Takk for grundig svar!
Jeg synes det er vanskelig å vite/se om hun er redd eller om hun kjeder seg. Vi ser jo ikke type ansiktsuttrykk og sånt på kamera. Men hun har jo vært tydelig redd/stressa før, og det var noe helt annet enn dette. Da var det bjeffing og uling og konstant vandring. Det vi ser nå er mye mer dempet - hun flytter seg litt fra sted til sted og legger seg på ulike plasser (blir ikke liggende så lenge om gangen vel og merke), piper eller klynker litt innimellom, sitter litt foran døra og piper.
Hun får 30-45 min tur på morgenen, tror ikke vi har tid og mulighet til så veldig mye lenger enn det. Også gjør vi som regel et eller annet som krever noe av henne mentalt, lydighet, lete etter godbiter e.l. Tenker du at en litt lenger tur vil ha effekt? Langturen får hun på ettermiddagen.
Vi har mulighet til å hente henne nå (takket være forståelsesfulle arbeidsgivere), men ikke på ubestemt tid. Det blir også en del jobbing på kveldstid og i helger for å ta igjen. Så vi vil jo gjerne at hun skal bli komfortabel med å være alene lenger snart. Samtidig så er det siste vi vil å gå for fort frem og la henne gå rundt hjemme og være redd, og i verste fall utvikle separasjonsangst.
Er litt redd for at det skal bli en vane/rutine for henne at hun blir hentet etter ca. to timer, at det skal "sette seg". Vi lurer på om vi rett og slett skal øke tiden gradvis fremover, med 30 min. pr. uke f.eks. Hva tenker du om det?