Whippet07

Hvorfor blir du rasende? Uansett om jeg ikke hadde hatt allergi eller astma så ville soverommet mitt vært off limit. Jeg synes personlig det er urenslig å ha hund i seng og fast på soverommet. Jeg ønsker ett iskaldt soverom, god lufting også og det passer ikke denne tynnfisen vår.hun foretrekker behagelig temp. At du blir rasende for at jeg har hund er bare tåpelig, hvorfor? Det skorter ikke på noe behov hunden måtte ha fordi jeg har astma og allergi. Men vi begrenser "skadeområdene" og da senga. Hun får være med inn på rommet ol men aldri senga. Hvorfor skal jeg og min familie leve uten hund når vi klarer å få det til å fungere? Forstår ikke frustrasjonen din. Hun er ikke i bur fordi jeg har allergi eller astma. Hun var det fordi det var der hun likte seg, gikk til når vi begynte å ordne oss og der hun er trygg. Det skjedde over natten at livet var fælt i bur. At du personlig ikke er for bur så er det helt i orden. Vi er for. Så det må du klare å akseptere på lik linje som jeg aksepterer at du har andre ønsker og tanker. Som sagt så opplever vi mye av det som ble nevnt i den linken til andre tråden. At hun trives i bur så lenge hun vet at vi er hjemme men det eskalerer når hun skjønner hun blir alene. Hun eskalerer like mye fri som i bur, som når jeg henter posten osv. vi skal ta en pause og prøve å aktivisere henne enda mer før vi skal dra ol. Og gi en mer krevende godbit. Som sagt så har hun vært kjempe flink fra 4 mnd og frem til for 14 dager siden. Da snudde hun fra en dum, liten, nysgjerrig søtnos. Til ei bestemt, besluttsom og sterk frøken. Over natten. Med markering, nesen ned i jorda hele tiden og en iver til å utforske og ta fugler. Hun har ingen problemer med å være i ett annet rom en. Resten av familien. Hun kan være på stua når jeg dusjer, ordner og legger barna. Det er når vi forlater henne.... Men skal begynne å aktivere henne enda mer, kanskje behovet hennes har økt... Hun får dog løpt skikkelig fra seg flere ganger da vi har en liten skog på grensa til hagen og lang slette med grønt rett utenfor. Og ett jorde like ved. Bare litt skummelt der nå fordi hun ikke hører etter og skal ta alle fuglene. Og det er veier på alle sider.

Hvilke tips har du da pringlen? Starte tilvenningsperioden på nytt? Andre tips. Når hun satte fyr på huset nesten i formiddag så er det for skummelt å la henne være løs hjemme enda. Vi har heller ingen mulighet til å stenge kjøkkenet da det er åpen løsning. Hun sover nå ute av buret, vi skal prøve det i natt. Med min dør åpen men hun kan ikke legge seg til vanen å sover inne på mitt rom. Blir jo syk av det. Samme prinsipper ved innlæring av hjemme alene på valp som unghund?

Hun kan ikke sove på mitt rom, jeg har astma og allergisk mot hund. Så whippet rasen er den jeg reagerer minst på. Så mitt rom er uaktuelt. Jeg har vurdert en av jentas rom men det er knapt med plass, ikke tilgjengelig hele tiden og ett hav av biteleker i hennes øyne. Hun ligger dog 5 m fra mitt rom og jeg har åpen dør og hun har mulighet til å se hit. Snakker hundsk ja, jeg regner med du forstår hva jeg mener. Jeg har sittet sammen med henne og pratet rolig til henne og kost med henne. Har luftet henne slik som vi måtte i starten når hun lagde lyd. Men det er ikke det. Hun vil bare gå i føttene på meg. Jeg gir virkelig hunden all kjærlighet og grunnleggende behov den måtte ha. Den er mer bortskjemt enn noe annet. Vi er opptil 6 her, derav 4 barn som forguder hunden og leker og herjer med henne. De som har søsteren hennes sier hun tyder på overstimulert og det kan hende. Så vi prøver å ikke gi henne oppmerksomhet hele tiden men som det ofte blir ved 4 barn i hus. Vi har babygrind fra 2 til 1 etg. Og den stenger vi av når hun ikke skal følge etter på do, vaskerom osv. Det er i orden men med en gang vi skulle ha forlatt huset så begynner hun. Pistrer, bjeffer og løper frem og tilbake. Selv om vi bare er utenfor for å kaste søppel eller hente post. Hun skal være med 24/7. Hunden kan selvfølgelig være med... Skjønner ikke hvor den kom i fra? Hun er inkludert i alt hun kan. Men hun kan hverken være med på sykehuset, lege, butikkærend, eller håndballtrening eller foreldremøte.. Skjønner du? Og i bilen har vi bur, og mindre. Og hun liker ikke det heller. Og det er ikke buret. For så lenge vi kjører og er i bilen så er det ok. Det er når vi forlater bilen og hun blir alene. Derfor er det bedre at hun er hjemme i stort bur med kjente lyder, behagelig temp og kjente lukter. Jeg vet aldri hvilke lyder som kan skremme henne i bilen altfra biler, barn, hunder og motorsykler. Derfor er det bedre hjemme mener jeg da. Jeg skjønner hun uttrykker noe og at hun ikke ønsker å være der. Men jeg kan sitte inntil veggen ved buret så er det greit. Så kjapt hun ser jeg går... Kaos. Og som sagt, det har gått fint frem til for 2 uker siden ca. Men vi er stort sett hjemme. Så vanen for å være hjemme alene er blitt bort? Hun ene søsteren hennes har også "personlighets" endring nå den siste tiden men det var mer urinering i buret. Hun er like inkludert i familien hunden. Men hun er fortsatt en hund. Hun får dekket alle sine behov og mer til men hun er hunden vår. Jeg kan heller ikke ta med barna mine på evt jobb til stadighet. Skjønner det er forskjell på stadiet på en menneskebaby og en unghund men prinsippet er at "bur" / tiltak må brukes for å håndtere en setting. Og tiltaket har vært helt akseptablet i straks 8 mnd. Oppdretter hadde også bur/binge. Som sagt hun er stille på natten nå. Var kun en helg med mye frem og tilbake. Som foreldre så godtar man ikke hva som helst av oppførsel fra barna sine, det samme er med hund. Man godtar ikke hva som helst. Og det er ikke snakk om å være slem eller rope til hunden. Man svarer strengt at dette ikke er lov og at det er natt om mine barn hadde trasset og gjort seg vanskelig for noe og jeg viste at det ikke var pga reddsel eller lignende så hadde jeg krevd en annen holdning og oppførsel. Det er litt det samme her. Opplever at det handler mest om at hun vil sitte oppå meg. Og det er uaktuelt om natten. Men det har hun forstått. Når det er slik at vi skal kjøre noen plass så stiller hun seg ved døren og vil heller inn enn å være med. Så hun uttrykker at hun foretrekker å være hjemme. Nei, jeg vet ikke men takk for innspill. Hun er for oss en hund og ikke en baby. Derfor behandler vi henne som en hund. Og ikke en søt porselen baby. Jeg har sett nok av de som behandler dyrene sine som babyer og skader de ved den væremåten. Hun er en hund og er inkludert i familien sin på de fleste mulig måter bortsett fra de nevnte ærend.

hun sover natten gjennom nå. Hun hadde én helg forrige uke der hun var håpløs. Det var akkurat da hun endret adferd med å begynne å markere, snuse seg ihjel på tur og selektiv hørsel. Oppdretter tror veldig det er hormoner og evt løpetid i omegn.

Vi har dessverre ikke plass til å sette opp noe binge til henne. Vi hadde en når hun var valp og den holdte i 1 dag før hun hoppet over, 70 cm høy .Jeg stoler ikke på henne nok til å la henne være fri på natten, hun spiser alt hun finner. Har dessverre satt seg selv i skumle situasjoner fordi hun er så spretten og lett. Som i dag å sette på kokeplaten med poten sin når hun trippet over og var fri og hjemme alene i 10 min. Vi ønsker å ha henne i bur til hun har blitt voksen og satt seg. Og vi ønsker det slik. Så for oss er det ett ønske å lære henne å bli trygg i buret sitt igjen. For oss er en hund en hund og en del av familien. Men hun er hund og nederst på rangstigen. Så det er vi voksne som bestemmer. Akkurat som at jeg setter mind barn i lekegring/barneseng osv en periode. Og vi mennesker er ikke burdyr vi heller. Men vi bruker det. Og opplever jeg barnet og dyret som utrygt så snakker vi sammen. Men opplever jeg det som "retten til å bestemme"/trass ol så irettesetter jeg hund som barn. Det er ikke hun som bestemmer, om jeg ønsker noe så skal hunden lyde. Og jeg er ikke hverken slem med hunden eller annet. Jeg er ikke på jobb så hunden er stimulert nok, nok sammen med mennesker, og har nok mat&drikke. Så vi skjønner ikke den drastiske endringen på minuttet. Vi bor i rekkehus så det kan selvfølgelig være det har vært noe bråk som har skremt henne. Men buret er helt topp så lenge hun hører oss eller ser oss. Planen er at hun skal få lov å være fri når hun har vokst av seg det meste av tull, så hun ikke får strøm i seg, tv over seg, farlige gejnstander i seg o.l. Håper over babygrinda i trappa og ruller ned. Knekker noe. Men foreløpig er det best at hun trives igjen i buret. Jeg blir låst av å ikke kan dra ut osv.

Ja, hun sover i bur om natten og lager ikke lyd bortsett fra den ene helgen. Da alt startet. Hun kommer tuslende til buret og legger seg til å sove og våkner først når vi andre i huset våkner. Alt fra kl 7 til kl 11 i helgene. Hun sover og er fornøyd. Jeg forstår det ikke... ? Hun legger seg i buret sitt daglig også og vi øver innimellom med å lukke døra så hun skal være vant det og det er helt greit så lenge hun hører og ser oss er alt bra!

Hun hopper over kompostbingene vi hadde?

Hei, jeg trenger desperat hjelp. Har ei tispe på 8 mnd som plutselig ikke vil være hjemme alene. Hun er i bur og hun trives i buret sitt. Ingen tvil om det. Og vi kan ikke ha henne løs for i dag så hadde hun kommet seg opp på kjøkkenbenken og slått på platetoppen? Og vi var 10 min ute av huset. Vi har inegn andre rom vi kan sette henne i da badet og bod ikke er aktuelt. Hun har vært trygg og flink hjemme alene tidligere. Men nå plutselig endret det seg for to ukers tid siden. Vi ser også flere endringer på henne som økt lukteiver ute, markeringsbehov ute og selektiv hørsel. Hun oppleves som en lykkelig og veldig sosial hund. I buret så begynner hun å febrilsk skal grave seg ut. Pistrer og styrer. Hun hadde en helg der hun hadde samme attitude. Da holdte hun meg våken hele natten. Jeg endte opp på dag to å ta i henne slik at hun skjønte at nok var nok. Og da roet hun seg og ikke vært slik på natt mere. Men på dagtid så rekker jeg ikke å komme meg opp i tide til å ta henne i akten slik at hun skjønner hva som er uakseptabelt. Og hjelper ikke å korrigere med ord. Syter og pistrer. Buret er en god plass, hun kan sove der så lenge vi er nær. Spesielt når vi spiser mat så legger hun seg der for det er nærmest. Hun får også alle sine godbiter i buret så får hun gå fritt etter hun har fått godbiten. Vi filmer henne med kamera så vi ser hvordan hun oppfører seg. Peser, kaver, pistrer, graver og bjeffer. Hva burde vi gjøre? Lære å være hjemme på nytt? Er det unghund hormonene som spiller henne ett puss eller løpetiden i omegn? Eller vil hun ikke være alene hjemme mere noe som er uaktuelt å ha en hund som ikke kan være hjemme alene når man er en familie og innimellom må på treninger/dugnad/besøk. Men vi er stort sett hjemme og rundt henne. Trenger innspill og hjelp! Men hun skal fortsatt være i bur. Så uaktuelt å prøve uten når vi nå har prøvd det og hun kunne brent ned huset om vi hadde vært lenge borte. Jeg hadde fjernet alle ting hun kunne bite på så hun ikke skulle skade seg. Bedre å spise litt gummi enn å bli hjelbrent vel.... ? Nei, hun er tryggest i bur. Jeg er dog ikke bort fulle arbeidsdager. Kanskje blitt for bortskjemt med at jeg er der?