marim

Takk for nyttige svar dere  

Har et spørsmål til jeg i forbifarten ? Hun vil også ha ALT papillonen har. Får de to like bein, er hun overbevist om at hans er mye bedre. Og uansett hva slags leker han finner seg, tar hun i fra hans. 

Hvordan ville dere det? ?

Hittil har jeg vært streng på at det han har, skal han få ha, så jeg har tatt i fra henne det hun tar i fra han og bytta med en annen leke og gitt det han hadde tilbake til han. 

Men er litt redd det skal skape større "eierforhold" til ting når jeg gjør det slik også. Vanskelig å vite ?

Har fått hund nr 2 i hus, en Alaska husky tispe. Fra før har jeg en papillon Hanne. Har hatt alaskaen i litt over en uke nå, hu er 13 uker. De to går bra overens, det eneste er at hu har jo så fryktelig resursforsvar!  

Et par ganger nå har hu gått på den lille stakkaren av en papillon og glefsa skikkelig etter han. Hver gang det har skjedd har det vært noe bein eller annen mat til stede. Passer jo på de når de får bein, så har klart å tatt hu for det, før det har skjedd noe mer, men nå i sta skulle jeg bare finne meg et glass vann og da hører jeg hu boffer og han skriker som en støkken gris. Så tror faktisk hu beit han litt. 

Hva burde jeg gjøre for å trene vekk denne uvanen? Noen som har noen erfaring eller tips? 

Skal på valpekurs i neste uke, så regner med å få noen tips der, men hadde vært fint å få høre noen erfaringer eller tips i mellomtiden. 

Gradvis tilvenning, som nevnt over ville jeg ha gått for. Slik jeg forklarer under, er slik jeg må gå frem når hunden min skal få innført ting den er redd.

1. Finn frem føneren, og gjerne en godbit hunden digger. Pølse, leverpostei f.eks. Løft opp føneren mot hunden og gi godbit (uten at føneren er på), gjenta til hunden syns dette er greit.

2. Løft føneren over hunden og ta føneren frem og tilbake over ryggen på hunden (føneren fortsatt avskrudd) og gi godbit. Gjenta til hunden syns dette er greit.

3. Skru på føneren og gi hunden godbit, ikke rør føneren uten om å skru den av og på. Gjenta til hunden syns dette er greit.

4. Løft føneren opp, og føn såvidt det er på hunden, og gi godbit. 

Og slik fortsetter du helt til hunden lar deg føne den. Om hunden motsetter seg når du har kommet til et nytt steg, går du tilbake et steg igjen. Det er en skikkelig tålmodighetsprøve, men det skaper en trygg hund. Har jeg opplevd i allefall.  

Og etterhvert som hunden blir tryggere, kan du begynne å redusere bruken av godbiter litt og litt.

Min hund har med denne metoden gått fra å ty til bitt når den måtte dusjes, til å løpe inn i dusjen selv når jeg ber den om det ? Liker fortsatt dusjen dårlig, men vet det ikke er noe farlig, og at den får det beste den vet, nettop leverpostei når vi er ferdig??

Noen som har erfaring og ut i fra det tips til å få hunden til å lyde innkalling selv med forstyrrelser inni bildet?

I dag hadde vi hunden løst, noe han elsker. Han hører på innkalling så lenge det ikke kommer forstyrrelser. Da trekker han ned rullgardina og hører ikke på noen..

Det kom en sykkelist forbi, og han reagerte med å spurte etter syklisten. Syklisten ble tydeligvis redd, for den stoppa ikke. Bare sykla enda fortere mens den lille tullebukken bjeffa og løp etter. (Ganske forståelig, hadde vel ikke stoppa jeg heller om en ukjent hund løp etter meg?)

Han løp etter 200-300 meter før han ga opp og snudde. Jeg løp etter så fort jeg kunne og fikk stoppet bilene som kom. Kunne blitt en ganske uheldig situasjon. 

Hva kan gjøres for å trene han til å få vekk denne uvanen? 

Takk for innspill, alle sammen ?

Min spiser utrolig lite, han spiser 40 gram da han får mat, får han mer spiser han ikke opp. En av grunnene til at han får mat bare om kvelden er at jeg tenker 20 gram er litt lite å gi? Dekker såvidt bunnen av skåla. ?

Og nå som det går mot sommer er  han litt mer aktiv så synes det høres litt hardt ut med kun et måltid.. så litt usikker på hva jeg bør gjøre her. Han kan heller ikke få mer enn 40 gram da han allerede er ganske så tjukkebolla fra før av ?

Papillonen min får mat en gang om dagen, vanligvis ca klokken 18. Men når mener dere det er best å gi hunden mat? På morgenen? Eller både morgen og kveld? Og før eller etter langtur? 

Takk for gode tips alle sammen!!
 

Jeg vet ikke om noen plass som det nei..

Problemet er at vi bor et stykke fra hverandre, så går måneder mellom hver gang vi treffes. Så da er det vel begrensa hvor mye det hjelper når det går lang tid mellom hver gang de får omgås? Men det er jo et fint utgangspunkt ja, for synes i hvertfall jamthunden takla situasjonen utrolig bra, selv om han ble glefsa i mot sto han bare å så litt dumt på han uten å vise noen form for aggresjon tilbake.

Er det noen her som har noen tips til hvordan jeg selv kan trene hunden min til å synes det er ok å omgås andre hunder? Han er så redd/usikker rundt andre hunder. I går var jeg hos ei venninne som har en stor jamthund, den var bare snill, men veldig nysgjerrig. Den gikk etter min hund, for å hilse/leke/lukte og alt det normale hunder gjør når de møtes. Min hund reagerer da med å flykte og etterhvert flekke tenner og glefse mot den andre hunden. Dette skjer hver gang jeg prøver å ha hunden min sammen med andre hunder. Skjedde også i dag da min bror og hans hund kom på besøk. 

Vet så klart at å gå på et sosialiseringskurs er et godt alternativ, men økonomien sier noe annet akkurat nå, så tenkte om det er noen her som kan komme med noen gode forslag til meg hva jeg kan gjøre selv for å muligens forbedre situasjonen hans rundt andre hunder. 

Det kortsiktige måler er jo at han går fra å være livredd andre hunder, til å synes det blir ok å omgås de.

Men jeg håper jo at en dag han kan finne glede av å være med andre hunder og leke med de osv.. 

Tar i mot alle tips med takk!  

Ja, før den skrus på så er det i hvertfall litt lettere å få han fil å roe seg. Så har øvd med å bare la støvsugeren stå framme og sitte ved støvsugeren å kose med han og belønne han ja. Men jeg smurte meg med skikkelig tålmodighet i går, tvang han til å gå på plassen sin og til å bli der. Tror jeg fulgte han tilbake 30 ganer før han endelig ble der, så aldri brukt å lang tid på å støvsuge før for å si det sånn, haha. Men det funka greit, nr han først ble på plassen sin så kom det bare noen små bjeff av og til. Så blir nok slik jeg kommer til å øve framover

2 minutter siden, Krutsi skrev:

Han er neppe redd, for helt ærlig; jeg har vondt for å tro at en papillon er såpass tøff at han angriper ved frykt hvis den kan stikke av.. 

Bikkja di har det sikkert superfestlig han med å angripe støvsugeren.. 

har du prøvd å be han om å kutte ut og gå og legge seg på plassen sin? 

Jo han er fryktagressiv, så en hver ting han er usikker eller redd på angriper han rett og slett.. Og i følge bjeffinga hans, så er han nok redd altså. Er det en situasjon han er redd eller usikker i, går han aldri unna, men enten angriper eller går bort til det/de og bjeffer på harde livet for å skremme vekk.. 

Uanett hva jeg ber han om når jeg tar frem støvsugeren hjelper ikke, han stenger alt helt ute fra den blir skrudd på til den er satt bort.

På 23.11.2016 at 0:06 PM, SAGA skrev:

Mottar gjerne en oppdatering på virkning av chip. Lykke til ?

Da er det litt over tre uker siden vi var å satt inn chip, og han har nesten slutta å tisse inne. Finner en liten flekk i ny og ned, men ikke hver dag flere ganger om dagen slik det var før, så jeg er veldig fornøyd. Han slapper også generelt mer av, har blitt mye roligere. Men han har jo disse her "raptusene" sine hvor han blir sint fortsatt da, men det er sjeldnere. 

Også har han blitt skikkelig matvrak da etter chippen. Han som gjerne gikk alt fra 2-5 dager uten å ville ha mat, spiser nå maten sin hver dag. ?

Så krysser bare fingra for at chipen får  enda mer effekt om et par uker da virkningen har tredd inn for fult ?

Hei!

Noen her som har noen tips til meg i forhold til at papillonen min er så utrolig redd støvsugeren?  Hver gang jeg skal støvsuge er det intens bjeffing og han er så redd at han rett og slett biter og angriper støvsugeren når jeg støvsuger. Bjeffinga starter allerede nå jeg bærer støvsugeren ut til stua..

Setter han som regel i buret, men han blir jo ikke mindre redd av den grunn..

Tips/erfaringer?

Akkurat nå, SAGA skrev:

Mottar gjerne en oppdatering på virkning av chip. Lykke til ?

Det skal bli. Takk for det  ?

På 19.11.2016 at 7:23 PM, SAGA skrev:

Nei, det er ikke moro.  Min tisser stort sett ikke hvis jeg er i nærheten. Nettopp derfor lever jeg i en stresset hverdag hvor jeg prøver å ha ham under oppsikt hele tiden. Syns det er ille å måtte avgrense ham, så har øyne i nakken og antenner ute hele tiden. Det funker ganske greit, så skvetting skjer nesten alltid når jeg ikke er "på vakt". Syns dette og at han er så usosial, smånervøs og lett gjør utfall mot oss og andre hvis det er noe han misliker,  er et slitsomt hundehold. Men vi har tatt på oss et liv og han skal ha det godt og det har han absolutt. Men optimalt er det ikke. 

Nei optimalt er det ikke, kan være veldig slitsomt og frustrerende til tider.. Har jo vært tider jeg har tenkt at jeg ikke kan ha han lenger, men herregud så glad og avhengig jeg er av han, så alle de negative sidene blir på en måte lagt til side. Vi har jo mer glede i hunden i hverdagen enn vi har problemer, så da går det alt i alt greit. 

Har vært til dyrlegen I dag og fått hormonchip, så nå ligger han fornærmet og sliten i sofaen. ? Så får jeg bare krysse fingrene for at det har en god effekt etterhvert. ?

10 minutter siden, SAGA skrev:

Dette er jo som å høre om min. Jeg er heller ikke redd, men jeg skvetter like fordømt hver gang han blir "sint", for det komme jo stort sett veldig overraskende. Og da blir det litt adrenalin med i bilde et øyeblikk.  Og det merker han helt sikkert. Han kan gå fra å logre til å gnafse ankler på et nanosekund.

Haha, huff. Ikke greit. Vår har heldigvis aldr blitt sint på noen andre enn oss hjemme da, så da går det enda ann når han ikke tar alle han ser. 

Nettopp hatt en episode her, kom akkurat inn fra kveldsturen og han måtte dusjes når vi kom igjen. I det jeg går ut av badet ser jeg han tisse.. Jeg blir sint og han enda sintere, ikke greit det der. 

Akkurat nå, SAGA skrev:

Kjemisk kastrering går jo over igjen, så det er jo ikke så dumt å prøve. 

Min er også som ei kruttønne innimellom. Han er nok en forsiktig herremann innerst inne, men det slår ut i tøff i trynet mot andre hunder og lite toleranse for håndtering av oss. Han har vært slik fra dag 1. Tåler dårlig å bli tatt i. Har sjekket og røntget ham uten å finne noe. Om du tråkker på et halehår har du en snerrende dott rundt anklene. Innmari hyggelig.

Haha, akkurat likt her. ? Vi ble jo ikke opplyst om det her når vi overtok han, så jeg ble jo livredd hunden i starten. Har nå klart å komme over det å bli redd, men er ikke koselig når han blir sint altså. Skikkelig stygg blir han. Men han lever på sjarmen da, veldig snill og grei til vanlig, så lenge han slipper å få kjeft. ? 

Veldig tøff utpå, men når det kommer til stykke er han egentlig en skikkelig pyse har jeg merka. ? 

Og om jeg sparker litt borti han eller noe ved et uhell, ja da er det helvette løs, da blir han ikke blid ?

På 15.11.2016 at 9:06 AM, QUEST skrev:

Bellyband er nok ikke uten 'bivirkninger'. Det er veldig viktig at du i så tilfelle skifter innlegget OFTE! I motsatt fall vil hunden gå med uringjennomtrekt innlegg , rett mot urinrørsåpningen. Rent bortsett fra at det helt sikkert er ubehagelig, så er nok faren for infeksjon og sårhet tilstede. 

Jeg forstår godt at du er fortvilet over situasjonen. Det er så godt som umulig og følge med en hund non-stop og slitsomt for begge parter også. Det er dessverre ikke ukjent at en del raser( deriblandt papillon) er ivrige 'markører' innendørs. Det snakkes gjerne ikke høyt om slikt i rasekretser, hvalpekjøperne oppdager det etterhvert.. 

Det sier seg selv at hunder som markerer mye  og ofte innendørs, gjerne får en begrenset livskvalitet som resultat. De ender gjerne opp i bur tilslutt 

Dette burde absolutt være noe man la vekt på i avlen, for forskjeller finns absolutt. Men siden mange oppdrettere av småhunder har de stablet i høyden, så er det vel ikke så farlig..?

Man blir fortvilet, men må jo bare gjøre det meste ut av det. Etter som jeg har skjønt har ikke min hatt dette problemet før han ble omplassert da eieren hans gikk bort. Han var da i to andre hjem i mellomtiden før han kom til meg for et år siden. Så det kan jo kanskje ha noe med omplasseringen at han markerer. 

Han markerer i sofaen, ved buret sitt og ved plassen sin i stua. Føler han har et behov for å markere det han mener han eier da på en måte. Samme hvis det kommer nye ting inn i huset, som for eksempel en pose fra matbutikken. Glemmer jeg meg og setter den på gulvet kan jeg nesten garantere at han markerer på den. 

I går vaska jeg hele gulvet, i kriker og kroker og i flere omganger, så får håpe det hjelper litt. 

Kommer nok ikke til å bruke bellyband. Tror nesten det har flere ulemper enn det har fordeler, og at det bare blir en enkel og midlertidig løsning som utsetter problemet bare. 

Skal som sagt prøve kjemisk kastrering, så jeg håper så inderlig det har en effekt, og at i allefall noe av problemet fosvinner.

Siden det er ganske utbedt burde de faktisk tenke på det like mye som andre ting ved avl, nå kan ikke jeg så mye om det, men det har vel sikkert noe å si like mye som agresivitet osv. 

På 14.11.2016 at 9:16 PM, SAGA skrev:

Jeg har skrevet her inne flere ganger tidligere ang min papillon og skvetting inne. Har fått mange gode råd og tror jeg har prøvd det meste, bortsett fra å kvitte meg m bikkja, da. Men ingenting har hjulpet. Han har så mange steder i huset han har skvettet på og ene veggen på kjøkkeninnredningen er ødelagt p.g.a tiss og fuktighet etter fortvilet vasking. Dette er da også et rom det ikke går å stenge ham ute fra. Han har også ødelagt en skriver som står på en lav hylle.

Jeg sliter også med å få tatt ham på fersken. Og om jeg skulle gjøre det, går han helt i svart om jeg prøver å fysisk ta i ham mens jeg er streng. Da er det fullt angrep på oss. Det virker som om din også reagerer med å gå i forsvar v fysisk, litt sint korrigering. Nå snakker jeg ikke om å være slem mot hunden, kun det å prøve å ta tak i ham for å fortelle m store bokstaver hva jeg mener om sånt. 

Så jeg vokter ham som en hauk og har utviklet falkeblikk langs alt av lister og møbler. Utrolig slitsomt og jeg slapper aldri av. 

Her virker det litt til å gå i perioder. Han kan holde opp en lang periode, for så plutselig å skvette ned de gamle stedene igjen. Sinnsykt frustrerende. 

Har dessverre ingen gode råd til deg annet enn å prøve å avgrense og å fotfølge ham. Det er så utrolig frustrerende å ha det sånn og jeg føler med deg.

Ja de høres ganske like ut sånm faktisk. Er ikke så ille her at ting blir ødelagt da,  så hyppig er det ikke. Her om dagen tisset han inne 4 ganger, i går bare 1, og i dag løftet han foten og tissa I MENS jeg satt å så på han  Jeg skrek egentlig for full hals nei og fikk han til å gå ut på terassen. Der måtte han stå noen minutter. 

Vi var hos dyrlegen i går og tok vaksine, da tok jeg opp de problemene vi har med sinne, stress og markering samtidig. Hun rådet oss til å prøve kjemisk kastrering, for å se om det hjelper. Vi skal nå dit neste tirsdag og sette inn en hormon chip, så får vi se om det hjelper. 

Jeg gruer meg også litt, for syns det er en litt "fæl" ting å gjøre, men om det hjelper så er det jo absolutt det beste for både meg og ikke minst bikja om han begynner å slappe av mer. ?

1 time siden, Sprettballen skrev:

Ville satt på han bellyband. Nå har han vel gjort det så mange ganger at det nesten ikke går an å få bort alle spor heller vil jeg regne med, da går han vel etter lukta og markerer igjen selv om det tilsynelatende er vaska opp. Jeg hadde også en papillon som var fæl på å tisse inne. Fryktaggressiv hund, han nytta det heller ikke å kjefte på, da beit han. Fikk aldri av han den tissinga.

Sånn det er her også, han blir så sint når han får kjeft begynner å knurre og glede for å beskytte seg selv regner jeg med. Så kjefter så og si aldri, ved mindre jeg ser han tisse inne da, det må jo bare få en form for konsekvens for ay han forhåpentligvis ska skjønne det til slutt.

Føler bellyband bare bor å utsette problemet på en måte, men er vel verdt å prøve, kanskje han da gir seg med det etterhvert. 

Har også tenkt på å snakke med vetrinær om kastrering også, siden det er mer enn bare tissinga, han er konstant stressa og urolig, så tenker at jeg faktisk må gjøre noe snart for at han skal klare å slappe av mer og få det bedre med seg selv.

Tatt han på fersken et par ganger, når jeg da sier nei så blir han så sint. hehe

Vi har hatt han et år, og han har helt siden da hatt perioder hvor han markerer, men nå har det vart over så lang tid at jeg føler det ikke kommer til å gå over. 

Ja det er jo en mulighet... Kjenner jeg mildt sagt begynner å bli frustrert nå. Og han gjør det jo bare her hjemme. Var til bestemor fra torsdag til søndag denne helgen da vi var bortreist, og der tisset han ikke en eneste gang. Jeg skjønner liksom ikke hvorfor han gjør det her hjemme.

Hei!

Altså, jeg blir gaaaal her ? Papillonen min markerer stadig vekk inne. Går sjeldent en dag uten at det skjer. Han har nå ikke tilgang til hele huset, bare stua der vi ser han. Og da har det for det meste gått bra. Men nå i sta når jeg snudde ryggen til i fem minutter hadde han tissa i sofaen. Og best av alt, så har vi en sofa det ikke går ann å ta av å vaske trekket på..

Hva skal jeg gjøre? Må være noe man kan gjøre for å få vekk den dumme uvanen? ? Hender seg av og til vi er ute å går tur i flere timer og det første som skjer når vi kommer inn er at han markerer om vi ikke følger med han.... Vi prøver såklart å følge med han til en hver tid, men ikke alltid det lar seg gjøre.

!

Javel. Jeg har papillon, han har lang og god pels, men usikker på hvor mye varme den holder, pelsen er jo ikke veldig tykk.