JailyTina

Jeg kjenner meg igjen i det du skrev i første innlegg om symptomer som ikke samsvarer med veterinærens funn. Det er blant tingene jeg har opplevd med Jaily det siste året. Heldigvis har vi dyktige veterinærer som tror på det jeg beskriver av symptomer/snodigheter, samt at de er veldig interessert i å komme til bunns i hva som er feil.

Ser du allerede har fått forslag om å også undersøke om det er muskulært da røntgen ikke viser stort, men har du vurdert å også sjekke i forhold til nerver og om de fungerer som de skal? Vi har nylig tatt CT av Jaily (riktignok problemer i bakkropp, ikke forbein) og selvom det ble funnet forkalkninger på dumme steder ble det ikke funnet nok til å forklare de symptomene hun har, ei heller smertereaksjonene hun kom med da ledd og rygg ble undersøkt av veterinæren som tok CT'n. Neste steg for oss er derfor MR som viser mer enn bare CT med tanke på nerver o.l. I tillegg til noen gentester for å se om vi kan utelukke noen diagnoser.

Før CT'n var det eneste som har blitt funnet for høyt utslag på IgA-verdien som gjør at det er mistanker om en autoimmunsykdom i bunn, men det er vanskelig å finne ut hvilken. Hun ble derfor først behandlet med kortison, men det ga umiddelbare dumme bivirkninger og hjalp nesten ikke så det ble avsluttet raskt.

Om veterinærkontoret ditt er villige til å gjøre det og du har andre veterinærer du har brukt før som du kjenner og stoler på kan du jo spørre om å få tilsendt pasientjournalen for Minion. Da kan du jo både lese selv hva de har notert samt spørre om second opinion basert på den fra andre kanter av landet.

Uansett lykke til! Det er så frustrerende når man ikke kommer til bunns i hva som er galt!

Jaily er fascinert av fyrverkeri og står helst i nærmeste vindu og ser på. Kean bryr seg ikke og sover seg gjennom hele sulamitten. Så vi gjør ikke noe spesielt. Vi er hjemme og setter på en film eller radio så det er litt normal lyd inne, men har eget fyrverkeri som vi fyrer opp så det smeller ganske greit rundt huset. Så lenge vi ikke har redde hunder fungerer det fint.

Har hatt problemer i flere dager nå. Det er ordentlig irriterende!

1986 her, og henger meg på alle som digga Spice Girls og Backstreet Boys. Åh, du store... Minnene, musikken, all syngingen med hårbørste som mikrofon... Nei og nei. For ikke å snakke om da vi deltok i UKM og fremførte dansen fra BSB's "Everybody".

Nei, takke seg til ungdomsskolen som introduserte eldre gutter som likte Metallica!!

Hundene hadde vært det siste som måtte gå for å si det mildt. Har gjennom flere perioder vært nødt til å prioritere hardt i forhold til økonomi, men mat til hundene og en liten buffer for veterinærregninger har alltid vært høyeste prioritet. Hadde jeg hatt barn eller ansvar for et annet menneske på annet vis må jeg nok si at hundene hadde havnet på nr 2 etter disse (noe som er totalt motsatt av hva jeg hadde sagt for bare få år siden, yay, personlig vekst...), men ettersom det ikke er tilfellet er hundene det siste som hadde gått. Hus, bil, tv, dyre matvarer, strømforbruk. Det meste kan kuttes ned på bare det er en vilje til å finne løsninger.

Registrerte meg 6. desember 2006, så nesten akkurat 8 år siden. Kom over Hundesonen via forumet på Canis. Var mye mer aktiv "back then" enn jeg er nå. Daglig innom for å se hva som har skjedd, men skriver ganske sjeldent.

Siden den gang har det skjedd så mye rart at jeg nesten ikke vet hvor jeg skal begynne. Kortversjonen:

-Min første schäfer, Mikey, ble avlivet i mai 2008. Samme år kom Jaily i hus og her er hun enda. Peace kom i hus tidlig i 2013, men måtte avlives pga alvorlige adferdsproblemer høsten samme år.

- Flyttet tre ganger, siste gang i fjor når vi også...

- ... kjøpte hus!

- Giftet meg (*grøss* føler meg så voksen av å si det )

- Påbegynte studier...

- ... avbrøt studier

- Har hatt 4 jobber, 1 heltidsstilling som jeg fortsatt har

- Vært sykemeldt i lang tid pga stress/utbrenthet. På vei tilbake til fulltid nå.

- Opplevd litt mer av det norske rettssystemet enn jeg egentlig har bruk for (ikke straffesaker altså, er ikke så veldig kriminell av meg)

- Debutert i lydighet, NBF-spor og ferdselsprøve

- Funnet ut at lydighet ikke er for meg.

- Fått opprykk til A-spor med Jaily

- Bestått ferdselsprøve med Jaily

Alt i alt kan jeg ikke klage. Det har vært noen enorme utfordringer gjennom disse årene (alt fra sykdom og dødsfall til hussopp til min manns vanvittige barnefordelingssak), men så mange positive opplevelser og oppturer... Jeg klager ikke.

Det gikk en underskiftskampanje for å få fjernet den siden også. I følge nyheter fra den er siden fjernet, men det er uvisst om den ble tatt ned frivillig eller om det var pga rapportering/underskriftskampanjen.

Rapportert både siden i seg selv og noen bilder. Tviler på at det skjer noe. Pleier ikke å gjøre det.

Heter ikke det bare Webs nå? http://www.webs.com/

Skal dit og stå i inngangen på lørdagen.

Begge har fri tilgang til hele huset om natten, men uten unntak ender Jaily opp med å sove i sengen med oss første halvdel av natten og på gulvet på soverommet den andre halvdelen. Kean sover alltid i sofaen i stua.

 

Lykke til. Krysser fingrene for dere 

Takk!

Jeg tenker kreft jeg da. Eventuelt beinkreft? Men jeg antar at hun er gjennomrøntget?? Eventuelt kreft i andre deler.

Hun ble gjennomrøntget når det startet i mai. Viste ingenting uvanlig. Også ul av det meste som kan tas ul på. Ingen ting funnet. Det er snakk om nye runde med røntgen hvis blodprøvene ikke viser noe for å se om noe har endret seg. Det er jo mulig det er noe som er under "utvikling" som det var for tidlig å finne i mai.

Er hun sjekket for DM?

Ikke med prøver, kun observasjon av funksjon og koordinasjon av bakbein, men per i dag stemmer ikke symptomene i bakbeina helt med DM selvom det er likhetstrekk. Men jeg skal nevne det for veterinærene og høre hva de tenker om det. Takk for tips!

Nei, vi har ikke fått svar på prøvene enda.

Okey, så som denne tråden beskriver var Jaily dårlig i mai. Hun hadde dårlig kontroll på bakbeina og var litt "redusert" i energinivå, men utover det omtrent som normal. Diagnosen ble immunmediert artritt og det ble forsøkt behandlet med Prednisolon. Det ble raskt tydelig at hun ikke tålte den behandlingen (gikk ned 6 kg på kort tid, hovedsaklig i muskler) og kuren ble derfor avviklet.

Haltingen/ustøheten opphørte mer eller mindre, men hun var fortsatt ikke helt "der" så det ble forsøkt med et annet kortisonprodukt, Medrol. Veldig lav dose. Likevel gikk det kun et par uker før hun igjen begynte å gå ned i vekt så det også måtte avsluttes. Dette var i juli.

Etter siste kortisonbehandling ble avsluttet har håpet vært at hva det nå enn er som er galt skulle "brenne ut" av seg selv, men det ser ikke akkurat ut som at det er på vei i den retningen. Går vi så lange turer som vi normalt ville gjort (4-5 km) begynner hun å "knekke" i bakbeina og/eller ikke klare å løfte de ordentlig slik at hun går og subber/drar labben etter bakken. Dette er ikke hvert eneste steg hun tar så det er ikke noe ordentlig mønster i det. Det varirer også hvilket bakbein det gjelder. Jo mer hun går løs jo bedre er det, men selv løs kommer "knekkingen" og "slepingen".

Generelt er hun veeeeldig matglad. Mer nå enn før. Drikker normalt. Den siste måneden har hun vært av og på veldig dårlig i magen, men det er ikke noe system der heller. Helt fin en dag, bare "vann" og slim neste dag for så helt fin dagen deretter. Eller to-tre dager med bare gugge og så helt fin et par dager. Har gått på Flagyl i litt over en uke nå uten at det har hatt noen effekt og fikk et annet preparat i tillegg i går, men husker ikke navnet på den i farta. Zoolak, diarsanyl, skånefor = null effekt.

Allmenntilstand er også noe redusert. Hun virker sliten rett og slett. Som om vi hadde deltatt på tre stevner på rappen og jeg nektet henne søvn mellom slagene. Vil gjerne være med ut, på tur, i bilen, men også på tur/i aktivitet er hun mindre "med" enn vanlig. Det er fryktelig vanskelig å beskrive ordentlig, men det føles virkelig som at hun har doblet alderen sin siden mai. (Hun er 6 år 6 måneder nå til helgen.) Leker gjerne litt med Kean, men mye mindre enn før.

Gjennom trening og lek har massasje av bakbein alltid vært en del av belønningen og noe hun har satt pris på, men jeg la merke til sist uke at hun nå faktisk ikke reagerer på dette lenger. Før ville hun gryntet som en gris, gnidd seg mot hendene, strukket på beina (om hun lå) og virkelig nytt det hele, nå ser hun på meg med blankt uttrykk og virker ikke til å merke det noe særlig. (Hun har følelse i låra, testet ved å småklype, ja, slem meg.)

Løpetider som tidligere kom som klokkeslag med 5,5 måneder i mellom har også endret seg i hyppighet og kommer sjeldnere.

Hun vil gjerne trene litt, lydighet, felt osv, men er skutt etterpå. Det samme gjelder om vi har besøk e.l. Sover mye etterpå. Gjerne også påfølgende dag. Vi har selvsagt lagt all organisert trening på hylla for nå og jeg regulerer turer etter dagsformen hennes.

Veterinærene våre (to stykker) vet ikke helt hva de skal tro. Det eneste som viste seg på blodprøvene som ble tatt i sommer var for høy verdi for IgA. Vi skal tilbake i dag for å ta blodprøver for å utelukke flåttbåren encefalitt, borreliose (også testet for før, da negativ) og toksoplasma, samt ett eller annet mer som jeg ikke fikk med meg navnet på. De vurderer om vi skal henvises til undersøkelser de ikke kan utføre her, men foreløpig vet jeg ikke hva de tenker på spesifikt.

Dette ble veldig langt, men om noen har vært borti noe som kan ligne eller har tips til sykdommer eller annet som jeg kan foreslå/spørre veterinæren om er jeg takknemlig. Det er grenser for hva jeg vil utsette henne for av tester og henvisninger (fordi jeg har vært gjennom prosessen litt for mange ganger før med andre dyr og vet det ofte er mer for meg enn for henne), men er ikke klar for å gi meg helt enda.

Flere som opplever at show scriptet ikke kjører som det skal på natta/morgenen? Innmari irriterende... Pleier å kunne gå inn rundt 8 for å ordne, men i dag er det fortsatt ikke ferdig kjørt nå kl 10.

Takk for tipset!

Takk!

Er det noen som vet hvor en billigst kan få tak i selvklebende bandasjer? (Av denne typen gjerne.) Har sett det i flere nettbutikker, men ser prisen varierer en del. Det er så kjekt å ha på varastyret for små kutt i poter o.l.

Fiiiine Töddel. Husker godt han!

"... straight back and strong loins."

Just sayin'

Ja. I en nødssituasjon. Jeg er rimelig sikker på at jeg hadde vært i stand til å gjøre det i et planlagt tilfelle også, men nå har jeg personer i omgangskretsen som jeg vet kan gjøre det så det ville vært uaktuelt å sette meg selv i en slik situasjon. Med mindre det var et nødstilfelle som sagt.

Fårikål i går og fårikål i dag!

Har aldri pusset tennene på Jaily eller Kean og det har aldri vært behov for å fjerne tannstein på noen av dem. Pusset tennene til den første hunden min, Ella, da hun hadde problemer med tennene, men nå ser jeg rett og slett ikke behovet.

Jaily og Kean får dentastix hver dag (de har en helt egen "dentastix-sang" når jeg skal gå om morgenen siden det er da de får ) så det kan kanskje ha noe med saken å gjøre. Ikke vet jeg

Nå begynte vi for 2 dager siden for helsas skyld, men vi er vel ikke supernøye, men prøver å følge "ideen" bak.  Greia er vel bare å holde meg på så lavt karboinnhold som mulig og unngå alt sukker for å se om formen blir bedre. Mest sannsynlig er det nok blodsukkeret som sliter pga mange år med veldig usunn livsstil.. Har blant annet slitt med spiseforstyrrelser av og på siden 12årsalder. Er innstilt på at det blir minst to jævlige uker fremover. Imorges fikk jeg mast meg til å lage/kjøpe lavkarbo knekkebrød, det burde vel være gjevt å ha liggende

Jeg skal til legen i neste uke, men er liksom forberedt på at de ikke blir å finne noe særlig, det gjør de aldri

.

På den whole30-siden jeg linket til har de en tidslinje som beskriver det mange opplever fra dag til dag, og der regnes de første par ukene som ganske tøffe for mange. For meg er det gjerne omvendt fordi jeg blir så gruelig matlei mot slutten. Men det var en digresjon.

Har du snakket med noen utdannet inne ernæring som sliter med matrelaterte ting selv? Jeg har noen problemer som legene ikke finner ut av, men tips fra ei venninne som er utdannet innen ernæring og som selv har litt diverse sykdommer hadde noen tips som har hjulpet meg. Ikke det enkleste å finne kanskje, men det kan kanskje være mulig via venner/bekjente. Lykke til som sagt!

Så trist at det gikk den veien. Føler med deg.