Helene91

Absolutt en flott rase som kunne passet vårt bruk Pene å se på er de også! Takk for svar, føler jeg blir litt klokere nå Tar gjerne i mot tips til seriøse oppdrettere og evt. hva man bør holde seg unna.

Det er sant, men har inntrykket av at tolleren har sine utfordringer når det kommer til avl nettopp på grunn av det du skriver om voldsom populæritet og mye useriøst. Jeg er litt redd for at golden og labrador av utstillingslinjer kan bli litt for daffe og tunge, mens jaktlinjer kan bli for mye. Må undersøke mer her. Flat vil jeg ikke ha igjen av andre grunner. Toller av moderate linjer er derfor det jeg ser på som mest aktuelt av retrieverrasene. Huff, det er dette som holder oss igjen... Er redd for å få et nytt «nervevrak». Takk for tips Din hund høres jo helt super ut! Dette med lyd og stress er noe vi kommer til å være obs på og trene på fra starten. Kan jeg få spørre om hvilken oppdretter han er fra?

Tusen takk for tilbakemeldinger! Toller står høyt på lista, men jeg har lest om folks erfaringer og det virker som det er mye «rart» der ute. Er det noen her som vet hvilke oppdrettere man bør undersøke nærmere? Mentalitet er veldig viktig for oss. Belger (langhår) vurderte vi forrige gang og er absolutt noe jeg kunne tenkt meg en gang i fremtiden. Jaktlabrador har vi faktisk tittet på. Må lese mer om de Edit: Er det noen som har kjennskap til tolleren som kan fortelle litt om de? Er det mye lyd? Mye stress? Hvordan er de med andre hunder og er de generelt skeptiske til fremmede mennesker? Vi vil ha tispe, dersom det har noe å si.

Hei! Er i planleggingsfasen av ny hund og har begynt å gjøre research på aktuelle raser. Vi har sett på toller, men er åpne for andre forslag. Vi lurer også på om tolleren kan passe oss. Virker som en allsidig og herlig hund hvis man er heldig med individet. Ønsker oss: - Størrelse medium til stor - Ingen spesielle preferanser på pels, men ønsker ikke massevis av pelsstell - Bør kunne gå løs - Førerorientert, men må greit med andre mennesker og barn - Hunden vil få 1-2 timer tur i skog og mark hver dag + psykisk stimuli - Ønsker en hund som kan være med på alt. Dvs. trekking på ski, sykkel, jogging, teltturer. En hund med futt og fart, men som også har en god avknapp og kan slappe av når det trengs. Samboer driver med jakt på gås og and og synes det hadde vært moro å ha med hunden på dette, men det er ikke et krav. Ellers vil vi trene lydighet og spor/nosework på hobbynivå. Sammen har vi hatt en hvit gjeterhund og jeg har vokst opp med flat. En ny hvit gjeter er heller ikke helt utelukket, men pga rasens utfordringer ift til psyken vet vi ikke om vi tør å prøve igjen. Embla ble avlivet 2 år gammel grunnet dårlig mentalitet. Håper det er noen som har noen gode tips til oss

Tvilen er der fortsatt ? Det er sikkert noe vi kunne ha gjort, men for oss var den avgjørende faktoren at Embla mest sannsynlig ikke hadde det noe bra med seg selv. Når det hele var over sa veterinæren at var dette var det beste vi kunne ha gjort for henne.

Vi valgte å la Embla få slippe i går. Der var en helt forjævlig avgjørelse å ta, men vi håper det var til det beste for alle parter.

Takk for tips! Trist å høre at du er i samme situasjon ?

Tusen takk for svar alle sammen, det settes stor pris på ❤️ Alt føles bare som et eneste stort følelseskaos akkurat nå. Jeg er redd for å ikke å ha prøvd nok, hun er jo tross alt den mest hengivne og tillitsfulle hunden med de menneskene hun stoler på. Nærmest hyler av glede når hun får møte folk hun er glad i. Hun viser alt så med hele seg - på godt og vondt. Samtidig så er det slitsomt både for henne og for oss og hele tiden være på vakt. Jeg har nesten glemt hvordan det er å ha en hund man der man virkelig kan slappe av når man ferdes blandt andre mennesker og hunder.

Dette var vondt å lese, men du har så rett ?

Det har jeg. De er klar over at det er flere avkom etter moren som sliter/har slitt med liknende atferd. Det er selvfølgelig lite de kan bidra med bortsett fra å komme med råd.

Takk for svar! Instruktøren sa også det, at hun mener nødvendigvis ikke så mye med aggresjonen nå, men det vil hun sannsynligvis med tiden utvikle mer tyngde og skarphet. Der vi egentlig lurer på er hvor langt vi skal la det gå. En ting er at hun kan trenes til å ikke utagere, men hvor godt liv får hun hvis hun alltid er usikker og nervøs? Vi blir også nervøse ved møte med nye mennesker nå, noe hun garantert merker.

Hei! Skrev dette innlegget ang Emblas usikkerhet ovenfor fremmede for litt over et år siden. Hun fyller snart 2 år og vi sliter fortsatt med akkurat det samme. I tillegg til kraftig utagering mot passerende hunder. I går var vi på privatundervisning hos en instruktør med god erfaring med problematferd/aggresjon. Vi gikk igjennom en mentaltest med svært dårlige resultater. Instruktøren fortalte oss at hun har en dårlig nervekonstitusjon. Det er arvelig betinget og derfor ikke noe som kan trenes bort. Han var veldig ærlig (og det er flott) og vi mistet dermed det meste vi hadde av håp. Hun var svært urolig under hele opplegget på tre timer. I møtet med instruktøren og figurant var hun pågående og gneldrete og reiste bust. Roet seg noe etterhvert, mnd begynte på’n igjen når instruktøren gikk og kom tilbake rett mot henne. Han gikk da veldig fremoverlent og med hette over hodet, men han mente at hun burde akseptert han allikevel. Hun har aldri bitt noen, men gjør utfall i form av intens bjeffing/knurring, bust, hopping imot, når folk kommer for nær eller tar kontakt med henne. Det skjer også «helt plutselig» uten forvarsel. Vi er svært lei oss og rådville akkurat nå. Noen råd eller tips? Vi tenker på avliving men det er så klart ikke et enkelt valg

Merkelig det der. Hun kan fint gå bort til bestemor på eget initiativ og snuse eller slikke henne på hånden. Men med en gang bestemor nærmer seg henne eller meg eller min samboer hopper hun mot og bjeffer.

Takk for tips - skal prøve det Hun har ikke diabetes

Har ikke vært inne på tanken, det kan jo være en mulighet. Nå brummet hun nettopp når bestemor kom for nærme meg.

Hm, hun er riktignok gammel men beveger deg helt normalt. Bestefar derimot går med stokk men det reagerer hun ikke på. Men det kan jo være små detaljer hun reagerer på som vi ikke ser. Merker jeg er litt småredd for at hun skal bite. Det kan virke som om hun prøver å skremme henne bort.

Hei! Vi er nå på besøk hos mine besteforeldre og Embla er veldig på vakt ovenfor min bestemor. Bestemor er verdens greieste og mildeste person bare så det er sagt. Men Embla hopper mot henne og bjeffer når hun reiser seg. Hun har også stått og bjeffet mot henne mens hun satt stille. Hun reagerer ikke på den måten med bestefar. Vi er ganske rådville da hun skremmer vettet av både oss og bestemor. Dette har pågått i to dager nå. Hun har møtt min bestemor en gang tidligere, da hun var valp. Hun var også litt ekstra på vakt ovenfor bestemor da. Embla virker ikke direkte redd for henne. Hun kan gått gå bort til henne og bli klappet, ta en godbit av henne etc. Er det noen som har en formening om hva som kan være årsaken eller som har opplevd noe liknende?

Takk for svar ? Vi har time hos veterinær senere i dag for å få det undersøkt. Sjekker heller en gang for mye!

Hei! Har en tispe på snart 11 måneder som var ferdig med sin første løpetid for ca. 1,5 uker siden. I dag oppdaget jeg at de to bakerste jurene har litt mørkere farge enn området rundt og da jeg kjente på de kjente jeg noe som kunne minne om kuler Dvs. Jeg er usikker på om det faktisk er kuler eller om det skal være sånn men jeg får tak i en slags klumpete masse. Kjertelvev? Bør jeg kontakte veterinær? Hvordan skal jurvevet kjennes ut?

Har du navnet på instruktørene? :-)

Takk for svar! Skal definitivt lese om BAT Hvordan bør jeg reagere når hun begynner å bjeffe og knurre?

Det går som regel greit i bånd. Unntaket er hvis de kommer litt for brått på henne. Ofte så stopper hun opp når vi passerer folk når hun går i bånd. Da må jeg "dra" henne med meg videre for hun vil helst stå og stirre på de, evt gå etter de. Hun viser da ingen tegn på frykt eller usikkerhet med mindre de tar initiativ til kontakt. Da kan hun til nød snuse litt på hånden deres før hun trekker seg tilbake. Hun er jo i en fryktperiode om dagen. Plutselig er det veldig skummelt å gå nede i havna der vi har gått mye før, skilt og søppelkasser er skummelt osv...

Valpen på 8 måneder har så lenge vi har hatt henne vært skeptisk/usikker på fremmede og da spesielt barn. Hun hadde dessverre en uheldig opplevelse med et barn da hun nettopp hadde kommet til oss. Jeg gikk med henne i bånd da et lite barn på ca. 2 år kom brått på og begynte å løpe mot henne. Tok litt tid før jeg fikk stoppet jenta og få kontroll på situasjonen. Hun har brukt litt tid på å bli trygg på nye mennesker, men etter litt tid så blir hun veldig tillitsfull. Problemet er når vi går tur og passerer andre, gamle som unge. Noen gir hun blaffen i, ihvertfall hvis hun går i bånd. Går hun løs, og de kommer litt brått på, kan hun finne på å reise bust, knurre/brumme (men uten å flekke tenner, det har jeg aldri sett at hun har gjort) og bjeffe, men hun løper og hopper rundt personen. Prøver de da å ta kontakt så piler hun unna. Er dette noe vi bør bekymre oss for eller kan det være spøkelsesalder osv? Noen med erfaring som vil dele? Vi skal selvfølgelig jobbe med detter fremover.

Takk ? Hun elsker de menneskene hun kjenner men er dessverre litt skeptisk til fremmede, spesielt barn. Hun går bra overens med alle hunder og er generelt en veldig enkel hund. Rolig inne og full fart ute ^^

Embla er snart 8 måneder. Tiden går altfor fort ? Hvor ble det av den lille valpen min? Her kommer et lite bildedryss: