sise

Takk for svar. Vi har prøvd, men det er vanskelig å være konsekvent når man kanskje treffer en hund annenhver uke. Han var begynt å bli ganske flink på passeringer, men så ble han tenåring og glemte absolutt alt. Så nå har vi startet fra bunnen av igjen, og bruker godbit på nesa som en slags.. Mellomstasjon. Vi øver på at fokuset skal være på meg og godbiten når jeg sier at det skal være det. Jeg vet ikke om det er riktig måte å gjøre det på, men det er det som har fungert best hittil. Jeg har tenkt det selv, at vi skal treffe noen som vi kan være endel med, og da helst tispe (prøvde med hannhund, det var ingen suksess akkurat), men vet ikke helt hvor jeg skal finne det. Her i området er det mye gammeldags hundehold, og det er litt vanskelig for meg som førstegangseier å se hvilke hunder som har godt språk og derfor oppfører seg pent, og hvilke hunder som bare har blitt kuet til å oppføre seg. Jeg har vurdert litt å spørre oppdretter om det hadde vært mulig å latt han være hos dem en uke eller noe sånt, mot betaling. De har jo en stor flokk som sikkert har perfekt språk, så kanskje det ville hjulpet han litt?

Hei. Jeg har en hannhund på 2 år som er ganske dårlig sosialisert. Vi bor på landet, milevis unna kurs og sånne ting, og det er veldig sjeldent at vi treffer andre hunder. Han er en golden retriever, veldig vennlig, veldig kontaktsøkende og elsker lek. Han er fysisk sett voksen, men mentalt er han fremdeles veldig valpete, og litt bøllete. Når vi treffer hunder på tur (i bånd) reagerer han først med å fryse. Så begynner han å logre, med halen lavt, han drar i båndet, snuser litt, og det er fint. Men jo nærmere hunden vi kommer, jo villere blir han, og vil rett opp i trynet på den andre hunden, kan iblant også reise seg opp på to bein og stå og hyle, for han vil så gjerne hilse på den andre hunden. Slik har han holdt på siden han var valp, og jeg så på det som normalt da, men tenker at han kanskje burde blitt flinkere på det nå. Nå som han er stort sett ferdig med de verste hormonene, har vi begynt å trene inn at han skal sitte med en godbit på nesa mens den andre hunden går forbi. Det funker ganske fint, og det blir hvertfall ikke noen konflikt av det, men jeg føler at det kanskje ikke er riktig måte å gjøre det på? Det hjelper uansett ikke at de fleste hundene vi treffer er like dårlig sosialiserte som vår hund er, så de hyler kanskje like mye. Så det er jo kanskje en grunn til at han ikke har lært seg det ordentlig ennå. Når han treffer andre hunder fritt og får løpe litt rundt med dem, er han ekstremt pågående, løper dem omtrent over ende, og iblant ender det med jokking, som vi ser på som negativt. Han hopper mye på de, og om det er en hund som helst ikke vil være med han følger han bare etter, selv om den andre hunden kanskje hopper opp i sofaen eller gjemmer seg bak eieren for å få fred fra han. Vi har sett flere ganger at han faktisk prøver å løpe under noen av de andre hundene - selv om de kanskje er litt mindre enn han. Selv om det ser ekstremt komisk ut, at han står under buken på den, og den andre hunden bare står der og dingler med bakbeina, så tenker jeg at det kanskje er litt negativt? Jeg forstår hvertfall ikke hvorfor han gjør det. Han demper endel selv, om han havner i situasjoner han ikke liker, men han ser ikke ut til å forstå andre hunders demping. Og jeg er litt redd for at det kan skape skumle situasjoner, spesielt nå som han er gammel nok til at han bør kunne oppføre seg. Og jeg tør aldri å slippe han løst i skogen for eksempel, i tilfelle det dukker opp en annen hund, fordi han er så invaderende av seg og andre hunder liker ofte ikke det. Er det noen med litt peiling som har noen råd å komme med her? Er dette noe vi kan tenke at kommer til å gi seg etter hvert som han blir enda litt eldre? Noe annet dere vil si ang. det jeg har beskrevet? Vil sette veldig pris på noen gode svar