hundemann

Take for svar @Ingidano og @simira han får som oftest en god tur på morgen, så et griseøre før vi drar. Han er 2 år nå og har aldri gjort dette noe særlig før. Grind kan være en tanke som er verdt å prøve, ja. Men som du sier, han er høy.

En, på mange områder, veldig fin hund har noen skikkelig dårlige uvaner. Han er hjemme alene hver dag i ca 5-8 timer og det går som regel veldig bra. Men av og til roter han det til. Enten er det bjeffing eller tygging. Noen ganger begge deler. Han har skjønt om han skraper eller hopper på dørhåndtaken, så åpner det seg en verden utenfor stuen han er «låst» inne på. Da tar har gjerne med seg noe å ødelegge inn og tygger i stykker. Ikke medregnet skrapingen og riper på døren. Hva gjør jeg for å stoppe han fra å prøve å rømme eller å ikke ødelegge det som allerede er i rommet (gjør en liten «barnesikring» før vi drar så han ikke biter i stykker)? 2 år gammel vorsteh hann om det hjelper.. Alle tips er hjertelig velkommen!

Takk for tips. Han har ikke våknet på fugl enda, men kan alltids begynne å trene apport mer aktivt. Ellers er han som oftest med samboer i stallen 3t hver helg m. Det som er mest krevende er at det virker som det har vært en endring de siste ukene. Mer klengete hjemme, piper mer (selv når man er på badet) og mer rastløs. Føler det er litt mye uro i gutten og veldig redd for å trigge seperasjonsangst. Vært en tur i skogen og nå ligger han på sofa og sover.

Jeg jakter, men samboer gjør ikke det. Har jaktet elg og rein, men ambisjonen er å bruke gutten på fugl. Er på kurs med andre fuglehunder annenhver uke ca. Han har nok mye mer kapasitet enn 40 min i skogen, men det kan da ikke være slik at alle som har en vorsteh går 3t tur om dagen?

Takk for fine svar. Lurer på om man må ta noen steg tilbake, ja. Veldig redd for at han skal få seperasjonsangst. Han får veldig mye aktivitet egentlig. Mentalt og fysisk. Minst 5 turer om dagen og en lengre. I dag hadde han 40 min i skogen, så hadde vi godbitsøk, før han fikk enda 30 min i parken med andre hunder. Likevel klarte han seg ikke i to timer uten å bjeffe/ule. Han har begynt å pipe mye om dagen også, så håper det er en fase, men veldig krevende om dagen, dessverre. Vil jo bare at han skal ha det bra.

Jeg har en krevende utfordring som jeg håpet dere eksperter kan hjelpe med.. Har en 9mnd gammel Vorsteh valp som har begynt å bjeffe/ule igjen når han er alene. VI brukte langt tid på å vende han til å være alene, og føler nå at han har tatt et stort steg bakover. Har hatt han på ipad gjennom en app så vi kan overvåke han, og har gradvis økt til 5t alene hvor han egentlig er helt rolig og sover for det meste. Nå derimot er bjeffing mye hyppigere enn tidligere, og han virker mye mer rastløs. Vi har vært hjemme mer i forbindelse med julen og tiden etter, og lurer på om det har med at han har blitt mer vant til å ha oss rundt? All hjelp tas i mot med takk!

Jeg har fått masse gode innspill og hjelp fra forumet her tidligere, så rådfører meg igjen. Vår Vorsteh valp har blitt 7,5mnd, og er som alle valper, livlige. Vi har hatt en meget jevn og fin progresjon på hjemme alene trening, men nå i det siste har han plutselig begynt å ødelegge ting i hjemmet. Han ligger ikke i bur, men får gå fritt rundt. Likevel er vi flinke til å legge bort det mest åpenbare, slik at fristelsen ikke blir for stor. I det siste hopper han derimot opp på alt av kjøkkenbenk og det som er, og at vi kommer hjem til "helt" hus hører til sjeldenhetene. Etter en flott progresjon føles det nå som om man har tatt store steg tilbake. Lurer derfor på om noen har noe innsikt eller tips til hvordan vi skal håndtere dette? For kontekstens skyld får han godt med tur, ofte en lengre en før han er alene, samt kong og andre ting å tygge på. Takk for hjelpen!

Flott tips, Avani! Jeg har bare startet med et utgangspunkt hvor det å si nei var feil, så vil bare få den beste treningen for hunden.

Takk for tilbakemelding Wilhelmina og SiriEveline. Har skjønt at noen i jaktmiljøet er litt antikvariske på dressurfronten, mens det varierer der også. Det som jeg syntes er vanskelig er hvordan man skal adressere negativ oppførsel som feks biting mot ansiktet. Føler det blir litt spakt å bare lede oppmerksomhet andre steder. Man sier tydelig nei til et barn når de gjør noe de ikke skal, så syntes man skal kunne gjøre det samme med hunden. Ikke alltid lett å vite hva som er rett.

Hei alle medmedlemmer, Denne tråden kunne blitt startet i et mer generelt forum, men velger å legge det hit fordi det er, slik jeg har skjønt, masse meninger om forskjellen på dressur og lydighetsteori. Min samboer og meg selv skaffet oss i sommer vår første hund sammen, og første hund for hver av oss. Jeg har jaktet elg og rein tidligere, men ville begynne med fugl og gikk derfor til anskaffelse av en liten vorsteh hann med gode jaktlinjer. Det er her spørsmålet mitt kommer inn. Min samboer og meg var enige om at siden det var første gang vi begge hadde hund skulle vi i hvert fall være enige om dressur og lydighet, slik at konflikter ikke skulle oppstå mellom oss pga av uenigheter. Da var det "bare" å velge hva slags oppdragelsesteknikk vi skulle velge.. Vi begynte med 100% lydighet og fulgte kurs som passet denne formen. Det var krevende måneder i starten og vi følte det var mye uttelling, men de krevende situasjonene føltes enda mer krevende da man ikke skulle være negativ eller hard i reaksjonene. Like fullt opprettholdt vi denne metoden. For ca 1,5mnd siden var valpen uheldig og slo kneet på tur, hvorpå han pådro seg et brudd. Dette resulterte i en lengre periode med null lek med andre hunder, begrenset tur og ikke noe løp. For en ung valp, ikke minst en vorsteh var dette krevende. Fordi han ikke fikk det utløpet han trengte ble han rastløs og mer urolig i denne perioden. Dette innebar piping (veldig frustrerende), "svar" (bjeffing) da vi ba han gjøre noe, og biting etter oss mot hender og ansikt da han fikk beksjed om å roe seg/legge seg/etc. I tillegg var nok vi litt inkonsekvente fordi vi syntes synd på han. Resultatet er nå at han er så godt som frisk, men vi føler at oppdragelsen ligger litt bakpå. Han er nå 6mnd og blir bare større og vi har lyst til å rette fokus slik at vi får en hverdag han og vi er lykkelige i. Hadde drop-in på et fuglehundkurs en kveld her forrige uke og skjønte fort at det var andre teorier enn 100% positiv. Tilbakemelding her, og fra damene hos Brukshunden, var at jakthunder trenger en fastere hånd. Er derfor veldig nysgjerrig på hva som er riktig? Hvor tøff, ikke tøff skal man være? Hvordan gir man en hund grenser samtidig som han trives? Alle svar mottaes med enorm takk, og gjerne delte erfaringer fra valpealder. Takk!

Tusen takk for alle svar, dere. Mest av alt veldig godt å vite at han ikke er aggressiv og at dette er en fase man må gjennom. Raptus er en beskrivelse vi ofte bruker også Kangerlussuaq. Det er mange gode poenger, Malamuten. Er litt vanskelig å navigere i denne jungelen av oppdragelses tips, men føler vi blir litt klokere hver dag. Ignorere funker til tider, så får være konsekvente i denne typen trening. Er masse gode råd! Takk

Jeg og samboeren min har fått et nytt familiemedlem i en 12 uker gammel vorsteh hann. For det meste er han en fantastisk valp med masser av kjærlighet, villig til å lære og flott på tur. Men av og til virker det som om "gardinen går ned". Vi har bestemt oss for å bruke positiv trening, og går på valpekurs for å fylle inn manglende kunnskap. Lærer mye både av bøker og kurs, men en ting vi ikke har funnet ut av er hva vi skal gjøre, og hvordan vi stopper han når han "klikker". Det kan være på tur, inne, på bånd, av bånd, under lek, etter lek. Tilsynelatende når som helst. Det som er felles for episodene er at han begynner å bite på ankler eller klær først, og når vi prøver å distrahere han eller stoppe oppførselen, så glefser, knurrer og biter han hardere. En "løsing" er å ha han på en armlenge på kort bånd og trekke han unna nå han prøver seg, men føler det blir mer en type korreks. Min samboer, og meg selv, blir bekymret for at det kan være starten på aggresjon, men som første gangs hundeeiere vet vi bare ikke. Vil bare vite hva vi skal gjøre for å få en lykkelig valp og en situasjon hvor han ikke utagerer mot oss. Takk for alle råd!