elisamal

Jeg har en Flat Coated Retriever på 1,5 år, hannhund (38 kg). Tidligere har vi vært gjennom spøkelsesalderen hvor alt var skummelt (ved ca. 10 mnd gammel). Det har vært litt opp og ned iht. trass. De siste ukene vil han ofte ikke komme på innkalling. Han hopper rundt som om han sier "forsøk å få tak i meg". Jeg følger ikke med på leken. Jeg lokker han til meg med en leke som han ikke får leke med etterpå. Hver dag stikker han til naboen hvor han står å jokker på tispa. Hun er 15 år, døv og er ikke lenger "kjønnsmoden". Hun sitter mens han jokker henne på ryggen. Jeg vet ikke om det er trass som gjør at han ikke vil komme på innkalling. Burde jeg gjøre noe bestemt eller er det en periode med hormoner som koker over? Og når er denne helvetes hormontida isåfall ferdig hos en hund på min str?

Først må jeg få takke dere begge to for utrolige velformulerte og innholdsrike svar. Det setter jeg utrolig stor pris på! Det er så godt å høre at dere kjenner dere igjen. Det er tungt å høre fra "alle andre" at de har aldri hatt det slik. Dere har nok et godt poeng i det å senke forventningene til hunden. Det må jeg jobbe med. Jeg stiller automatisk ganske høye krav til han. Dette ender med frustrasjon, hver gang. Det som du Krimman nevner om å ikke innlære nye ting er nok veldig viktig. Det skaper nok bare konflikter. Høye forventinger til en hund som egentlig gir **** gir nok ikke så gode resultater. Min hund er noe av det samme som din hannhund SFX. Han skal "bare". Men dette er verst når vi går tur. Jeg gir en kommando, han skal "bare" klø seg litt. Han skal "bare" snuse litt på den steinen. Utrolig irriterende. Dette du nevner med å unngå konflikten er nok veldig lurt her hvor vi er nå. Mitt største problem når vi går tur er å få han til å ikke dra i båndet. Jeg stopper hver gang han drar, da må han komme bort til meg før vi kan gå videre. Jeg forstår ikke at han ikke har lært seg dette enda. For jeg har alltid vært konsekvent når det gjelder å dra i båndet. Men nå som han er litt utfordrende generelt, kanskje jeg skal ha han i langline. Jeg gir han heller ikke godbiter om han ikke adlyder kommandoen etter første gang. Han får heller ikke godbiter for å komme tilbake til meg etter å dradd i båndet. Vi har mye å gjøre når det gjelder innkalling i situasjoner hvor det finnes andre mennesker. Når det gjelder hilsingen hopper han veldig sjeldent. Når det kommer besøk må han enten gå på rommet sitt, eller ligge stille på teppet i stuen. Etter ca. 20 minutter glemmer han det litt bort og sovner. Da får han hilse. Så lenge han har en enorm lyst til å hilse, så får han ikke hilse. Tipset om å gi han et kosedyr eller et bein ved besøk er et veldig godt tips. Jeg har hørt det før, men glemt det. Han elsker å bære, så dette skal jeg følge opp. Og det å ta med seg et bein på besøk skal jeg også prøve. Idag ble han med meg i bilen til butikken. Da vi parkerte bjeffet han da det gikk mennesker forbi. Ettersom han bjeffet på noe konkret tok jeg han med meg ut i bånd slik at han kunne se at her er det ingenting skummelt. Så satte jeg han i bilen og gikk inn for å handle. Jeg tror det funket å vise han at det konkrete han bjeffet på ikke var noe, han var helt rolig da jeg kom ut igjen. Krimman, du nevner at du har opplevd faser som kommer og går. Av ren nysgjerrighet; hvilke faser har du opplevd? Dette med å prøve en ny aktivitet gjorde vi idag med stor suksess. Vi fulgte spor etter to rein som hadde gått opp i skogen. Han elsket det. Han fikk gå løs etter sporene, fikk luktet på reinens urin og avføring (få ting er mer spennende ). Jeg fokuserte på å gi han frihet, han fikk gå der han ville og jeg fulgte etter. Etter noen timer i dypsnø må vi ha kommet nært innpå reinen. Sporene ble ferskere og ferskere. Merket på hunden at han hørte noe og han ble bare stående å stirre. Utrolig spennende. Tusen takk for de gode rådene deres!

Jeg har en unghund på 10 måneder. Det er en hannhund, Flat Coated Retriever. Jeg elsker rasen og jeg elsker hunden. Men de siste månedene har vi hatt noen problemer som jeg ønsker å ta med roten. Når jeg snakker med andre hunde-eiere så kan de ikke huske at deres hund hadde annerledes atferd i denne alderen. Etter at min hund ble rundt 7 måneder startet noen forandringer. Når vi er ute å går tur hender det at han overser meg når jeg gir kommandoer. Han ser rett og slett en annen vei og later til å ikke høre meg. Han er mye mer voldsom enn andre hunder jeg kjenner. I tillegg så har han startet å bjeffe. Jeg ønsker å høre om noen andre er i samme situasjon som meg, eller har hatt slike erfaringer med unghunder. I tillegg ønsker jeg alle tips jeg kan få for å bli kvitt problemene. Og kanskje forklaringer/teorier på hvorfor han opptrer slik som han gjør. Å adlyde kommandoer når han er løs på tur har blitt noe bedre. Jeg har brukt langline, godbiter, klikker og vært konsekvent. Men mitt problem er at når noe er mer interessant enn meg, så taper jeg, stort sett hver gang. Det at han er voldsom viser seg når vi får besøk eller skal i besøk. Flere ganger i uken tar jeg han med meg på besøk for å trene på ro. Da må han ligge stille. Når vi får besøk får han ikke hilse på besøket før han er rolig. Men når han først skal hilse så blir han veldig ivrig. Han blir rett og slett så glad at han ikke vet hvor han skal gjøre av seg. Ingen sosiale antenner enda. Han bjeffer noen ganger om dagen. Han bjeffer på veggen, når han tror han hører en lyd, når han hører en lyd, når postdamen kommer, når presseningen blafrer i vinden, når folk går forbi. Han bjeffer altså på alt og ingenting. Jeg oppfatter han som redd og usikker, ettersom han har veldig høy puls når han bjeffer. Jeg har forsøkt å vise han at dette ikke er farlig. Jeg har forsøkt å overse det totalt. Jeg har forsøkt å irettesette han. Jeg har forsøkt å gi godtbit når han slutter. Jeg har forsøkt å trøste/roe han ned. Ingenting nytter. Jeg håper selvfølgelig på et svar som at dette vil gå over av seg selv, at det er alderen som er grunnen til våre problemer. Men jeg mistenker at her må det jobbes. Jeg er veldig sulten på tips, råd og trøst på dette området. Tusen takk til deg som setter av tid for å hjelpe oss. Med vennlig hilsen Elisabeth og den fantastiske hunden Odin.

Ja, hva gjør man om man ikke kjenner en eneste slik hund?

Nå er valpen min snart 9 uker. Det er en Flat Coated Retriever som er ekstremt glad i fremmede og barn. Andre hunder derimot. Noen ganger når vi går på tur så skjelver han og gjemmer seg mellom føttene mine. Andre ganger virker han nysgjerrig. Til nå har han ikke fått hilst på noen hunder i bånd. Det er et valg jeg har tatt fordi jeg ikke ønsker en hund med forventninger om å hilse hver gang den ser en hund og fordi jeg ikke er sikker på den andre hunden. Jeg har lest en del om sosialisering og ser at nå er den viktigste perioden for valpen min å bli sosialisert er nå. Jeg kjenner mange voksne hunder, men ærlig talt så har ingen av de noen særlig oppdragelse, derfor vil jeg ikke at valpen skal få den erfaringen. Men den må jo bli sosialisert med hunder. Hva skal jeg gjøre?

Jeg har søkt litt på nettet men fant ingen svar. Jeg lurer på om det er vanlig at valpen ikke liker sol. Jeg har en Flat Coated Retriever på snart 9 uker og den hater solen. Jeg må jo lufte den så den blir husren, men den nekter å gå i solskinn. Vil bare hjem igjen og legger seg under enhver bil i skyggen. Dette er virkelig en prøvelse. Det fins ingen steder her jeg bor hvor jeg kan lufte den i skyggen, da må jeg isåfall la den gjøre fra seg i naboens blomsterbed (noe som jeg ikke tar sjansen på). Er det noen som vet noe jeg kan gjøre eller har erfaring?

Jeg bor og leier på en slik måte at jeg er nødt til å ha valpen i bur om natten. Dette er ikke en tråd om bur er greit eller ikke. Valpen min (Flat Coated Retriever) er 8 1/2 uke og vil virkelig ikke sove i buret. Jeg står mellom to ulike metoder. Den ene er å sove ved siden av buret. Det har jeg gjort en natt. Da ble det ikke veldig mye piping. Men så har jeg lest at man skal gjøre det på den brutale og effektive måten. Bare overse den og legge seg i sin egen seng. Men den piper noe så fryktelig. Dette er et problem fordi jeg hr naboer. Jeg tar imot alle tips til å gjøre valpen fortrolig med buret.

Tusen takk for et beroligende svar. Godt å høre om andres erfaringer i denne valpetåka.

Det kan godt hende at jeg bare er en veldig engstelig nybakt hundemamma.

Jeg lurer på hvor lang tid det tar før valpen blir skikkelig knyttet til meg. Jeg har hatt den i to dager nå. Jeg leker en del med den og koser. Men den blir veldig glad når den får hilse på fremmede. Jeg vet at dette ligger i rasens natur (Flat Coated Retriever), men det er nesten litt sårende. For jeg føler ikke at den blir noe spesielt glad for være med meg. Har dere noen erfaringer eller tanker?

Jeg ville kjøpt den siste sekken med valpefor. Uten å være for sikker så er vel valpeforet beregnet med tanke på størrelsen på hver forbit og næringsinnholdet som en valp skal ha. Så oppførselen tror jeg ikke har noe å si. Spør i butikken der du handler foret for å være sikker. :-)

Jeg har nettopp hentet min 8 uker gamle Flat Coated Retriever. Den holder fortsatt på å bli vant med hjemmet vårt og ikke minst meg. Men om noen uker ønsker jeg å starte med sosialisering. Er det noen som har en jevngammel valp som de kunne tenkt seg å sosialisere med min valp så ta gjerne kontakt. Helt uforpliktende :-)