Sam

Haha, er kanskje litt utålmodig ja, men med så mange som leste håpte jeg vertfall på et liiite innslag. Samtidig har jeg lest litt på nett, og fant i tillegg et annet innlegg inn under dette der det blir kommentert nettopp dette med dårlig mentalitet som er arvelig. Og at en kan «trene vekk symptomer», men at de aldri vil bli stabile. Fikk aldri møte foreldrene til valpen, og eiger virker uprofosjonell. Så vi er litt usikre på hvor mye håp vi skal ha for han her...

Ingen innslag? Er det noen som tror det er håp for den hunden her, eller har vi bare kjøpt en hund med dårlig mentalitet som aldri vil bli trygg...?

Ressursforsvar var det ordet jeg letet etter! Ikke territorielt haha. Klarte ikke å komme på det der jeg satt.

Hunder vi har vært borti tidligere har vært gode og balanserte hunder, så vi har aldri hatt en utfordring som det her før *sukk*. Største utfordringen har vært seperasjons angsten til hunden jeg har nå, men den er så godt som kurert. Denne border collien har så mange problem at det er litt vanskelig å vite hvor det er best å starte.

Hei! Beklager for et langt og rotete innlegg, men håper noen har tips til hva vi kan prøve ut med denne problemhunden.. For et år siden kjøpte min søster en border collie gutt. Han var 3mnd når vi overtok han. Ikke kjøpt av skikkelig oppdretter (sikkert veldig dumt av oss) og eiger hadde ikke gjort noen særlig innsats med han før vi overtok han. Han hadde aldri hatt på halsbånd, ikke påbegynt dotrening og ikke sosialisert utenom å ha vært med mor og søsken. Etter kun 2-3 dager begynte vi å se ting som ikke er helt ok, men som vi tenkte bare var resultat av at han nettopp hadde flyttet og var vekke fra mor for første gang. Vi tenkte han bare trengte litt tid til å slå seg ned og sikkert bare var litt usikker på nye mennesker, nytt sted og ny hund (min som er 1 år eldre). Han var veldig klengete og leken, og var hele tiden opp i fjeset på min hund og skulle nappe litt. Dette gikk greit de første minuttene, men så ble min hund lei og knurret på han for å si at det er nok. Valpen reagerte på dette veldig aggressivt og gikk til angrep på min hund... en oppførsel jeg aldri har sett hos en valp før. Dette vil også gå seg til når han blir tryggere tenkte vi. Vi fortsatte å hilse på hunder som vi møtte ute. Og ofte gikk det bra, og andre ganger gikk gardinen ned på den lille valpen igjen og vi måtte skille hundene. De trengte ikke engang å knurre til han eller gjøre noe som virket provoserende. Deretter begynte han å bjeffe, knurre og hoppe mot alt mulig. Statuer(?!), fugler, blad, mennesker osv. Vi prøvde å distrahere med snop, leker, kalle på han med oppmuntrene stemme, men det var ikke mulig å få kontakt med han. Kom vi for nære ansiktet hans med hende våre bet han oss til blods fordi vi «stod i veien» Ofte kunne til og med barn stoppe og klappe på han, og han logret og var glad. Men klappet de litt for lenge begynte han å knurre, bjeffe og glefse. Fortsatt en liten valp... Vi slet litt med å få han til å gå i bånd i begynnelsen. La seg ofte ned og nektet å røre seg. Da stoppet vi, satt oss ned på huk og lokket med oppmuntrende stemme og godis. Etter hvert begynte han å ville gå i bånd, men tok ikke lang tid før han gikk over til å trekke veldig. Dette prøvde vi å lære av han, men vi bodde ganske sentralt i byen og hadde ingen ROLIGE steder vi kunne gå. Vi trente mye kontakt trening inne, og det var han kjempeflink på, men ute var det ingen kontakt å få. Ville også glefse etter beina våre om han så noe som trigget han og vi prøvde å blokkere med føttene våre. De første kanskje 2mnd brydde han seg ikke om biler i det hele tatt. Så hadde vi dratt ut på landet med han for å trene han i roligere omgivelser, og der er det ikke så mange biler. Når vi da kom inn igjen til byen var biler blitt et stort problem ut av det blå. Låser øynene på de, hopper etter de og gikk konstant og såg etter flere. Kanskje gjeterinstinkt som kicket inn? Vi har prøvd å ha litt søk, agility og triks trening for å trene han mentalt. Brukt ryggsekk og tredemølle i tillegg til vanlig tur for å trene han fysisk. Vi flyttet etter noen måneder ut av byen for å kunne trene han i roligere omgivelser, og litt bedre har han blitt. Vi har nylig trukket oss enda lenger vekk fra bilvegen og trener på kontakttrening ute, håper dette vil ha effekt. Mat har han også slitt med. Spiser veldig lite, noen ganger vil han ikke spise mer enn et par biter på en hel dag. Byttet mat mange ganger, ingenting er interessant i mer enn noen dager. Med månedene som gikk fikk han et veldig godt bånd med hunden min, og de er nå bestevenner. De kan leke og tulle ilag, og hunden min kan knurre på han uten at han blir sint. Hunden til broren min har han også pleid å leke med, og dette går ofte bra, men ikke alltid.. han har bitt hunden til broren min skikkelig et par ganger og utløst slosskamper. De kan ikke ha en leke mellom seg, da blir det slosskamp. Og nylig stod noen å klappet hunden til broren vår. Border collien til søsteren min gikk og stilte seg ved siden av, men fikk ikke kos da personen var opptatt med å kose med hunden til broren vår. Ut av det blå tok da hunden til søsteren min å bet broren vår sin hund, på tross for at de hadde løpt rundt og lekt fint ilag for 30 sek siden. Endte i slosskamp. Dette skjer aldri med min hund. Hvorfor reagerte han slik? Noe vi har sett som er litt rart er at han aldri lukter hunder i rumpen og hilser på normal måte. Han løper rett opp i trynet på de og dette er det selvfølgelig mange hunder som ikke liker og syns er frekt. De får heller ikke lukte på han. Ender ofte på dårlig måte. Vi har også prøvd å løfte han opp og holde han mot rumpen til andre hunder, også tilby de hans rumpe for å starte møtet på en annen måte. Er ikke alltid dette funker heller. Etter han kom i puberteten har han også prøvd å markere PÅ andre hunder. Ellers bruker han generelt lite nese. Mye øyne og utagering på vegne av det han ser. Vi har hatt han med til adferdskonsulent og bare han såg en hundeBAMSE klikket det for han. Trent litt sladretrening også. Inne er han en veldig snill hund. Veldig kosete og kontakt søkende. Legger ofte hodet i fanget ditt og søker blikkontakt. Logrer og legger ørene bakover. Vi har også kjemisk kastrert han og venter på at det skal slå inn. Men vi tror ikke dette vil løse noe annet enn markeringen. Vi tror vel kanskje han bare sliter veldig med stress og er en usikker hund. Virker også relativt dominant? Mye jokking, liker å holde hodet sitt høyt over andre hunder og løfte halen rett opp i vers og bare stå helt stille over de på den måten. Men spørsmålet blir vel kanskje om noen har forslag på hvordan vi kan gjøre han tryggere på seg selv og andre hunder? Hvordan kan vi lære han å tåle å bli korrigert av andre hunder uten å se rødt? Noen andre tanker og/eller tips å komme med rundt det jeg har fortalt? Alt tas i mot. Igjen, beklager et langt og rotete innlegg. Og beklager for eventuelle skrivefeil.

Etter det jeg har lest føler ikke hunder sjalusi. Nettopp fordi det er en veldig menneskelig egenskap. Hos hunder er det alltid noe annet som ligger bak. Slik OJ beskriver hunden tror kanskje jeg også det er snakk om å prøve å forhindre krangling. At han tar kontakten som noe som kan utløse en slosskamp. Så syns sprettballen hadde et godt tips:-) Hos deg fek-franzen tror jeg faktisk det er snakk om terriotorielle årsaker? Ettersom at dine hunder er litt mer «fiendtlige». Dytt vekk dine egne hunder og be de gå og legg seg et sted mens du fortsatt holder den fremmde hunden. Ikke la de jage vekk andre og kontrollere situasjonen på den måten Du er ikke deres eigendom, og de bestemmer ikke hvem du skal få lov til å kose med og ikke.

Tusen takk:-)

Border collie valpen på 4 mnd har begynt å bli VELDIG fiksert på biler. Det er ikkje mulig å få oppmerksomheten hans når han først begynner. Vi har prøvd med godteri som lukter mye og godt, kalle på han, veive litt med fingeren forran han, komandoer, fysisk og psykisk trenings økt før, og diverse. Han er heeeelt borte. Dette er jo et typisk problem for rasen, så vi har jobbet en del med å unngå det i første omgang. Og han har ikkje brydd seg om de i det hele tatt, før han plutselig en dag var sykelig opphengt i de... Noen som har tips til hva vi kan prøve ut nå?

Hunden min gikk på det i noen måneder og det funket veldig bra. Fin i pelsen, aktiv og sunn. Ga vel og merke en liten skvett omega3 olje itillegg, da jeg synes mengden av det var litt lite. 20% kjøtt i tørrfôr er forresten HELT innafor, og ikke noe å klage på. Men som det blir nevnt over, så er det ikke nødvendigvis kjøtt av høyeste kvalitet som er brukt... Men jeg har altså god erfaring med vetivo i all hovudsak. Merker ingen forskjell på det og eukanuba som han nå eter. Smaken likte han også. Eneste grunnen til jeg byttet var at han utviklet allergi mot storfe og kylling, og siden vetivo ikke har alternativ uten de 2 så måtte vi bytte fôr.

Vi var 4 søsken i huset, alle med pelsallergi. Jeg var 3 år når det kom hund i hus, søsknene mine var 9, 11 og 13 år. Jeg var så allergisk at hopet det seg opp for masse hundehår vart jeg helt tett og ikke kunne puste. Reagerte på allle allergier med kraftig astma. Ellers fikk mine søsken rennende neser og sånne kløende klumper. Men det var jeg og min søster på 9 som maste hund, og fikk det til slutt som vi ville, og vi adopterte en valp fra dyrebeskyttelsen. 3 av oss vokste ut av allergien etter noen år, og gleden med hund var så stor, at ingen av oss ønsket på noe som helst tidspunkt å kvitte oss med hunden på tross for allergien. Vi hadde også flere katter i hus opp igjennom åra.

Skaffet meg hund nå i år:-) er 19 år, og har et friår fra skole. 2 deltidsjobber med veldig fleksible arbeidstider, så dette var det beste tidspunktet for meg å få hund. Skal begynne på påbygg til høsten igjen, før eg deretter skal utdanne meg som dyrepleier i Bodø. Tanken er at Kaizer skal bli med meg opp i nord, men finner jeg ikke plass som tillater hund skal han bli igjen her med min søster mens jeg studerer (Mens jeg selvsagt fortsatt vil betale utgiftene for han, og litt av leiga siden han får bo hos henne).

Igår hentet min søster sin nye Border Collie valp på 3mnd, og alt gikk fint under det første møtet mellom han og min blanding på 1 år og 8mnd. Hunden min er vanligvis veldig tålmodig med alt og alle. Og lar til og med katter ligge oppå seg og bite han i fjeset, uten at han gjør noe med det. Men idag når valpen kommer bort til ansiktet hans begynner han av og til å knurre, og dette utløser noe hos valpen.. den begynner å knurre dypt, flekke tenner og prøver å bite hunden min, og glefser etter hånden min om jeg kommer borti han. Valpen nekter å gi seg, og jeg må bære han vekk og plassere han på rommet sitt. Tar de alltid sammen igjen ikke så lenge etterpå for å prøve å rette opp og avslutte med god stemning mellom de. Og dette pleier å funke greitt. Men før eller siden "ryker de i hop" igjen . Er det normalt for en valp å reagere sånn på knurring? Misstenker at noe av grunnen til min hund reagerer er at valpen er litt dominant av seg til tider, og det liker han ikke. Men valpen kan også ligge og sove inntil han, og med en gang valpen beveger litt på seg så begynner han å knurre igjen.. og da er det jo ikke lenger snakk om dominant oppførsel hos valpen. Men som sagt så hentet vi valpen igår, så de har ikke kjent hverandre så lenge. Men om dette potensielt er alvorlig vil vi jo ordne det med en gang... Noen som har erfaringer/tips/ideer?

Jeg synes også det er veldig viktig å huske båndtvangen med tanke på ville dyr. Og det er vel hovudsaklig derfor regelen er der...Men personlig er det ikke den biten som får meg til å rynke mest på nesen (fordi jeg holder stortsett til i byen, og der er det ikke mye rådyr og kaniner ) Det er når jeg går på tur, på populære tursteder, og folk lar hunder gå løst som jeg ikke synes er oppdragene nok til å gå løst... Nå er det også snakk om turstier der det er båndtvang hele året. Jeg synes faktisk ikke noe om at folk kommer med hundene sine løst, så ser hunden deres min hund, og kommer traskende bort til den, mens eier står der "FIDO! FIDO KOM HER" og hunden gir blanke f*en... disse hundene synes jeg ikke har noe å gjøre off leash Hunden min er veldig snill med andre hunder, og de jeg har møtt på har også vært snille hunder. Men dette er det ingen garanti for. Din hund kan også være så snill den bare vil, men hva om min ikke var det? Og bet hunden som kom bort? Om hunden din ikke holder seg ved din side hele turen, eller kommer på sekundet i det du sier navnet dens, synes jeg ikke den har noe å gjøre frittgående.

Synes Odin er et vanlig rottweiler navn Og Hector og Diesel dobermann.

En kan jo drømme det fysiske kommer dessverre itillegg til den mentale-treninga. Så han er nok bare rett og slett et krevende individ.