mara

Kjempetrist, Raksha <3 <3 Min dypeste medfølelse. 

On 11/4/2018 at 12:08 PM, Stjerneskinn said:

Det er vel Honning som ligger ute til omplassering nå? Kanskje noen her inne er interessert? 

Det har ordnet seg for Honning

Finn er jo bare et sted å annonsere, hva man gjør med henvendelser styres jo helt selv? Skjønner ikke problemet. 

Omplasserte selv en hund via finnannonse for noen år siden. Fikk ekstremt mange henvendelser, men det var relativt lett å sile ut useriøse, så jeg kunne gjerne gjort det samme igjen ved behov. 

Den såkalte lekeatferden kan være ekstremt plagsom og i verste fall skadelig. Det bor en hund (sikkert fler) på øya her, som stadig er løs og liker å smake på forbipasserende. Det er helt sikkert "lek", det er lydløst og man får "bare" noen blåmerker. Men en dag kan det skje et barn, noen som tar igjen, noen med hund som tar igjen etc. Hva da? 

Jeg støtter ikke avliving over en lav sko, av hunder som hopper på forbipasserende av en grunn, etc etc, men tenker samtidig det er lov å ikke gjøre normalvariasjonen så stor at man får et større problem med (begrunnet) redsel for hunder. 

Hva man syns? At "kjærlighet" til hunden bikker over i groteskt og egoistisk. Hadde aldri utsatt hunden min for inngrep som reduserer livskvaliteten permanent, for eksempel amputasjon av sanseorganer eller kroppsdeler som gjør naturlig atferd umulig. 

Problemet med den type avl Quest eksemplifiserer er også at raseentusiaster etterhvert begrunner lyter og plager som "rasetypisk". Dèt er skummelt det. 

Han der ser og høres så avsindig søt ut! 

Ja, og gratulerer 

Samme erfaring som Meg. Forer ca 50/50 Vom og 4800. 

Haha, det med mattyveri hadde jeg glemt litt. Verste tilfelle her var da tispa hoppet opp på kjøkkenbenken for å raide tomat/salatfatet. Da hun ble tatt på fersken og hoppet ned igjen, knuste fatet og kuttet en sene i bakbeinet 

On 8/1/2018 at 2:16 PM, Mayella said:

Vi har pr i dag en tibetansk spaniel, hun er veldig «kattete». Det er stort sett ikke noe problem og har sine positive sider. Men savner å f.eks kunne ha henne løs (kommer aldeles ikke på innkalling om hun  ser noen mennesker på tur som hun kan overfalle f.eks). 

Man kan unngå en del av de problemene deres knytter til overavl med å velge oppdretter med omhu?

Ja, det er selvsagt mulig å få en bra og rasetypisk whippet! Men du  må muligens vente litt, selv om finn.no renner over av whippetvalper akkurat nå 

@QUEST svarer som vanlig veldig fornuftig ang whippet. Er så enig. 

Whippeten er en mynde. Selvom det er en hund som er ukomplisert og kan passe veldig mange, så bør man sette pris på særegenhetene ved mynden. Den er ikke nødvendigvis så tilgjengelig - lykkelig - arbeidsom som en puddel overhodet. Noen whippeter er mer som en katt i hundekropp. De liker sofa, de liker løping og jakt, men de liker ikke å jobbe for eieren over tid. De MÅ løpe selvom de ikke maser og krever det. De er sprintere. 

Dessverre har rasen mistet mye særpreg pga overavl. Med det har man også fått større grad av sep.angst, lyd, størrelsesavvik etc. Men er bra whippet er  Har selv hatt to og tenker fler i fjern framtid. 

16 mnd og verdens fineste kompis 

Ikke et vondt ord om whippet, men utifra kriteriene i startinnlegget så utgår den ganske greit. Hvertfall en rasetypisk en..

Du beskriver faktisk lab`en min på en prikk. Han er 29 kg og fremstår lav sammenliknet med salukien.. er nok akkurat innenfor standarden. Man får labradorer av "lettere" type uten å gå til jaktlinjer. Min er fra Cha. Han er dog omplassseringshund, så kjenner overhodet ikke kennelen. Snakker utifra individ og eksteriør. 

Mulig agility på konkurransenivå utgår, men andre hundesporter passer perfekt. Dessuten utrolig snill, ekstremt førerorientert og lettstelt. 

Labradoren går seriøst overens med alt og alle. Salukien har vært en del ganger i hundepark, men han er mer følsom for "drittslenging" fra andre hunder, så da er jeg litt nøyere med å se an den eventuelle flokken som er der. 

Har hatt saluki ett drøyt år, han er 16 mnd og fortsatt umoden. 

Når det er sagt, så har livet med saluki så langt vært akkurat som forventet. Vi er skikkelig kompiser  

Han er en vennlig og myk hund. Helt passe reservert til fremmede, og ekstremt lojal mot dem han kjenner og stoler på. Utrolig lettlært, men må være i "humør til det" for å gidde repetisjoner. Svært utholdende fysisk, morsom å ha med på lange løpeturer. Han orienterer seg i all hovedsak på overvær og synet er utrolig godt.  

Det kan være vanskelig å få et bilde av hva som er rasetypisk og hva som er dårlig miljø/avl. Det er en litt sær hund, men en bra saluki er likevel skikkelig bra!

Det er en hund som vekker oppsikt, kan være litt småslitsomt å ha han med i byen  Enten kommentarer på hvor fin han er eller hvor tynn han er.. Noe spes du lurer på? 

Vi venta til 21 mnd med bhg. Det funka pga deltidsjobb + kontantstøtte. Men da var vi to voksne..alene hadde det aldri i livet gått rundt. 

Omg, så lei jeg blir av å lese den stråmannsargumentasjonen om at "dersom det var ulv i byer ville alt vært annerledes". Altså, seriøst. Det går an å ha meninger om ting som ikke berører en direkte! Jeg bor i Vestfold, er en del år siden vi så ulv her dessverre - så min mening om rovdyr er liksom ikke relevant?

Just now, Mirai said:

Syns ikke det er så rart at flertallet av svarene på et hundeforum er "trumf gjennom og hent valpen" akkurat  . Samtidig er jeg litt overrasket over at så mange ikke ser at JO, hund er en livsstil og det er ikke sånn at man kan leve helt fritt fra at partneren har hund når man bor sammen? Man VIL trenge pass, man MÅ planlegge litt mer og hensyn må tas. Spesielt kanskje det første året med hjemme-alene-trening og alle de greiene. Helt naturlig at en som ikke har hundelivsstilen har små bekymringer for det å være sent ute på byen, besøke venner hvor hunden ikke er velkommen og lignende. 

Helt legit at typen ikke ønsker seg hund og ikke har det samme forholdet til hund som vi har, hvorfor skal det være noe "rart" med det? 

Jeg har blitt sammen med en som ikke er hundemenneske, han aksepterte mine i starten men gjorde ingenting med dem, så har det gradvis økt til at han kan finne på å lufte på eget initiativ, koser med dem, vil holde det ene båndet på tur, sender bilder til moren sin og sånt. For de aller aller fleste er det å bli kjent med hund/katt/barn noe som gjør at man liker *den* bedre og blir mer glad i. Men jeg skjønner og ser at det å ha hund legger begrensninger allikevel.

Jepp, viktig poeng. 

Har forøvrig selv hatt samboer gjennom mange år som ikke hadde interesse for hund overhodet. Men han bremset aldri mitt hundehold av den grunn. Hundene var helt mitt ansvar på alle måter, men han var sef grei mot dem og aksepterte dem (+ tok seg av dem om jeg formodning dro noe sted uten). Og han skulle HVERTFALL aldri ha mynde, men det ble to mynder og jaggu ble han glad i dem også.. 

Ikke for å være kynisk..men forelskelser går over (for deretter å komme og gå igjen, og bla bla). Uansett: Den følelsen for mannen vil endre seg. Derfor må du prøve å bruke litt fornuft nå. Vil du leve med en mann som "bremser" noe som betyr så mye for deg, over tid? Prøv å legg følelser litt til side et øyeblikk og tenk nøye gjennom hvordan du vil leve DITT liv. En livspartner må nesten ta "hele pakka" - spesielt det som er viktig for den andre. Kompromisser er for småting 

En hund lever max 15 år, og har helt andre behov både fysiologisk og mentalt enn mennesker. Klarer ikke helt å se sammenlikningsgrunnlaget der altså.. 

Min hjerterase er whippeten! Valgte ikke whippet ved forrige anskaffelse, av flere grunner, men det blir garantert whippet igjen. Når det passer. Èn gang, alltid, osv.. 

Dette hjalp deg sikkert ingenting 

At du får stoppet/begrenset en hund i LC pga kontakttrening? Ingen belønning i verden er bedre enn filla, for en god LC-hund - så nei de skiller nok skogen fra feltet. Hva slags rase har du?

Jeg omplasserte en tispe for 3,5 år siden som jeg ennå ikke har besøkt..rett og slett fordi jeg har vært så lei meg over hele greia at jeg er usikker på hvordan jeg vil takle det. Savner henne og er redd for å rippe opp i altfor vonde greier. 

Just now, Kristin_nord said:

Er det noen av dere som har vært borti hovawart f eks? 

En i familien hadde en hovawart. Tror han var ganske representativ for rasen, og en ganske krevende hund. Mye vokt, mot og selvstedighet. Det var også en klok og lojal hund som trengte en del aktivisering.