mara

Topp 3 ting å finne på når man er i ro for lenge:

3. Ødelegge nye sko

2. Drikke en hel flaske sykkelolje og bli kjempedårlig

1. Tisse i sofaen. Den med ikke-avtagbart trekk. 

Ellers er det masse nye triks å øve på, f eks klatre på buret slik at man rekker opp i vinduskarmen med knusbare ting, hoppe opp på stuebordet (det var da vet sa at korte båndturer kanskje er bedre enn ingen aktivitet), sjekke hvor mange tusen biter papir kan bli. 

Just now, Kangerlussuaq said:

Når jeg leser denne tråden føler jeg man tar opp viktig kritikk rundt en hobby, sakte men sikkert føler andre som driver en sunn og fornuftig metode av denne hobbyen seg mer og mer vonbroten, og de drar seg selv inn i grumset og brått er det de som føler de må stå å beskytte noe som er dyreplageri og som de ikke driver med. Just... why?

Det er viktig å kritisere der kritikk er verdig, og det er det i mye av turisme-basert trekkhundgreier. Fordi så fort det handler om inntekt, så handler det om optimalisering, og ikke mer om dyrevelferd, men pengeinntjening.

http://www.itromso.no/nyheter/article11480466.ece

Ti timer i uka var utrolig lite! Stemmer i følgende: Hund er hund, i den forstand at de skal ha samme rettigheter hva gjelder utfoldelse, ernæring, le osv. Er absolutt ikke kategorisk, men at man gir hunden det hunden har behov for er da et minimum enten man har 1, 3 eller 30.

17 minutes ago, Raksha said:

 Vakker! Men kan tenke meg at å holde han i ro ikke har vært spesielt enkelt  

 

Jah! Var "greit" de første to ukene, så var noen sting tatt og bandasjeregimet endret og smerter vekk og huffameg :-s 

Just now, Tøfflus said:

Ja tenk, 8 mnd. Bare en liiiiiten mnd igjen til de er voksne, for de blir det da ikke sant *titte bort på pøbel-broren som jeg innimellom får lyst smashe i topp-lokket med en hammer*

Honning er så fin og med opptrening er han plutselig tilbake i form og fasong igjen. Jeg er så glad alt gikk bra til slutt. Skrekk-dag da jeg fikk vite om påkjørselen, men når han har en så flink og dedikert eier kunne det jo bare gå en vei, nemlig BRA  

Hehe, denne alderen er ikke min favoritt...synes 1 mnd var grusomt optimistisk - men joda, det er håp  

Honning er fin! 

8 mnd idag, gratulerer til alle søsken @Tøfflus

De siste mnd har vært ganske utfordrende.. Honning ble påkjørt rett på utsiden av oppkjørselen vår (smal blindvei med 30-sone...) og måtte holdes i ro, uten selskap av andre hunder, i 6 uker. Det var lange uker det - men nå er han heldigvis sammengrodd og i opptrening igjen. Vi hadde max hell i uhell tross alt! Lite spennende å melde mao, men holder tråden lunken med et par ferske bilder av ungdommen 

Har visst lest med feil briller på...forsto det som at hunder med åpenbare tann/øyeprob ikke fikk tilsyn av vet jeg. Forøvrig vet jeg ikke hvor i landet dette er, navn, raser eller noe så vil påstå anonymitet er ivaretatt greit nok.

Man er pliktig å gi dyra helsehjelp selvom man ikke har råd til det. Ta opp lån/be om nedbetalingsplan/omplassere. Så enkelt og så brutalt er det bare. 

Det var et uhell vel? Jeg tror ikke jeg hadde krevd noe som helst av damen med mindre det var å dytte hunden over kanten. 

Hunden min ble nylig påkjørt av en som kjørte for fort i 30-sone. Kunne ikke falt meg inn å kreve erstatning, det var også et uhell.

10 mnd, kan være alder kanskje? 

Just now, mara said:

Tenker det kommer litt an på hva man lover, jeg. De fleste selger jo en "hund", og uansett rasestandard forstår de fleste at dyr ikke er forhåndsprogrammert software. 

Selger du derimot med størrelsesgaranti, og det er betingelsen for kjøpet, er saken noe annerledes. 

Også er det lurt å skumme tråden før man svarer #djrepeat

Tenker det kommer litt an på hva man lover, jeg. De fleste selger jo en "hund", og uansett rasestandard forstår de fleste at dyr ikke er forhåndsprogrammert software. 

Selger du derimot med størrelsesgaranti, og det er betingelsen for kjøpet, er saken noe annerledes. 

9 hours ago, Sprettballen said:

Og det kan ikke en vernepleier? 

Vernepleie er en forholdvis ny utdanning, spesielt sett opp mot sykepleiernes historie. Det jobbes med å promotere allsidigheten til vernepleiere, men det har nok ikke kommet like godt fram alle steder. Her i området, så søkes det i hovedsak etter vernepleiere/sykepleiere til de samme stillingene, med noen få unntak(som sengepost på sykehus f.eks.(utenom psykiatri). 

Jeg føler etterspørselen er større etter vernepleiere enn sosionomer og barnevernspedagoger. Fordi vi både har en ganske bred sosialfaglig kompetanse OG helsefaglig kompetanse. Med opplæring kan vi gjøre alt en sykepleier gjør. Vi har bare ikke en like omfattende helsefaglig opplæring på studie. Fordi de fleste vernepleiere ender opp med jobber som ikke krever så mye helsefaglig kompetanse, men mer sosialfaglig kompetanse. Vi skal vite hvordan vi setter sprøyter(aktuelt for f.eks. å sette depot eller andre medisiner), vi skal forsvarlig kunne legge, dele ut og gi medisiner. Vi skal også ha en viss kunnskap om sår og sårstell samt generelt stell. Ut over det kan vi lære det meste en sykepleier gjør, som er relevant for arbeidsplassen.

Som en såpass bred utdanning må man velge litt hva som skal med, og da tar de med det de mener er helt nødvendig helsefag. I et bofellesskap, på en demensavdeling, på skolen, barnehagen, NAV, psykiatrien, rusomsorgen etc. MÅ jeg ikke kunne hvordan jeg tar blodprøver, sette veneflon, inngående anatomiske kunnskaper og mye mer helsefag. Det jeg evt. må kunne, kan jeg lære. Som regel har disse arbeidsplassene både sykepleiere og vernepleiere. Noe jeg synes er kjempeviktig fordi vi utfyller hverandre veldig bra synes jeg. Vi har brukt for begge profesjoner. Vi har forskjellige styrker og svakheter. 

Har tydeligvis tråkket på vernepleiertær og det beklager jeg virkelig! Har tatt utgangspunkt i egen landsdel (aldri møtt vernepleier i somatikken) og (manglende) kunnskap om hvor vernepleiere jobber tydeligvis. Tilgitt?

Høres ut som du trenger en ny IU spør du meg 

Jeg mente da virkelig ikke å drive "profesjonskamp", da leser du meg veldig feil. Mente påpeke et større (trodde jeg) mangfold i sykepleie, spes da man både har somatikken med sine prosedyrer osv osv. i tillegg til psykiatri. Ser ikke poenget med å sidestille to ulike yrker som jobber fint sammen. Man trenger begge og det er en bachelorgrad begge to osv, jeg driver virkelig ikke noe nedsnakking her.

Just now, simira said:

Hvorfor er det innafor å lyve egentlig? Er det noen grunn til å ikke si det som det er? På en hyggelig måte, såklart.

Sikkert ikke, men når det gjaldt magefølelse, alt er tilsynelatende på stell - da syns jeg det er en vanskelig grunn til avslag. Men man følger den likevel, derav juging

Vetbed, med tykk fleece under. Vasker den sjelden. Lukter ikke og tørker fort.

24 minutes ago, Margrete said:

men hva gjør dere oppdrettere? Tar dere en hvit løgn, eller er dere så tøffe at dere sier at dette blir ikke noe av? 

Har riktignok solgt kattunger, ikke valper, men feig som jeg er så lagde jeg gjerne historier om andre ting ja... Sa vel aldri " sorry, har så rar magefølelse på deg, dette skjer ikke"

2 hours ago, puddellover said:

Nå ble jeg litt nysgjerrig på hva du mener! Utdyp

Kanskje jeg brukte ordet veldig feil... Mener vel å si at en sykepleier kan, med eller uten videreutdanning, jobbe i mer variert felt enn en vernepleier? Er jeg på jordet? For meg er vernepleier en som driver miljøarbeid i all hovedsak. Sykepleiere kan jo jobbe både i somatikk, psykiatri, utdanningsinstitusjoner, forebyggende helsearbeid, rehabilitering, administrasjon osv. 

Når jeg leser stillingsannonser opplever jeg at det til enhver tid er større etterspørsel etter sykepleiere, og også at mulighetene for videreutdanning er flere. Men dette er kanskje litt på siden. I stand corrected.

3 hours ago, Poter said:

En ting er vel å få tilrettelagt under studiene, noe annet når du er ute i jobb eller forsåvidt også under praksisen på studiet. Jeg kjenner noen sykepleiere som plages med kroppen og det gikk forsåvidt bra da de studerte, sånn ca på hengende håret under praksisperiodene, mens i jobb gikk det ikke. Som nyutdannet tok de den stillingen de fikk, dvs ikke den som var mest hensynsfull til kroppen og ble etter hvert mer plaget og noe sykemeldt. Nå har de byttet stilling til jobber som ikke er like krevende fysisk og det går veldig bra for hvert fall en av dem.

Jeg tror jeg ville hørt med fagforeningen deres og hørt hvordan det faktisk er.

Om du vil bli sykepleier fordi det sykepleierfaglige er interessant, vil vel vernepleier være det som er nærmest. Sosionom og barnevernsped har ikke like mye somatikk, men mer sosialt og psykologi i sin fagkrets. Greit å synes det faglige i jobben sin er interessant

Det finnes utrolig mange arenaer for sykepleiere, ikke alle krever spes god fysikk. Sykehjem/sengepost sykehus er antakelig utelukket, men det finnes så mye mer! Sykepleier er nok en mer allsidig utdanning enn vernepleier. MEN om man ønsker jobbe miljøterapeutisk hovedsaklig - da er nok vernepleier vel så bra. 

Hvis du vil bli sykepleier - bli sykepleier! (Hilsen sykepleier). Vil tro noe tilrettelegging kan gjøres i praksis. Man har ikke samme arbeidsbelastning under utdanningen som f eks ved en vanlig, travel sykehuspost. 

Viktig med humor, ja! Noe av det viktigste faktisk (hilsen nylig ut av drepende kjedelig forhold)

Ellers: Empati med både dyr og mennesker, solidarisk menneskesyn. Integritet, ryggrad, trygg på seg selv.

Just now, Woola said:

Tilfeldigvis snakket jeg med en hobbyooodretter i dag, som fortalte at interessenter som snakker om farge ved første henvendelse, får ikke valp hos henne.

Gadd ikke å si noe om det, men det synes jeg er like useriøs som omvendt. Det kan være mange grunner til hvorfor man ønsker en viss farge, man er ikke en dårlig hundeeier av den grunn liksom.

?

Enig. Har to ggr blitt spurt av oppdretter om jeg har preferanser på farge, før kullet er født. Ser ikke helt problemet med det, men da hadde vi jo snakka om andre ting først selvsagt. 

Sist jeg kjøpte valp, salukien, så hadde jeg null preferanser på farge. Hadde jeg valgt saluki etter farge hadde den vært sort/tan - men andre ting var langt viktigere. 

Min "erfaring" med rasen er begrenset til kjennskap til to individer, hvorav begge bet barn. Redde barn vettu...glefsglefs.

15 hours ago, Belgerpia said:

Hvis samboer satte opp utsultede hunder til BIR i Russland

SHIT, unnskyld OT, men var det samboeren? Med de sloughiene? 

Hvor lenge en hund skal og kan være alene kommer i stor grad an på hvordan den har det når den ikke er alene også vel? Når folk er så svart-hvitt og generaliserende at de rett og slett ikke selger til folk i full jobb har jeg lite respekt for kjenner jeg.. Snakk om lite evne til å heve blikket. 

Har gjennom jobben møtt ganske mange hjemmeværende med selskapshunder, som er både overvektige, usosiale og understimulerte. Men jeg dømmer ikke hjemmeværende for det, vet at det finnes minst like mange motstykker. Så ja, hvem du selger valp til bør vurderes litt mer nyansert gitt. 

Just now, Siri said:

Men det hjelper jo ikke å være klar over hva man har i den andre enden av kobbelet, dersom man ikke greier å håndtere det... 

Veldig enig. 

Raser har sine egenskaper og tendenser, men det er hvordan man håndterer det som er avgjørende! Skaffer man seg en rase som har lett for å utvikle hundeaggresjon, så ta ansvar, forebygg, håndtèr det riktig dersom noe oppstår. Å nærmest dyrke fram en rases negative egenskaper fordi "de er sånn", er vel lite vits egentlig..