Steinkaster

Veldig godt poeng, og dette har jeg ikke tenkt på i det hele tatt. Min har blitt noe sløvere med avlevering gjennom vinteren, så dette skal jeg teste ut.

Dette var satt litt på spissen, månedsvis var det ikke. Men ja, det er nok ubehagelig å ikke få det som man vil. På samme måte som det er ubehagelig å være fem år gammel i en godteributikk og ikke få sjokolade selv om man gråter, er det ubehagelig å være valp og ikke få komme ut av buret selv om man bjeffer.

Så du mener at hunden min har tatt skade av dette?

Hva tenker du at du oppnår ved å belønne ham når du kommer tilbake igjen etter 10 sekunder? Hunden min er nå halvannet år gammel. På den tida her i fjor, hadde han akkurat fått til "å bli flink" i bur. Problemet var at han bjeffet, og bjeffet, og bjeffet, og bjeffet i det buret, hele tiden. Etter noen måneder skjønte han at det ikke nyttet, for jeg slapp ham aldri ut igjen med mindre det hadde vært stille en bestemt tid. Nå har jeg en hund jeg kan ha i bur hvor som helst, når som helst, og som ikke lager en lyd (med mindre andre maser på ham når han er i bur). Når jeg er på skolen er han i bur, når jeg er på jobb er han i bur, når jeg støvsuger er han i bur, hvis jeg har besøk av folk jeg ikke stoler på med hunder er han i bur... Osv. Min anbefaling er med andre ord at dere kjøper et stort og fint bur til ham. Sprinkelbur koster ikke så mye på finn. Det skal være stort nok til at hunden kan strekke seg helt ut, og stå helt oppreist, uten at det er ubehagelig. Også kjekt hvis du har plass til en vannskål. Dekk til med teppe om natta. Han kommer til å bjeffe, masse, kanskje i noen dager, kanskje i noen uker. Også går det over. Hvis hunden derimot er stresset eller redd, er det kanskje noe annet... Men da må folk begynne å forklare hvordan en stresset eller redd schafermynde oppfører seg når en sønn hund er stresset eller redd...

Jeg slet litt med å skjønne hvordan jeg skulle lære aussien min dette. Men nå har jeg fått til veldig solid apportering. Du trenger flere tennisballer. Kast ball nummer én Forhåpentligvis løper hunden etter ballen og plukker den opp Så fort du ser at hunden retter oppmerksomheten mot deg, om den kommer løpende tilbake, eller bare gir deg et blikk, kaster du en ny tennisball. Timing er essensielt, dette er viktig for at hunden skal skjønne hva det er som utløser det som er moro (altså å få jage etter en ball) Gjenta trinn 3, fortsett i noen minutter. Ta pauser innimellom. Du kan også bruke en biteleike for å få hunden til å slippe ballen når den kommer til deg. Etterhvert begynner du kanskje også å si "slipp" eller "takk" hver gang hunden slipper ballen, og du har lært den det også. Når du først har lært en god apport, kan du bruke det til å lære hunden din så vanvittig mye mer!

Lenge siden jeg har oppdatert her nå, glemte det bort en stund! Alt går veldig, veldig bra. Nå har det virkelig begynt å bli kult å ha hund. Han er 9mnd gammel nå, og har vesentlig mer arbeidslyst og -glede enn han hadde sist jeg skrev noe her. Det jeg har konsentrert meg mest om er innkalling og å roe ham ned inne. I starten holdt jeg ham nede til han roet seg, og gjorde det samme igjen om han ble for ivrig. Resten har gått av seg selv. Før var han helt kokko inne nesten hele tiden, men nå er han nesten alltid rolig. Han leker av og til, men sjelden noe mer enn hva jeg anser som greit. Han er veldig glad i mennesker, og trygg på alle mennesker - som nok er mye av grunnen til at han har vært, og fortsatt sliter litt med å roe seg inne når det er nye folk tilstede. Ute har jeg ham som regel løs i langline. Kommer det forbipasserende mennesker, løper han som regel mot de, men han kommer når jeg roper før han rekker å løpe helt bort - med mindre mennesket setter seg ned på huk og kaller på ham... Men da synes jeg også de kan skylde seg sjøl når de får frakken full av søle. Her bruker jeg ball som belønning. Det tok lang tid før jeg begynte med ball på grunn av hva mange andre sa om ball, men dette har vært redningen min. Det er mye lettere å drive med ball enn godbit som belønning når det er så kaldt og vått ute som det er nå. Går det andre hunder forbi oss, vet jeg med 10% sikkerhet at han kommer når jeg roper, hvis han først har sett de... Men så fort jeg snur ham med langlina etter at han har begynt å løpe, skjønner han at dette ikke nytter, og kommer tilbake igjen. Jeg føler vi har kommet så langt her at jeg kan begynne å plukke ut de gode forsøkene hans og belønne de, og sortere ut de dårlige og ikke belønne de. På innkalling er det altså bare terping igjen - han vet akkurat hva han skal gjøre når jeg roper "kom", det er bare noen få ganger det er mer belønnende å løpe bort til distraksjonen i stedet for å komme til meg. Vi begynte jo med ball fordi det begynte å bli kaldt, og da er det klønete og fly rundt med godbit og fryse på hendene hele tiden. Jeg kjøpte to baller, kastet den ene, som han selvfølgelig stakk av med. Så ropte jeg han inn, og kastet ball nr 2 når han kom. Etterhvert tok jeg vekk den ene ballen, så han skjønte at det var den éne ballen, og ikke fler, og han begynte å apportere. Så begynte han å stikke av med ballen igjen - da begynte jeg med en biteleke for å få ham til å komme tilbake - men brukte fortsatt bare én ball. Én dag glemte jeg biteleka, men han kom tilbake hver gang selv om jeg ikke hadde den. Og siden har biteleka ligget på hylla. En annen dag kastet jeg ballen for langt, og han måtte lete etter den i buskene - jøss, han har jo luktesans! Etterhvert kunne jeg be ham om å bli samtidig som jeg gjemte ballen, og avløste bli med "finne ballen" - dette synes han han er veldig moro. Siden har jeg byttet ut vanlig neongul tennisball med rød ball - et sted har jeg lest at hunder er rød/grønn fargeblinde, og dette er jeg overbevist om etter å kun ha brukt rød ball - det hjelper ikke om det er natt eller dag, han ser ballen dårlig på grønt underlag, eller på underlag hvor det er grønt innimellom - han må bruke nesa si mye. Så vi begynte med hjernedød ballkasting for å finne ut at ball var kult - så begynte vi med søk etter ball for å lære oss at det er gøyere å konsentrere seg om å finne ballen enn det er å løpe etter fremmede som går forbi. Og det er jo også et veldig pluss å ha den muligheten å kunne kaste en ball inn i et buskete område de gangene jeg ikke har mulighet til å gå tur. All belønning han får ute nå, er gjennom ball. Og han kommer nesten alltid tilbake til meg med den. De siste ukene har vi også øvd mye på ligg. Og jeg vet med 90% sikkerhet at han ligger på avstand dersom vi har øyekontakt. 50% av gangene legger han seg hvis vi ikke har det. Men dette blir bedre og bedre. Han er ikke så rask ennå, det kan ta 0-3 sekunder fra han er i fart til han ligger. Han ligger heller ikke helt med magen og albuene i bakken hver gang - men jeg prøver å belønne alle forsøk som tar mindre enn 4-5 sekunder og som er med begge albuene i bakken. Etterhvert kan jeg begynne å øke terskelen for hva jeg mener er et bra ligg. Fot og å gå pent i bånd er han fortsatt elendig på... det får jeg ta når det går an å bruke godbit ute igjen.

I dag var jeg på besøk på sykehjemmet hvor moren min er, og etter 15-20 minutters gange ville han ikke roe seg, så jeg bandt ham fast i stolen jeg satt på, og han roet seg ikke. Så lot jeg han snuse rundt inne på rommet til mamma, kastet litt godbiter på gulvet i håp om at det skulle roe ham ned. Det gjorde det ikke. Jeg forsøkte å holde ham fast i bånd og kropp og nebb til han roet seg, men det gjorde han altså ikke. Jeg satt på ham i 15 minutter før jeg ga opp og gikk, etter at han gravde hull på shortsen min. På vei hjem tok vi en lengre pause på en lekeplass hvor han fikk sovet litt, før vi gikk hjem, og jeg bar ham ca 1/3 av veien hjem fordi han ga tydelige tegn på at han var sliten. Så hadde jeg ham i bur, og han protesterte ikke, og han ligger fortsatt og sover. Og jeg får en mye bedre følelse i kroppen av dét, og jeg tror han synes det er mye mindre ****** i buret enn å bli holdt av meg. Men jeg skal absolutt begynne å gå mer turer med ham! Han har mye bedre utholdenhet og "gå pent"-konsentrasjon nå enn han hadde før. Jeg har selv veldig trua på at å utforske skogsterreng (både for hund og menneske) er utelukkende bra så lenge man legger inn pauser, og intensiteten holdes innenfor rimelighetens grenser, så det blir det nok av fremover! Når jeg møter andre hundeeiere, vet jeg som regel på forhånd hva de skal prate om, og det er gjerne hvor spesiell og unik deres egen hund er, og de forteller om spesielle egenskaper som gjør valpen deres ekstra spesiell. Spesielt på valpekurs var det sånn. Det er ikke sånn jeg ønsker å fremstå når jeg skriver dette, men er det én egenskap som gjør min valp litt spesiell, så er det at han **** ikke gir seg - sånn var det i bur den første uka, han holdt et ******* flere ganger i nesten en time. Han er full av guts. Kanskje det er en rasegreie, kanskje det er en individgreie, spiller ingen rolle. Men sånn er det med denne holdingen også. Han gir seg **** ikke, han skal ut. Men sånn var jo, og er fortsatt innimellom med buret sitt også, selv om han har lært å ikke hate det like mye. Han kan nok lære å bli holdt også (eller jeg kan lære meg å holde). Men da trenger jeg litt mer å gå på enn bare "hold ham til han roer seg". Hvordan skal jeg holde fire bein og en kropp og et hode som bare spreller og kommer seg ut selv om jeg sitter på ham? Hvor lenge ville du holdt din egen valp før du eventuelt ga opp? Og vær så snill å ikke bare skriv "man skal ikke gi opp, man skal simpelthen gjennomføre". Jeg ser helt klart etter å ha vært på besøk en plass hvor det ikke var noe bur å putte ham i for å roe seg ned, at det å holde ham er praktisk og lurt og kunne, så jeg er interessert i å lære det. Jeg var jo ikke komfortabel med å ha ham i bur i starten, men nå har jeg vennet meg til at "sånn er det bare". Jeg ser du har en ganske krevende rase du også, så det er ikke sånn at jeg føler at jeg bør tvile på det du har å si. Så rart at du sier dette med hjernebry, for at mental utmattelse er viktigere enn fysisk er virkelig det éne rådet det virker som om de fleste er enige om. Han får utforsket verden, ikke i bånd, men i parker og hager og områder hvor det er skygge. Det er svært varmt ute om dagen, og jeg er ikke keen på å dra en valp som åpenbart ikke synes 25 grader og solsteike er spesielt trivelig etter meg for å la ham utfolde seg fysisk. Frosne gamle kluter skal jeg teste ut Jeg holdt Balder på denne måten i dag, men uten hell. Det siste du skriver i innlegget ditt er vel grunnen til at jeg ga opp Hvor lang tid tok det før valpen din roet i starten når du holdt ham?

Dette prøvde jeg i dag, og jeg tror ikke dette er noe for meg. Men jeg skal gi det fler forsøk. Etter 5 minutter med å forsøke å holde ham fast virker han mer gira enn rolig. Jeg fikk liksom bare "åja, skal vi ha brytekamp? Gøy!"-respons av dette. Kjempeflott svar! Det har nok blitt mer miljøtrening enn aktivisering, og styrt lek er noe jeg må bli flinkere på. Når jeg leker med ham, blir det drakamper og jaktlek med taulekene hans, men jeg lar ham også leke litt alene. Så lenge det går rolig for seg, har jeg synes det har vært greit, men når det har gått fra rolig lek til voldsom herjing har jeg enten gått inn og dratt litt med ham, tatt vekk lekene, eller lagt ham i bur (når han ikke roer seg). Leken holder på i mellom 30 og 60 minutter, og han sover litt over en time mellom hver gang, men vi går alltid ut og tisser før jeg legger ham (tisse må vi alltid etter mat, søvn og lek). Men det høres ut som om jeg ikke bør la ham leke alene, og da skal jeg slutte med det. Vi har ikke gått så innmari mange turer fordi jeg er redd for å gå for mye med ham. Det har vært begrenset til 2-3 turer i uka på 15-20min frem og tilbake til en park frem til nå. I tillegg har det vært veldig varmt noen dager, og han har en tendens til å bare legge seg ned i der hvor skyggen stopper, og slutte å gå - fullt forståelig. Av aktiviteter, har vi: - Jobbet mye med kontakt - Jobbet masse, masse med innkalling - Fått inn sitt og bli (kort avstand og tidsrom) Og annen oppdragelse som å være rolig når vi hilser på mennesker. Jeg bor i en stor firemannsbolig, så det kommer og går folk hele tiden når vi er ute, så da tar vi det som en treningsøkt hver gang det kommer noen og vil hilse på valpen. Han får øvd seg på "nå må jeg være rolig, ellers får jeg ikke hilse i det hele tatt", og jeg får av og til øvd meg på "akkurat nå så passer det ikke å hilse". Kaster jeg maten hans på plenen vil han ikke ha. Han spiser fortsatt litt dårlig (sikkert på grunn av varmen), men han spiser mer mat om jeg tar halvparten av maten hans og bruker den som godbit, også får han den andre halvparten til faste tider. Jeg pleier å kaste litt ost på plenen, det synes han er trivelig. Dette er fin mental trening, men jeg må jo finne på noe mer. Han er interessert i griseører i forhold til å leke med dem og slenge de rundt. Også virker det som om han tygger og gnager på de når han ikke har noe annet å finne på, f.eks når jeg har ham i bur om natta, og det virker som om dette roer ham ned veldig faktisk. Litt dumt at jeg må fjerne alle andre fristelser først, menmen. Kong og mat skal jeg prøve! Nei, det er kanskje dumt av meg å "stole blindt" på instruktører. Men det er veldig mange meninger om alt ute på nettet, og det føles bedre å føle på et menneske i instruktørdress enn en artikkel fra hvor som helst på nettet. Det er en stor trøst, og det er deilig å vite at jeg ikke er den eneste som ommøblerer hjemmet på grunn av en valp! Det er utelukkende positiv forsterkning det legges vekt på fra instruktørene sin side. Samtidig har jeg i pausene eksempelvis fått "tips" av andre kursdeltakere om å legge tunga på hunden mellom tennene dens når de biter, så de skal bite seg selv. Når instruktøren(e) sitter og hører på dette, og ikke sier at dette ikke er greit, får jeg jo inntrykk av at det er greit. Det blir en slags indirekte beskjed om at det er greit å la valpen bite seg sjøl hver gang den biter. Misforstå meg rett, jeg har virkelig ikke gjort dette med min egen valp. Så ja, "sånne metoder" er kanskje ikke noe de lærer bort, men det er heller ikke noe de stopper kursdeltakerne å lære hverandre om. Jeg har gått hos Vestfold og Telemark Hundeskole (vths.no). Men jeg kommer nok til å prøve noe annet neste gang. Jeg har ikke hørt om GiLabb, men dette skal jeg sjekke ut!

Helt klart jeg som er mest stressa, og dette skal jeg få til neste gang

Han biter i alle situasjoner ja, og det hører til når han er valp. Men det er egentlig bare problematisk på morgenen etter at han har vært i ro lenge, og det er ganske ille når han er overtrøtt, men da legger jeg jo ham bare i bur, og da går det forholdsvis rolig for seg. Jeg har spurt oppdretter, men ikke fått noe svar! Han har et inngjerdet området i stua som han er i alene når jeg trenger en time-out, og det funker veldig bra. 1. Gi ham noe annet å bite på enn meg når han oppsøker meg (dette funker noen ganger, og er faktisk veldig koselig) 2. Rolig "nei" og gå vekk når han begynner å bite Det første problemet med nummer to, er at potensielt alt er en leke. Han biter på buret sitt, biter på grindene jeg har satt opp, biter på matta i buret sitt, biter på listene. Og det er helt greit, jeg bryr meg ikke så mye om de listene, men når poenget med å gå vekk fra ham når han biter er å "fjerne moroa", føler jeg at det hjelper lite når det bare er å snu skallen, så er det noe annet moro like ved. Det er også blitt problematisk på morgenen. Jeg har prøvd forskjellige bukser som jeg innbiller meg ikke gir ham like mye feedback når han biter og drar, men til ingen nytte. Jeg kan gjerne stå der i en tettsittende olabukse som han biter og drar i uten at han gir seg. Han har skjønt at det går an å hoppe etter boxeren når jeg ikke har på bukse. Boxeren tør jeg av åpenbare årsaker ikke å ta av. Jeg får fingerne mine inn i munnen hans og åpnet og fjernet ham, da får han gjerne tak i klokka mi. Den har jeg begynt å ta av på morgenen, så nå går han etter fingerne, dette gjør vondt, jeg får ham vekk, han får tak i buksa igjen. Jeg har ikke lyst til å rykke meg bena for kjapt så jeg tråkker på ham eller river ut en tann. Og jeg har tålmodighet så det holder til dette, men jeg må liksom tisse innimellom jeg også. Så det er da jeg tar frem vannpistolen og gir et lite sprut, så jeg får 2 sekunder til å komme meg unna. Han er smart ja, og hittil merker jeg mest til intelligensen hans når han driver med ting han ikke burde. Han flytter på buret sitt så han kan gnage på boksen som ligger bak, og han blir flinkere for hver gang. Også har han lært hvor han skal dytte og dra i grinda på den ene siden for at det skal åpne seg en liten luke på den andre. Jeg "forsterker" grinda ofte, og da finner han på noe annet... dette er jo irriterende, men også morsomt å observere, for dette er jo virkelig problemløsing i praksis. Dette med båndet skal jeg prøve! Nå har alle som har svart vært negativ til sprutingen, så da slutter jeg selvfølgelig med det. Men jeg har da aldri sagt at jeg spruter ham ned hver gang jeg mener han gjør noe galt, hvor i all verden får du det fra? Det er liksom jeg som er den kuleste tyggeleken! Time-out vet jeg helt ærlig ikke hvordan jeg skal få til, annet enn å legge ham i et tomt bur uten matte. Samtidig er det 100% uaktuelt for meg å bruke buret som noen slags form for straff, så det kan jeg jo ikke gjøre. Kanskje om tre måneder begynner det å roe seg smått om senn. Kanskje om seks måneder, kanskje om et år. Kanskje det blir veldig mye bedre så fort tannfellingen begynner, man vet aldri hva som kommer til å skje. Jeg er bare redd for at jeg gjør noe som jeg tror skal bremse bitingen, men som ikke gjør det, eller enda verre, oppmuntrer til at den skal fortsette. Til slutte vil jeg legge til at jeg spurte hva instruktørene synes om sprutingen i går, og de sa dette var helt greit. Men som sagt, det er ikke noe jeg kommer til å fortsette med.

Jeg puttan i bur og hørte på piping og bjeffing i et kvarterstid før det roet seg. Deilig! Dagen i dag startet brutalt (masse biting og energi fra sekundet jeg slapp ham ut av buret), men det har vært rolig de siste timene, så nå sover han. Er en vannstråle virkelig for mye?

I går var vi på valpekurs igjen, og jeg gikk unna for å løse ham av litt etter 3-5 repetisjoner. 2 minutter med snusing i gresset mellom settene gjorde det mye lettere å gjennomføre. Vi fikk for første gang prøvd rundering, og Balder var helt rå! Han løp rett ut i skogen etter meg, og fant meg 3/3 ganger, den siste gangen med et ekstra rop. Jeg var litt for ambisiøs og gjemte meg litt for godt, men det var jo mest for lek dette her. Men rundering er absolutt noe jeg skal begynne mer med, dette synes han var dritgøy! I forhold til bitingen, har jeg kjøpt meg en vannpistol som jeg skyter ham med når det blir for ille. Da blir han lei. Som dere ser, så hater han buret sitt. Det er virkelig helt grusomt der inne...

De siste dagene har vært litt annerledes. Jeg har hatt mye besøk, og har hatt litt mindre tid til å hele tiden være ute med ham. Så han har tisset litt mer inn enn vanlig, men jeg har stort sett "sett den komme" når det har skjedd, så dette handler egentlig bare om å ta en rask avgjørelse om å ta han ut før det skjer. Å bæsje inn har han faktisk ikke gjort siden første uka jeg hadde ham her i Tønsberg. Det synes jeg er bra jobba! 2/3 ganger tisser han også på samme plass - der jeg pleier å plukke ham opp før vi går ut! Jeg teller også dette som fremskritt. Han er like biteglad, om ikke mer biteglad nå enn hva han har vært hittil. Det har også begynt å gjøre ****** vondt noen ganger. Han får kjeven rundt armmuskelen min og gjør et forsøk på et jafs, og han har begynt å gå etter halsen om han er gira nok når jeg løfter ham. Han har også begynt å bli ganske mye mer kontaktsøkende nå enn han har vært tidligere, det er i hvert fall min oppfatning. Kan være at jeg først nå endelig har "forstått" at når han er rolig og avslappet, og gir uttrykk for å ønske nærhet, men bare biter når jeg setter meg med ham, så er dette rett og slett fordi biting er hans måte å skape kontakt på. Og at han har gjort dette hele tiden, men jeg ikke har sett på bitingen med riktige briller. Vi har hatt noen øyeblikk hvor han oppsøker meg (for å skape kontakt gjennom å gjøre noe han liker, altså å bite, sammen med og helst på noen han liker, altså meg), og han har nøyd seg med å bite på det jeg har tilbudt ham, samtidig som han får kos (jeg liker å tro at dette på sikt lærer ham at; dersom han biter på det jeg tilbyr ham, får han det beste alternativet; biting og kosing samtidig. I stedet for å bare få bite på noe alene). Tidlig en morgen det var litt overskyet, ville han opp i fanget mitt og ligge der. Vanligvis ligger han jo heller og sløver i skyggen (naturligvis). Samme kveld gjorde han det samme, og vekslet mellom å sitte i fanget mitt og ved siden av meg, uten bitelyst. Det er sånne øyeblikk vi må ta vare på, og samtidig strebe etter å legge forutsetningene til rette for at det blir fler av dem. En ganske artig observasjon, er at hvis han sovner på gulvet, er det nesten alltid med den éne armen oppi vannskåla. Han liker liksom å holde seg der. Veldig greit når jeg har lyst til å ha ham på en bestemt plass i skyggen ute, det er bare å legge vannskåla der, så kan jeg med ganske stor sikkerhet forutse at det blir basen hans. Vi har vært veldig flinke sammen på kurskveldene (på tross av at de er slitsomme for ham). Han er fortsatt bedre på innkalling enn flere av de eldre valpene og unghundene, og dette er også det vi øver mest på sammen. Paradoksalt nok har han blitt litt dårligere på å komme når jeg roper i hagen, men flinkere på kurs. Jeg prøver å ha ham i bur når jeg merker tendenser til overgira overtrøtt hyperaktiv ADHD-valp. Han protesterer fortsatt veldig, men jeg føler ikke at jeg har noe alternativ. Man skulle tro dette gjorde ham redd for buret, i det minstel negativt innstilt til det, men han går ofte inn og enten slapper av helt på egenhånd. Når vi trener, kan det på selve halsingen hans høres ut som om det er rene Auschwitz der inne når jeg først har satt ham inn, men så slipper jeg ham ut når han har vært rolig lenge nok, og han springer ut og inn i buret igjen og legger seg. Han har også ligget på rommet mitt i bur de 4 siste nettene. I natt var han helt eksemplarisk. Jeg la ham inn uten en lyd. Bur på natta er liksom ikke like fælt som bur på dagen. Han har vokst veldig både fysisk og nevralt, han springer og beveger seg mye mer bikkjete enn valpete som han gjorde da jeg hentet ham, og det begynner å synes på atferden hans og måten han beveger seg på at gjeterlysten har begynt å boble i blodet på ham. Spesielt på kvelden når han traver tilsynelatende målrettet ved siden av meg og inspiserer hagen selvsikkert og med hodet høyt. Han kommer også stort sett hver gang jeg roper på ham på kvelden. Det er akkurat som om han får litt mer "voksen" atferd etter klokken ni-ti om kvelden. Om det er fordi han har fått utløp for energien sin i løpet av dagen, eller fordi han kanskje er litt mer varsom på kvelden, aner jeg ikke. Han spiste litt dårlig i går. Ellers har han spist det han skal pluss litt omega-3 blandet ut i seterrømme. Jeg bor i et stort hus hvor det også bor to andre familier, hvor den ene har veldig mye besøk, så det kommer og går folk hele dagen når vi er ute. Han har veldig lyst til å løpe etter de, spesielt og ikke overraskende den litt småredde guttungen på 4 år, og foreldrene hans har fascinerende lite respekt for at jeg ikke ønsker dét, eller at han skal få hoppe de gangene det er greit å hilse. Fordi "han er jo så liten og søt". De er fra Syria, så det er ganske heftig språkbarriere tilstede. Selv om noen av de andre eldre barna snakker engelsk, forstår de ikke. Etter at jeg uten hell har prøvd å forklare at det kanskje er søtt at hunden løper og hopper etter barn nå, men ikke er søtt når hunden veier 25kg eller mer om knappe to år og han vil gjete en annen fireåring, endte jeg opp med å vise et youtube-klipp av en aussie på IPO-trening. Så nå har vi fått et litt dårlig forhold til naboen, men sånn er livet. Det positive med at folk kommer og går hele tiden, er at det kanskje kan bidra til å dempe noe av vakten man gjerne ser hos aussier. Når folk kommer og går hele tiden, og han lærer som valp at dette er helt naturlig, så kanskje... men det får vi se på etterhvert. Det eneste han har knurret etter hittil, er meg da jeg tok på meg en svær grønn jakke med hette og han ikke skjønte at det var meg, en katt som prøvde å tvinge seg inn på eiendommen på kveldstid (forresten veldig mild knurring), og en livsfarlig blå ballong som oppførte seg truende mot meg, hvor Balder rett og slett bare måtte forsvare eieren sin... Morsomme ting jeg har fått høre: "Er det dette som er amerikansk Border Collie?" "Er det en litten Border, eller??" "Dalmatinerblanding det der, eller?" "LITT AV EN EVENTYRBLANDING DET DER!!!" "Det ekke en Husky..?" "Hva slags polarhund er dette?" Dette ler jeg selvfølgelig litt forståelsesfullt av, aussier ser jo ganske snåle ut, samtidig som han er ganske mye lysere enn det aussier vanligvis er. Selv hadde jeg nok trodd at han var en veldig rar Border Collie-valp om jeg ikke hadde visst hva aussie var for noe, og kanskje mistenkt at det var avlet inn litt rådyr når jeg hadde sett stumpen på ham. Men jeg synes ikke det var så hyggelig å bli beskyldt for dyreplageri og fortalt hvor fælt det var å kupere halen på en stakkars valp så tidlig...

Jeg er helt enig, og det er sånn "hjemmeøktene" blir, men det er altså ikke jeg som legger opp øktene på kurs. Kjempeidé med tøybur, har ikke helt sett vitsen med det før du sa det! Han liker å prøvesmake på det meste. Jeg må nok finne en skuddsikker matte å ha i buret etterhvert som han vokser. Jeg har prøvd dette de siste dagene, og det eneste alternativet er bur. Jeg har prøvd å ta vekk alt av leker fra området hans, men han har ganske løse til hva som er leker og ikke. Han halser i 15-20 minutter før han sovner, men han sovner til slutt. Jeg må bli flinkere på å se forskjellen på aktiv gjeterhundvalp og overtrøtt hyperaktiv valp... I forhold til biting, har det nå begynt å gjøre ****** vondt. Han kommer gjennom hud hvis han er veldig gira. Når jeg sier "au!" høyt og stikker, virker det ikke som om han bryr seg så veldig. Men av og til slipper han taket på "au" og ser litt forfjamset ut, så det er fremskritt. Jeg har også prøvd å la ham bite på en sånn rullet oksehudcigar i stedet for meg når han søker kontakt, og bare vil være nære. Det funker svært sjeldent, kanskje 1/5 ganger biter han i oksehuden i stedet for meg. Men 1/5 ganger er mye bedre enn 0/5. Det er veldig varierende hvilken av lekene hans som er mest interessante. Jeg leste et sted at det kan være et poeng å ha forskjellige leker med forskjellige teksturer, hvor tanken er at han kan bite på tøyleken når han blir lei av gummi o.s.v., så han har veeeldig mange leker. Prøver for øyeblikket og rullere litt på de, så ikke han går lei. Men leker er nær sagt 100% uinteressante å bite i hvis han har hender tilgjengelig. Takk for det!

Piraya faktisk... Takk for at du skriver dette, da gidder jeg ikke å bekymre meg! Har prøvd, men det er ikke interessant nok for ham. Får vel bare være tålmodig

Dette gir mening. Deilig og betryggende å høre! Jeg prøver å få til et 90-120 minutters søvn før vi drar med bussen, men pausene der borte må vi liksom ta når vi får de, det er ikke jeg som bestemmer når det er. Det er som regel 30-45-minuttersøkter før 10-15 minutter pause. Jeg har jo ikke bil, så da sover han som regel i fanget mitt.. Det er nok ikke optimalt, men det er sånn det er lagt opp.

Det er nok dét det dreier seg om, ja! I kveld kommer jeg til å putte han rett i buret om han ikke roer seg spontant.

Én stk våt valp etter valpekurset i går. Han finnes ikke sliten etter disse kursene, det var totalt texas i et par timer da vi kom hjem i både forigårs og i går. Noen ganger er han så slitsom at jeg tenker "Hva i all verden er det jeg har begitt meg ut på, hvorfor gidder jeg det her?". Andre ganger når han løper ute i gresset og er lykkelig og herlig, tenker jeg "Jeg håper ikke dette bare er en lang drøm". Han er og har mye energi, og det visste jeg om da jeg bestemte meg for aussie. Så jeg lar meg selv bli litt overtroisk, og trøster meg med registreringsnavnet hans... "Silence Will Fall".

Takk for svar! Hyggelig med andre aussieeiere som kommenterer. Hva bruker du hunden din til? Jeg har veldig trua på "teorien" om at de lærer bitehemming gjennom lek med kullsøsknene, hvor kullsøsknene klynker og piper og slutter og leke når valpen biter for hardt. Derfor bør det jo funke når jeg klynker og slutter og leke med ham. "Problemet" med Balder, er at jeg har lagt merke til at han leker veldig hardt med andre hunder (og valper) - han bryr seg ikke om de er litt harde med ham, tvert imot så synes han det er gøy og blir gira av det, og han er like hard tilbake igjen. Dette gjelder også biting. Han piper aldri selv, og bryr seg heller ikke om hunden han leker med piper litt eller mye... og han gir blanke i om jeg piper og klynker og går, da fortsetter han bare leken med vannskåla, matskåla, buret eller grinda. Jeg er nesten sikker på at han hadde fortsatt og prøve å bite i gulvet hadde jeg satt ham på et rom med helt blanke overflater i stedet for i lekegrinda... Det som derimot "funker" et fåtall av gangene han biter seg fast i buksebein eller sko, er at jeg bare fryser totalt, så gir han seg etter 5-10 sekunder, fordi det er kjedelig som du sier. Han gir seg søren ikke, så da må jeg bare være tålmodig nok og ikke gi meg jeg heller. Dette spørsmålet føler jeg er litt teit, men tror du det er et stort problem at jeg ikke får kost noe særlig med ham når han biter så fælt? Jeg har liten lyst til at han skal begynne å se på hendene mine kun som noe som løfter ham vekk fra lek når han biter, men jeg vet jo ikke hvordan dette påvirker ham. Vi får kun kost når vi kjører buss eller når jeg mater ham, eller en sjelden gang når han oppsøker meg for å ligge ved siden av meg i skyggen o.l. Så; er koseproblematikken reell?

Nå har vi fullført to av tre dager på intensivt valpekurs, og jeg synes Balder har vært kjempeflink! Han piper fælt, og er veldig nysgjerrig på de andre valpene og unghundene. På tross av mange forstyrrelser, så får vi til de fleste øvelsene. Vi er flinkest på innkalling, og han har kommet hver gang, på tross av MYE støy. Men denne valpebitingen er veldig frustrerende. Jeg føler at det ødelegger så mye av kontakten. Jeg har knapt kost med ham siden jeg fikk ham, og jeg er litt bekymret for dette. Vi er mye ute i hagen og leker og lukter på ting, og slapper av i gresset når det er varmt, men jeg får vondt i sjela når jeg ser de andre eierne på valpekurs som koser med valpen sin og får kos tilbake, og jeg koser med valpen min, og han tror at jeg vil leke så han begynner å bite... Han lystrer "slipp"-kommandoen innimellom, og vi har trent mye på dette, men det lærer ham jo bare å slippe når han først har bitt seg fast. Jeg prøver å avlede ham med en biteleke, men de er visst ikke like tilfredsstillende å bite i som hender og klær og hår. Hver eneste gang jeg har ham på fanget eller i sofaen, er det som om han tar det som en invitasjon til "Åja, du vil at jeg skal bite deg overalt? Dritkult!" Jeg har også prøvd å si "au!" høyt, og fjerne meg fra leken. Men da blir det til at jeg setter foten inn i lekeplassen hans (jeg har bygd en lekegrind-sak med kompostgrinder fra Biltema), blir bitt med en gang og fjerner meg med en gang, blir bitt etter 1 minutt og fjerner meg, venter med å gå inn igjen til han har sluttet å mase, og så begynner det igjen. Jeg holder seff ut om dette er "riktig metode", men jeg vet ikke om det er det, jeg tror ikke han skjønner i det hele tatt at biting ikke er kult.

Han er et vandrende sjekketriks, ikke sant?

Jeg har nylig fått meg en liten kompis, og jeg har lyst til å huske litt på hvordan denne valpetida er. Jeg tenkte jeg bare kunne lage et notat på telefonen min, men kjenner jeg meg selv rett, kommer jeg ikke til å gidde å følge opp. Så da kan jeg heller lage en tråd her, og til og med kanskje få hjelp til å løse noen av mine frustrasjoner fra andre her inne. Jeg har hatt Balder i snart to uker, jeg hentet ham 28. juni. De første seks dagene gikk forholdsvis greit, han var med på hyttetur i Kragerø og fikk hilse på tre andre hunder - en Toy Puddel, en Schäfer og en Border Collie. Han kom best overens med Border Collien (kanskje ikke så rart), og det virket som om de to andre hundene synes han var veldig rar og masete. Schäferen knurra litt, men Toy Puddelen knurra og løp etter ham, samtidig, men det hjalp jo ikke - Balder er veldig tøff i trynet, kanskje litt for tøff. Han lekte masse med Border Collien under hele hytteturen, selv om han fikk seg et par lusinger, så skremte det ikke ham - han løp rett tilbake og ville leke mer. Jeg gleder meg til vi skal hilse på Border Collien Mia igjen! Det eneste som ikke gikk så greit under hytteturen var at han spiste litt dårlig. Han hatet også å være i bur, og holdt et rent ******* i nærmere tre kvarter på veien fra oppdretter til hytta. Vi lå også over en natt i Porsgrunn - det gikk også veldig greit. Men han spiste dårlig. Det fortsatte i ca fem dager etter at vi kom hjem til Tønsberg der vi skal bo. Og dette er jo egentlig ikke så rart, det må være litt av en påkjenning psykisk å "bytte hjem" to, nesten tre ganger. Nå spiser han ca 150g Pro Plan til dagen, og får litt omega-3 blandet ut i halvannen spiseskje seterrømme på kvelden. Jeg bruker kokt og tørket kyllingkjøttdeig som godbit, men prøver å begrense mengdene så han ikke skal miste apetitten. Vi har også vært og hilst på en Australian Cobberdog aka Labradoodle på 4mnd. Her var Balder ENDA tøffere enn han var med Border Collien. De lekesloss lenge på plenen, og selv om denne Labradoodlen var utrolig intens og leken, var ikke Balder redd. Han har skikkelig guts, og gir seg ikke, dette på godt og vondt. Mest godt. Siden vi kom til Tønsberg, har det vært sinnssvake mengder med lekebiting. Dette er helt greit for meg, jeg vet det er en del av gamet, og det virker som om vennene mine som hilser på ham også skjønner at det bare er sånn det er i starten. Eksempelvis var jeg på middagsbesøk hos noen venner, og han skulle bare bite alle, hele tiden. Helt ok, men utrolig frustrerende. Jeg har blitt sint på ham flere ganger, men jeg synes selv jeg har gjort en god jobb med å ikke uttrykke sinnet. Han er heller ikke glad i bur, og han vil gjerne ut av de to kvadratmeterne (i tillegg til åpent bur) jeg har tildelt ham i stua, og gir mye motstand. Men jeg holder ut, og gir ikke etter. Han har det ikke fælt der inne, han går selv inn i området og i buret når det er åpent, det er bare det at det er låst, men han vil at det skal være åpent. Dette har vært det vanskeligste for meg, fordi jeg skjønner at det er noe han bare må lære, men det skjærer like mye i hjertet mitt hver eneste gang han bjeffer. Og han bjeffer. Og bjeffer. Og bjeffer. Og bjeffer. Men dette ga seg i går. Tidligere har jeg sagt "nei" rolig og bestemt, og fjernet ham fra det han har bitt seg fast i, til ingen nytte. Men da han sto og bjeffet i går, sa jeg helt rolig "neeei". Og han gikk og la seg i buret for å sove. Jeg synes han var veldig flink, og slapp opp grinda, så han kunne løpe fritt når han våknet. Han begynte å selvfølgelig å bite så fort han kom ut. "Neeei", så sluttet ham. Jeg ga ham mat, han spiste opp halvparten, men jeg pekte på matskåla og ba ham spise opp alt. Og han spiste opp alt. Så gikk vi ut, jeg tok med litt kylling og øvde på innkalling. Og han kom hver bidige gang. Hver gang han begynte å rote seg borti noe han ikke skulle, og jeg sa "neeei", så sluttet ham. Dette fortsatte frem til vi la oss, og jeg fikk ham for første gang til å faktisk sove på gulvet, og ikke i senga. I dag får vi sammen til 50% av hva vi fikk til i går, men det er likevel utrolig bra. Det er akkurat som om det har gått opp et lys for oss begge, som om vi først nå har begynt å forstå hverandres språk. Det er en utrolig deilig følelse! Han ligger i skrivende stund og sover i grinda si, og jeg fikk ham inn i bur tidligere i dag, uten et eneste bjeff (han piper litt, men det får han lov til), så jeg fikk støvsugd. Deilig!