Hei!
Har en valp på 5 mnd Han er utrolig fin hund og alt, men jeg sliter sånn med at jeg får dårlig samvittighet overfor han - og jeg vet egentlig at det bare er tåpent av meg, sambo sier at jeg må prøve å slappe av osv... Men jeg føler det liksom fordet. Tenkte jeg kan beskrive en vanlig hverdag hos oss, også kan dere si om dere syns det er greit
Vi står opp rundt kl 7, og da får han en luftetur på rundt 15-20 minutter,
deretter får han frokost rundt kl 8
sambo lufter han før han drar på jobb - er litt usikker på lengden på disse turene, men han får i hvert fall gjort i fra seg og gått en runde.
Så er han hjemme alene til jeg kommer hjem i lunsjen min og da er vi ute på fellesområdet med langline eller går en runde rundt nabolaget. Når jeg drar tilbake på jobb lager jeg til godbitsøk til han og han får eventuelt en fryst kong
Når jeg er ferdig på jobb går vi langtur, 45min-1 time alt ettersom
Så er det middagstid for oss tobeinte, før han får sitt andre måltid
Etter det blir det gjerne litt avslapning, han styrer med sitt, eller vi øver på triks, har hjernetrim
Så får han en til tur utpå kveldingen med ofte både meg og sambo, kanskje rundt kl 20, her øver vi gjerne på innkalling, han går i langline
også er det siste luftetur før sambo legger seg - jeg har gjerne lagt meg allerede
Er dette en grei dag for en valp? selvfølgelig blir noen dager forskjellig, vi drar på besøk og han får være med, vi får besøk her hjemme, vi går tur sammen med andre hunder, vi har ærender og han får være med så langt det lar seg gjøre, noen ettermiddager blir han passet av "bestemor", og i helgene drar vi ofte på hytta hvor han får være fri hele tiden.... Så han har jo i bunn og grunn varierte dager, men jeg føler liksom alltid at vi kunne gjort mer og vi kunne vært ute lengre.... I tillegg får jeg dårlig samvittighet når han har stått og snust på noe i 2 minutt og jeg må dra han med meg videre... altså er det greit å dra han i fra det han snuser på? Jeg har ganske grei tålmodighet, men nå når det begynner å bli kaldere ute kjenner jeg at tålmodigheten minker.. Også får jeg dårlig samvittighet når vi må gå inn, og han viser tydelig tegn på at han vil være ute Kan noen gi meg noen kloke ord, eller sette ting litt i perspektiv for meg.... for hvis jeg skal gå rundt å ha dårlig samvittighet for alt med hunden så er det jo ikke lenger noe gøy........