Sunzitan

Tusen hjertelig takk for alle svar! Setter pris på gode råd og tips og jeg må innrømme at det er litt godt å lese at jeg ikke er den eneste med dette problemet! For å svare på deler av responsen deres, så kan jeg starte med å si at hovedproblemet her er at hun virker redd/sint/rasende når jeg nærmer meg henne med selen i hånden. Dvs at jeg ikke kan røre henne uten at hun glefser og knurrer og at hun biter hvis jeg tar på henne. Det har ikke hjulpet med godbiter, for hun blir nærmest paralysert når hun skjønner at jeg skal ta på henne selen. Jeg roser henne og snakker med mild stemme når jeg gjør dette, men det virker ikke som hun responderer på stemmen min overhodet. Det har vært vanskelig å kombinere dette med godbiter, da jeg er nødt til å bruke begge hendene for å få til dette, samt at jeg ikke føler at det er rett å gi henne godbiter når hun biter (???) Når selen er festet er hun derimot overbegeistret og kjempeklar for tur. Et par av dere nevner at hun kanskje har hatt noen negative opplevelser med selen og det kan jo selvsagt være. Det er jeg som går tur med henne 99% av tiden da jeg bor alene med henne, men det kan godt være det er noe jeg har gjort som har plaget henne uten at jeg har vært klar over det. Hun har 3 seler inkl varme dekken hun bytter på å bruke - avhengig av vær og temperatur, men hun viser samme reaksjon uavhengig av hva jeg prøver å ta på henne. De siste dagene etter å ha lest responsen deres har jeg derimot prøvd en litt ny taktikk. Vanligvis begynner hun å følge med på meg når jeg tar på meg andre klær og gjør meg selv klar for tur. Da vet hun at selen skal på når jeg er ferdig påkledd, så jeg har prøvd en motsatt taktikk som går ut på at jeg kler på henne først, sånn at hun ikke får tid til å bygge opp noe form for stress ved å se på at jeg kler på meg ytterklær. Dette har fungert mye bedre! Når hun sitter og koser på fanget mitt, benytter jeg muligheten til å løfte henne med meg ut i gangen mens jeg gir henne godbiter og snakker rolig til henne mens jeg finner frem selen. Så sitter jeg meg ned på gulvet med henne på fanget mitt og tar på henne selen så rolig og fort som jeg klarer. Jeg har utelukkende brukt "step-in" selen hennes nå de siste dagene da den ikke trenger å trekkes over hodet hennes og tar kortest tid å feste. I dag er første dag på flere uker der det ikke har vært noen tegn til knurring eller biting før alle de 3 turene hennes! Jeg antar at vi kommer til å ha dager som er lettere enn andre fremover og at vi sannsynligvis vil ha dager med både knurring og biting, men jeg ser i hvert fall på dette som en god start!

Jeg har en langhåret chihuahua tispe som fylte 1 år i desember. Hun har vært verdens snilleste, gladeste og mest medgjørlige hund siden jeg fikk henne for snart ett år siden. Jeg har trent henne masse og hun tar til seg ny lærdom svært lett. Den siste måneden har det det derimot oppstått et stort problem. Når vi skal gå tur, girer hun seg veldig opp og hun knurrer, bjeffer og glefser/biter når jeg skal ta på henne selen. Hun legger ørene bakover og knurrer når jeg nærmer meg henne og hun blir helt krakilsk når jeg rører henne. Når selen er festet er hun derimot overlykkelig, logrer og løper ut døren. Jeg har prøvd med forskjellige seler men samme kamp oppstår uansett og jeg føler at det blir verre og verre. Strategien min til nå har vært å overse faktene hennes og feste selen uansett hvor mye hun hyler og biter. Jeg har ikke kjeftet på henne og er rolig og bestemt i håndteringen til tross for at hunden nærmest er hysterisk. Hun viser ingen tegn til smerte eller aggressiv atferd ellers og viser absolutt null tegn til ubehag når vi har kommet oss ut døren. Jeg har felt et par tårer og begynner å bli rimelig fortvilet over situasjonen. Er det noen som har opplevd tilsvarende og/eller har noen tips til hva jeg kan gjøre?? Er det bare typiske "unghundfakter" eller er det noe jeg gjør feil?? Jeg føler meg veldig rådvill og verdsetter all tilbakemelding.