Amalie V

Tuusen takk

Leon har blitt ganske comfy alene i stuen og på rommet i det siste! Det er deilig at han ikke spretter opp som en gærning med en gang du reiser deg for å bare gå på badet. Han er litt mer avslappet, ser ting litt an, "gidder jeg egentlig, ser ikke ut som vi skal på tur, neeee...". Blir liggende. Holder på å bytte kledning på huset, så i dag lekte han på marken med to hunder, ble sliten og var godt fornøyd med å bare ligge alene inne i ca to/tre timer og sove mens vi var utenfor. Ang å sove alene: han har sovet litt utenfor rommet vårt i gangen, jeg har begynt rolig med døren på gløtt så han kommer snikende inn etter hvert, men det fungerer bra så langt. Kjenner jeg er skikkelig fornøyd med hunden min i det siste; han gjør små framskritt på alt hele tiden. Det gjør det så enkelt og gøy å ha han. Tenker på alle fasene vi har vært gjennom: spøkelses-perioden, intens trekking i bånd-perioden, Houdini-perioden (smet seg ut av selen, men klarte ikke helt benytte seg av den plutselige friheten, så vi ble stort sett stående og se på hverandre), løpe til kaninene-perioden, ja... Det kommer nok nye, men jeg er rett og slett skikkelig glad han er som han er. Litt filter for å komme i helgemodus.

Ja du det kan stemme, er hun som passer han når jeg er på skolen

Fotballtrening gikk veldig bra, og jeg er så glad for det! Vi gikk tur først, inn i bilen og kjørte ned, han fikk Kong og la seg til ro. Parkerte helt inntil gjerdet så jeg kunne høre han. Fikk tilbakemelding fra de andre på banen at han lå og sov når de gikk forbi bilen, og han var lydløs i en og en halv time. Han var faktisk ikke craaazy overfallsstadie-happy når jeg kom tilbake heller, bare sånn veldig glad, så det er jeg fornøyd med. Så at naboene sine kaniner var tatt inn i bur i dag, så jeg bare slapp han ut av bilen uten bånd. Men neida, i vår ene busk gjemte det seg en kanin, de var ute igjen. Da fikk han kost seg skal jeg si (med livredde meg løpende etter): storfornøyd, stolt og halen i været da han fikk tak i den. Han slapp den med en gang, så jeg er glad for at vi alle får leve videre en ekstra dag. (Naboen har hund selv og er forresten klar over risken, og kaninene skal avlives snart)

Åå, har du! Så koselig! Da håper jeg vi sees igjen på tur plutselig. Tusen takk Takk! Ja, godt poeng. Jeg prøver virkelig virkelig å ikke la han klenge så mye; han har en vane med å bare lene seg inntil beina dine og stå å logre (ordentlig "gi meg kos"), og jeg prøver nå å bare gjøre litt andre ting, unngå han rett og slett. Syns det gjør en smule vondt i hjertet, men jeg prøver, og takk for godt råd! Han sover i egen seng eller på gulvet i samme rom som oss, ja. Har et rom vegg i vegg jeg kan flytte han inn på! Jeg skal prøve og gi oppdatering. Har tidligere pleid å binde han utenfor den lokale butikken borte ved en benk og det har gått helt fint. Gjorde det i forgårs, hørte ingenting når jeg gikk inn. Da jeg stod i kassen trodde jeg at jeg hørte et ul, men da jeg ventet ved døren for å høre var det stille, så jeg er litt usikker på om det var innbilling, en unge, eller at han bare ga fra seg et lite enkelt ul. Skulle prøve det samme i dag tidlig, men var glass på bakken ved benken så jeg måtte flytte han rundt hjørnet fra butikken og der så han ikke inngangen. Da ble det ulings så jeg droppet det og kjørte heller ned etterpå.

For egen motivasjon får min første hund, kjekke Leon, en egen tråd! Han er blanding av AH og BC, og er ett år gammel i morgen (hurra!). Han har lenge vært gatens pingle her ute på "landet" hvor vi bor, men har utviklet seg til å bli en kul og tøff hund som tørr å leke og kaste seg rundt med de store hundene i gaten. Hverdagene våre går for det meste til litt hopping og spretting i hagen, lek med hunder i området og turer. Han er veldig god med andre hunder og mennesker; ekstremt kjærlig, alltid overlykkelig for å se deg og litt klengete, noe som fører oss over til problemet hans: han har utviklet seperasjongsangst. Jeg er student og har to timer skole for dagen (i tilegg til jobb på kveldene, men da er samboer kommet hjem), og en times reisevei sammenlagt. Han har derfor vært alene hjemme i tre/fire timer av gangen tidligere uten problem. Så kom det en ferie hvor vi tilbrakte hvert eneste minutt med Leon, vi pusset opp litt og gjorde endringer i huset (usikker på om det har hatt noe å si, men la oss slenge det inn der) og etter den tid har det skjært seg. Da jeg skulle rett over til naboen hørte jeg plutselig ordentlig uling i det fjerne. And oh yes, det var Leon. Vi har derfor bestemt oss for å starte en skikkelig treningsperiode, så vi forhåpentligvis får en litt mer selvstendig hund. Separasjonsangsten ser ut til at den bare blir verre og verre, så motivasjonen min daler litt enkelte dager, men vi prøver. Han har tidligere klart å være alene i ett rom mens vi er i et annet; det funket plutselig ikke lenger. Han vil ikke lenger stå ved butikken utenfor og vente, men enn så lenge klarer han seg veldig fint i bilen, og sover godt der. Har han derfor med i bilen når jeg drar på fotballtrening/butikken osv, og har pass til han når jeg er på skolen. I treningsperioden vår skal han ikke være alene i det hele tatt (bortsett fra når vi trener, ehem). Vi skal ta ting rolig, det er planen. Vi har bestemt oss for å ha han i andre etasje på soverommet mens vi er borte, der pleier han å falle mer til ro enn nede i stuen hvor han reiser seg hele tiden for å se hvem som går forbi utenfor, osv. Så langt er vi kommet: Leon klarer nå å ligge alene på soverommet uten å ule, mens vi er nede i første etasje. Hører han lyder fra oss kan han ligge der lenge, men er vi stille hører vi han reise seg, gå litt rundt og være urolig helt til han har slått fast at vi fremdeles er på plass. Framgang at han ikke må være i samme rom som oss, ulempe at han må være sikker på at vi er nede for å slappe av! Målet er å kunne bevege seg ut av døren til slutt, selvfølgelig. Frykten min er at han skal begynne å være engstelig i bilen også, da kommer jeg til å bli ordentlig låst. I kveld er det fotballtrening, og Leon skal være med i bilen. Håper det går like bra som forrige uke; da tygget han litt på en Kong med kylling før han sovnet

Ja, kan se den sammenligningen også! Og takk! Heeelt enig

Leon er blanding av Alaska Husky og Border Collie. Fikk en for ikke så lenge siden som jeg synes var litt småfrekk: "Er det sånn Spaniahund det der? Ja du vet de hundene som bare løper rundt i Spania og formerer seg så det blir alt for mange" . Ellers er han mest kjent blant ungene rundtom som "han med de lange beina", og enkelte tror han er lundehund.

Begynte å se på tvprogrammet Bloggerne i går pga henne, var så nysgjerrig på hvordan hun oppførte seg der (skal også innrømme at jeg fant John Arne Riise underholdende ).