert skjønner ikke kjent med rasen fra tidligere, og trenger all hjelp vi kan få i forhold til trening. Vi har ingen planer om å gå lange avstanden i dag, det blir bare 30-60 minutter hvis vi kan ta henne med. Vi kommer til å ta det i et normalt "turtempo" i dag, men siden hun trekker så mye, er jeg redd det kommer til å gå litt fortere, og at hun kanskje går litt for hardt ut. Hun skal også gå med bånd hele turen. Hun kommer på kommando, men jeg er ikke helt trygg på at hun kommer tilbake, hvis det kommer noe annet spennede i løypa

Hei alle sammen! Jeg har en AH som fyller 5 måneder om 3 dager. Nå har det jo kommet en del snø, og vi har veldig lyst til å ta oss en tur på ski i dag, men vi er usikre på om det er greit å ta henne med. Vi har allerede kjøpt trekksele til henne, som vi har planer om å begynne å bruke når hun blir 6 måneder, men blir det for tidlig å stroppe på henne trekkselen i dag? Planen er ikke at hun skal jobbe, men heller å tilvenne seg å bruke selen, og oppleve at det er greit å trekke når hun har på den. Hun er veldig glad i å trekke når vi går turer, så jeg tenker jo at det ikke blir noe mer belastende for henne å være i bånd foran meg når jeg står på ski, men det er også her jeg er veldig usikker. Jeg kommer selvfølgelig til å stake, og jeg kommer ikke til å la henne trekke hele vekten selv. Hva mener dere? Er det greit, eller ikke?

Vi har nå funnet et privateid sted / hus, som driver med dagpass. Her er det 3 hunder som pleier å være hver dag, og det er plass til max 10 stykker. Her får de også eget "rom", noe som ikke var mulig på det andre stedet, da det var aaaalt for mange hunder. Her går de også turer flere ganger om dagen, og gir hundene bedre oppfølging. Vi skal dit i dag, og la hunden vår lukte, og bli kjent med eiere og stedet. Også skal vi prøve en dag, eller to der, og se hvordan det går. Hvis ikke, blir bilen den eneste muligheten vi har igjen. Hun er veldig glad i andre hunder, så lenge de kan leke i et "rolig miljø", noe som ikke var mulig på det andre stedet. Der fikk de heller ikke sitt eget rom, og siden det var ekstremt mange hunder der, var det nok aldri ro å få. Så jeg ser veldig positiv til dette, og tror at det er noe hun kan trives med... Håper jeg!

Hovedpoenget var jo å ha henne der så hun slapp å være hjemme alene, noe hun ikke takler helt enda. Og jeg trodde at det skulle hjelpe med å sosialisere henne litt, men det gjorde det ikke. Men da er det hvertfall prøvd, og nå leter vi etter et annet alternativ for henne mens vi øver på å være hjemme alene.

Hun kunne fint ha blitt i bilen mens jeg jobbet, da dette er noe hun trives med, men da er problemet at jeg jobber i barnehage, og hun er vettaskremt for barn... Allergier osv. spiller også inn mtp barna. Tok meg en hastetur til mor ikveld, som er 1,5 time unna, sånn at hun kunne få være her mens jeg var på jobb i morgen. Har bestemt oss for å lete etter et sted hun kan trives i løpet av helgen. Kan noen kanskje annbefale et sted i Drammen og omegn som har litt mindre plasser, slik at det ikke er så mange hunder og mennesker å forholde seg til. Kanskje dette kunne vært bedre. Evt en "barnepasser"! Bare et sted hun kan sosialiseres og være med andre på en måte hun kan føle seg trygg på!

I denne barnehagen har jeg forstått det som at de går sammen to eller tre, når de er i luftegården. Når de er inne sitter hun som regel med én annen hund. De fortalte meg at de har hatt henne sammen med en schæfervalp, som de sa gikk veldig fint. Når de derimot hadde prøvd henne sammen med en annen husky, hadde hun stelt seg opp i et hjørne og pipi, akkurat som om noen skadet henne, og de måtte derfor flytte henne med en gang. Har fått inntrykk av at de tar godt hensyn til at hun er usikker, men jeg vet jo ikke. Jeg vil jo helst kunne ha henne hjemme hvor hun er mest trygg, men når hun enda ikke er trygg nok til å være alene vil jeg ikke forlate henne hjemme, helt alene.

Hei! Jeg har en Alaska husky på litt over 4 måneder. Hun har siden vi hentet henne hos oppdretter vært utrolig sjenert, og tilbaketrukken. Vi har sosialisert henne hver dag, og det har sagte men sikkert blitt bedre, og hun har turt å gjøre mer. Hun har alltid vært veldig stille, og har aldri laget mye lyd, og har heller aldri vært aggressiv. I det siste har vi begynt å ha henne i en hundebarnehage, nå som jeg er tilbake i jobb, da hun ikke er trygg nok til å være hjemme alene enda. Etter dette syntes jeg at hun har blitt mye mer usikker, og oppførselen hennes har forandret seg. Når vi var hos dyrlegen i går (som sist gikk uten problemer) begynte hun å pipe fryktelig, og beit en gang etter dyrlegen. Denne oppførselen var helt ukjent for oss, og vi fikk nesten litt sjokk. Hun har i tillegg begynt å bjeffe veldig på hunder som går forbi, noe hun aldri har gjort før. Og når jeg henter henne i hundebarnehagen er hun helt vill. Hun hopper og spretter rundt, etter alt og alle, og klarer ikke roe seg før vi setter oss i bilen og kjører. Det er nesten litt vemmelig å hente henne der, fordi denne "oppførselen" er helt ukjent for meg. Baktanken var at vi skulle sosialisere henne, å gjøre henne tryggere ved å ha henne i en barnehage med andre hunder, men nå føler jeg nesten at det kan ha motsatt effekt. Er det noen som kan ha en formening om hva grunnen til dette kan være? Eller fortelle meg hvordan jeg skal jobbe mot å få¨en tryggere hund. Hun er veldig rolig hjemme, og oppfører seg ikke sånn med oss, men det er at hun har begynt å oppføre seg sånn ute som bekymrer meg. Jeg vil ikke ende opp med en aggressiv, usikker hund. Jeg vil at hun skal føle seg trygg.. Setter pris på alt av hjelp!

Takk for mange fine svar Hjalp utrolig mye!

Jeg ordla meg kanskje litt feil, beklager det! Det jeg mente var at vi skal gi henne den mengden aktivitet hun trenger. Selvfølgelig skal den lille få tid til å ta det i sitt eget tempo. Jeg vet at de krever mye aktivitet, og det var dette jeg prøvde å få frem her, dog på en litt rar måte når jeg leser det i ettertid. Hehe - Har rettet på dette nå

Hei. Jeg viste ikke helt hvor jeg skulle poste innlegget, så jeg tar sjansen på at det går bra her. Vi skal i slutten av August hente en Alaska husky. Jeg har fra tidligere ingen erfaring med denne typen hunder, og jeg vil vite så mye som mulig, slik at jeg er forberedt når den lille skal hentes og tas med hjem. Det er viktig for oss at vi klarer å dekke behovet hennes for aktivitet. Hva slags trening anbefaler dere? Hvor ofte, og hvor mye? Vi har også bestemt oss for at vi vil bruke den til det den er ment for, og lære den å trekke. Hvordan skal vi gå frem? Hvor tidlig bør vi begynne? Og hvilke metoder bør vi bruke. Hvordan skal vi tilvenne henne dette, og hva slags "hjelpemidler" bør vi bruke. Hvor mye vekt utifra alder, osv. Vi går mye på langrenn, og tenker at dette kan være en av mange fine måter å lære henne, men vi vet ikke hvor tidlig, og hvordan vi skal jobbe oss opp mot dette. Hun skal ikke brukes som sledehund, og dette skal hun gjøre alene. Som sagt så har vi ingen erfaring med denne typen, og trenger alt av tips, så her er det bare å slenge inn alt dere kommer på. Beklager hvis jeg skriver noe som virker feil for dere. Det er selvfølgelig bare å rette på dette. Setter pris på all tilbakemelding!