marim

Off.. hadde en kjip hendelse her i sta. Har en husky som i kveld beit min lille papillon. Papillonen spiste mat, vanligvis får de mat samtidig og det har aldri vært noe problem. 

Dette blir et langt innlegg, men håper noen orker å lese da jeg sårt trenger andres synspunkter...

I dag fikk huskyen mat først (skal nevnes at han er tidenes matvrak og i hans øyne blir det aldri nok mat, hadde nok spist til han spydde eller sprakk om han ikke ble begrensa). Papillonen fikk mat etterpå, da han var ute på tur i det huskyen fikk mat. Huskyen så da sitt snitt for å få noen gram ekstra mat, og løp bort til skåla hvor papillonen sto å spiste. Papillonen er jo en liten tøffing som tror han er stor, så han prøvde å protestere mot huskyen, og da tok huskyen å beit papillonen over kroppen flere ganger for å få de siste knuppene med tørrfôr. 

Jeg heiv meg over huskyen og reiv han unna. Alt var over på det jeg vil tippe var tre sekunder som føltes ut som en evighet. 

Papillonen slapp unna med et lite sår i nakken, smertestillende og en antibiotikakur. Kunne gått så mye verre mtp størrelsesforskjellen. Jeg er selvfølgelig fortvilt, og litt rysta.. trodde aldri huskyen hadde så ressursforsvar.. hadde hatt mer forståelse om det handla om kjøtt eller liknende, kanskje.. 

Samboer er helt bastant, han mener vi må omplassere huskyen pga at vi venter barn. 

Ja.. jeg ble skremt selv, og overraska over huskyen.. samtidig tenker jeg jo at ressursforsvar mellom hunder ikke er så uvanlig og kan skje med alle hunder. 

Huskyen er jo verdens snilleste kosebamse, aldri vist noe som helst tendenser til aggressivitet ovenfor verken voksne eller barn, selv når det er mat i bildet.

Jeg tenker at det er litt i overkant å tenke omplassering pga én hendelse med en annen hund? Vi har jo noen mnd på oss for den tobeinte lille ankommer, så tenker vi kan få kartlagt mye før den tid... 

Sånn per nå er jeg ikke redd for at han skal vise aggressive tendenser ovenfor mennekser.. Selvfølgelig må man jo aldri stole blindt på en hund, jeg er jo ikke naiv.. tror jeg. Hva er deres tanker? 

Takk for svar ☺️

Godt å lese det du skriver, for jeg har jo tenkt det samme selv helt siden denne hendelsen. Alikevel har det satt en støkk i meg for jeg koser meg ikke så mye på tur lenger alene med de begge, alltid litt på "vakt" ?

Tror vi hadde litt flaks, om den andre hunden gjorde seg noe vet jeg ikke men hannhunden min kom nå i hvertfall hjem blødende med sår på beinet, men heldigvis ikke store greiene.

Krysse fingrer for at vi slipper å oppleve det igen ? 

Hei! 

Hadde en kjip opplevelse her om dagen da jeg gikk tur med mine to huskyer. De er to relativt uproblematiske hunder til vanlig, aldri opplevd liknende med de så dette bekymra meg. 

Hadde de begge foran meg i magebeltet. Før verken jeg eller hundene rakk å reagere kom en labrador bort til oss, og vipps så lå jeg i grøfta og bikjene hadde dratt meg over ende mens de barka sammen med den andre hunden. Alt skjedde så fort, hadde jeg sett det kom en løs hund bort mens mine var i bånd hadde jeg jo trekt mine nærmere meg for å ha kontroll, men det rakk jeg rett og slett ikke. Fikk allikevel fort kontroll, og fikk dratt mine vekk og den andre eieren fikk ropt hunden til seg. 

Selv om det ikke er min feil at det kommer løse hunder bort til mine i bånd, følte jeg allikevel skyld da jeg tror det var min hannhund som satte den dårlige stemningen i gang. Han liker ikke å hilse på ukjente hunder I bånd, jeg tror han blir veldig usikker. Derimot kommer han overens med alt av hunder, både små og store så lenge han får løpe fritt. 

Buede jeg være bekymret for den atferden? Eventuelt hva bør jeg gjøre for å få han til å forstå at selv om han er i bånd så trenger han ikke føle seg trua om andre hunder skulle komme bort?? 

Akkurat nå, Heidihj skrev:

Veldig kjedelig.. skjønner at det er spennende og koselig med valper også, men husk på at det er utrolig mange ah på markedet, og på langt nær så mange gode trekkhundhjem. Jeg ville ha tatt en tur til veterinæren, med mindre man har en plan om å beholde noen selv. 

Tanken har alledere streifa meg, det er utrolig mange av de ute på markedet, og jeg syns det er kjempetrist at så mange unghunder blir lagt ut til omplassering når de blir et år eller to, i de fleste tilfeller er det nok lite tilfeldig at mange plutselig blir "allergiske" når hunden blir i denne alderen ? Får se hva vi gjør. 

Om det blir valper, ville eventuelle kjøpere blitt vurdert nøye, og det ville stått svart på hvitt i kontrakta at vi har førsteretten på hunden om noe sånt skulle oppstå, og vi ville gjort det veldig klart at det ikke er noe sofahunder de er på tur til å anskaffe seg. Tar ikke sikte i å ha igjen noen hund selv, men om vi ikke finner passende hjem må vi jo beholde selv.

Akkurat nå, Rufs skrev:

Hunder altså ? Her må man passe på som en smed, ja vist man ikke planlegger at de faktisk skal parre, for da skjer det liksom ingenting... ?

Jeg vil nok tro at gutten på 9 mnd er kjønnsmoden nok til at det kan bli valper. Hva syns du om at hun får disse valpene, hvis det er noen? Er det greit, eller en katastrofe?

Det er jo mulig å få hjelp av en veterinær å avbryte et svangerskap veldig tidlig hvis det er ønskelig.
Vi måtte gi en hoppe en sprøyte for å unngå at hun ble drektig etter en ung hingst greide å besøke henne. Dette kan også gjøres i hundeverden ?

Nei altså, en fryktelig ønskelig situasjon er det jo ikke for å si det slik, men hadde jo vært litt spennende også når uhellet først har vært ute... Nå mot sommer og ferie betyr jo det en sommer hvor vi blir fanga hjemme, men det er vel det man får for å være dumdristig.. ?

Blir jo spennende da de neste ukene å se etter tegn på om hun er blitt drektig eller ikke.

Tja, hva skal man si? I et øyeblikk av uoppmerksomhet parra den tre år gamle tispa seg med hannhunden i hus på 9 mnd i dag... (alaska husky begge to) 

Har ikke kunnskap om dette.. Sikkert vanskelig å si, men hvor stor sjans er det for at det blir valper etter en parring? Jeg snudde ryggen til, det er snakk om sekunder, men det var visst nok gitt. Hørte et forferdelig høyt og uendelig hyl fra tispa, sikker på at hele nabolaget nå tror vi holder på med dyremishandling her ? huff. Jeg løp bort til de, da hang allerede sammen. Hang vel i 10-15 minutter..

Okei, ting begynte å gå så bra her. Matsituasjonen roa seg, vi gir de nå mat alle tre samtidig i stua, de snuser på hverandres matskåler og det er null problem.

Vi fant ut at det ikke var papillonen og den nye huskyen som var problemet, de går veldig bra overens så lenge huskyen vi hadde fra før ikke får lov å leke hønemor! Hu skal beskytte papillonen så hu skaper stress i mellom de alle tre, nå som vi har skjønt det har alt gått mye bedre. 

Meen alt gikk tre steg tilbake når tispa fikk løpetid (huskyen vi hadde fra før), hu takler nå ikke at den nye huskyen nærmer seg henne, da tenner hu alle pluggene og glefser med en gang. Har null tålmodighet plutselig, hun som pleier å være så tålerang. 

Er det normalt å være så humørsyk ved løpetid? Hun har ikke vært det tidligere løpetider som jeg kan huske. ??

1 time siden, Meg skrev:

Jeg ser du bor i Hamarområdet? Finn Hamar trekkhundklubb på facebook, og still samme spørsmål der   Det er egne hundeløyer og fortsatt vinterføre oppi åsen der 

Tuusen takk for tips ?

Noen med erfaring av trening av trekkhunder her? 

Har to alaska husky, den ene er en veldig "mild" og liten tispe, så her har jeg forsåvidt trengt lite kommandoer osv når hun trekker på ski og sykkel, da hu er lett og stoppe og har god kontakt med meg. 

Har nå fått husky nr 2 i hus, som kun er brukt i spann, men har ikke vært lederhund så han kan lite kommandoer, så og si ingen, og han er sykt sterk, så her trengs det gode innlærte kommandoer om ting ikke skal gå rett til skogs antar jeg! ?

Målet mitt er jo å trene de begge individuelt til de har lært seg visse kommandoer som er viktig i forhold til trekk, sånn at jeg til slutt kan la de kan gå foran meg sammen på ski/kickbike. Kan jo ikke så mye om dette selv, men jeg antar at stopp, høyre og venstre er de viktigste kommandoene?  Noen flere kommandoer dere vet om som dere anbefelaer å lære inn? Og hvordan lære inn stopp, høyre og venstre? 

Vi har jo trekksele og strikkånd, men bør hundene festes sammen på et vis om de skal løpe ved siden av hverandre? Hva bruker dere da i såfall? ? 

1 time siden, Elgen skrev:

Hei

Takk for svar. Jeg prøvde å gi han gilde grillpølse da jeg stekte til meg selv en dag, men han ville ikke spise. Jeg lurer på om han kanskje er redd for å ta i mot mat/godbiter fra meg. Det tok noen dager før han spiste hjemme hos meg, og da først kun når jeg var ute av rommet.

Jeg kan jo gjøre et forsøk på å steke litt kjøttkaker til han, jeg har noen liggende i fryseren.

Ikke sikkert han er noe særlig bortskjemt med å få diverse "menneskemat", så ikke sikkert han er så begeistra for det? Vår er tydeligvis ikke det i allefall, men tar i mot diverse hundegodbiter, men ble ganske dårlig i magen, så greit å være forsiktig om man prøver noe nytt

Du kan jo prøve diverse rått kjøtt kanskje? Generelt mat som ikke bearbeida, eller så er dr.clouders godbiter en slager her i huset, det liker de alle veldig godt, men det er relativt dyre godbiter, går fort med en pose ved trening..

39 minutter siden, Elgen skrev:

Hei, jeg slenger meg på de vanlige spørsmålene om omplasseringshund. Siden turismen er nede med brukket rygg har jeg fått overtatt en gammel sledehund. Alaskan husky. Jeg er klar over at det ikke er den enkleste rasen å ha med å gjøre. 

Hunden er en seks år gammel hannhund som har blitt kastrert for mange år siden. Han er veldig underdanig, og redd det meste. Det går etter hvert greit å være innendørs, men han sliter litt med å være alene. Dette trener vi på. 

Jeg tenkte det kunne være lurt å bygge litt selvtillit med mental trening (for han kan absolutt ingenting). Problemet mitt her er at han virker ikke interessert i godbiter i det hele tatt. Jeg blir dermed litt i beitet for hvordan jeg skal trene han når jeg ikke har noe å motivere med. Har dere noen tips? 

Han er jo som nevnt redd for alt og alle ikke minst folk og hunder. Tror dere det er håp om å få han litt mer trygg mot andre hunder etter hvert, når han er såpass gammel? Jeg kommer etter hvert til å må ha han sammen med andre hunder... 

Andre tips? 

Sitter i eksakt samme båt, tok over en alaska husky for fire dager siden. Vi har jo en husky og en annen liten hund fra før, så den utfordringen i forhold til andre hunder osv har vi i grunn ikke, han er godt vant der. Men det er vel omtrent det eneste, ellers kan han ingenting. Ikke vært inne før han kom til oss, den overgangen har jo gått knirkefritt. Men jeg forstår ikke hvordan jeg skal gå frem for å lære han nye ting, da han ikke forstår å jobbe for godbiter. Det å trene hunder som har det grunnleggende innlært, slik som det å jobbe for godbiten er jo null problem.. Men dette her, helt håpløst ? står bare å ser dumt på meg når jeg kommer med godbit, og blir irritert og går unna om han ikke får dem. ??‍♀️ Stakkars, ikke så greit. ? Si gjerne i fra når dere knekker koden og fortell hvordan. ?

Men hittil tar jeg bare tiden til hjelp, og tenker som så at han lærer etterhvert når han blir tryggere på omgivelsene og på oss som eiere. Alt er nytt og skummelt i starten. 

Ja valper er mye mindre nøtter å knekke har jeg merka. ? godt vi er flere i samme båt, tid skal han få. Skal strekke tålmodigheten min så langt den går. ?

11 timer siden, simira skrev:

Jeg tipper dette med innlæring og belønningsinteresse kommer etterhvert. Hvis hunden er matmotivert. Han kommer til å se og lære av de andre. Så fort poletten går ned at han må gjøre noe for å få godbit så løsner det nok fort. Slapp av og gi den stakkaras hunden et par uker å slå seg til ro på.

Ja, sant så sant. ?

13 minutter siden, jma skrev:

Jeg ville prøvd å holde alt så rolig og enkelt som over hodet mulig når han er helt ny i flokken og dere har to hunder fra før. Det kan ta opp til to-tre måneder før han blir seg selv og føler seg hjemme. Jeg ville matet dem hver for seg, stoppet leking inne som kan trigge uroligheter, og jeg personlig ville fjernet bein, leker ol for å unngå all grunn til konflikt den første tiden. Men om du føler at det ikke er nødvendig ville jeg iallfall passet på å satt grenser så hundene ikke kommer i situasjonen hvor tispa føler at hun må være «eiesyk» ovenfor han nye. Og hun kjenner han jo ikke, så det kan godt hende dette roer seg etter hvert som de blir kjent. Men om det ikke blir håndtert riktig kan det også eskalere.
 

Du kan eventuelt la de store leke ute mens han lille er inne? 

Pass på at de gir hverandre litt «space», respekterer hverandre og ikke får noe grunn til å krangle ? 

Om han responderer dårlig på godbit kan du prøve det samme med en leke? Eller så kan det hende han blir litt mer mottakelig for innlæring når han blir mer husvarm. 

Takk for godt svar, det er nok veldig lurt å holde det så rolig som mulig ja. Leker og bein osv var fjerna allerde før den nye kom i hus, den smellen gikk jeg nemlig på når jeg fikk hu første, og tror nesten det kan være en av årsakene at hu fortsatt er eiesyk, at det ble en del negative opplevelser der mellom hu og papillonen i starten. Men er vel på et vis helt naturlige reaksjoner også, når det plutselig kommer en ukjent i huset. Syns bare hu hadde litt for kraftige reaksjoner. Håper det går seg til. ?

Ja vi prøver å være mye ute, for å la de bli kjent der først. Ute fungerer huskyene veldig godt i lag i allefall. Synd jeg ikke har et inngjerdet område slik at de kan få utfolde seg mer og bli kjent uten begrensningen av båndene... 

Leke skal prøves mer i stedet for godbit. Har prøvd litt med det allerede, men han responderte ikke så godt på det heller faktisk, men han er nok litt reservert enda ja. 

Hei! 

Nå tror jeg at jeg trenger noen gode tips, og kanskje noen gode motiverende ord fra noen der ute. ? 

I går tok vi over hund nr. 3. En alaska husky hannhund på snart 1 år. Fra før av har vi en alaska husky tispe på 3 år og en papillon hann på 7 år. 

Huskyen vi tok over er snart året, han har bodd ute i inngjerding med andre hunder hele sitt liv og er blitt brukt i hundespann. Til tross for at han ikke har vært inne før, virker det heldigvis som han tar overgangen fra ute til innehund fint foreløpig. Men det er selvsagt noen utfordringer som allerede har dukket opp, som er helt forventa, men ønsker alikevel noen innspill. 

1. Han kan ingen kommandoer, og ja, jeg mener ingen. Har forsøkt å øve på sitt, slik jeg er vant til, godbit i hånda foran snuta og føre hånda bakover, så pleier de da å sette seg, eller i allefall prøve å gjennomføre noe for å få godbiten, men han sitter å ser dumt på meg, blikk stille uten å røre seg og lurer på når han skal få den dumme godbiten.? Forventer ingenting av han enda stakkars, men hvordan skal jeg lære han kommandoer, når han ikke forstår det å bruke godbiter? ?

2. Huskyen vi har fra før, er visst nok så eiesyk. Både ovenfor ting og mat, men spesielt mat. Han får liksom ikke gå å snuse en gang, før hu skal komme å "sette han på plass", (går mot han, stirrer, knurrer og kan flekke tenner). Han stakkars er jo ganske underdanig, han bare tar i mot, tar ikke igjen. Skal jeg la hu "holde på" eller skal jeg "ta" hu for det? Tenker at om jeg tar hu vekk og redder han fra situasjonen hver gang, vil han vel aldri lære å si i fra til henne? ? 

3. Papillonen bjeffer når de begynner å leke, virker som han tror de krangler og han da liksom skal ordne opp tror han. Dette fører til at den nye huskyen knurrer og blir sur på papillonen, og den andre huskyen skal da igjen forsvare papillonen. Blir en forferdelig ond sirkel. Tenker her at jeg må få papillonen til å drite i å bjeffe når de leker, men hvordan? Kjefting hjelper serdeles lite på det stabeistet ? forstår jo at han må trygges på et vis, for han er nok bare usikker når de begynner å herje, men hvordan..?

4. Angående matsituasjonen; bør de få mat samtidig, eller bør jeg gi de mat i forskjellige rom så det ikke blir et stressende element? Men føler da at jeg på en måte unngår problemet, for de må jo lære seg å kunne tolerere å spise i nærheten av hverandre.. 

Håper det ikke var alt for rotete formulert, og håper jeg kan få noen gode tips, gjerne av noen som har liknende erfaringer fra før. 

Hei! 

Nå tror jeg at jeg trenger noen gode tips, og kanskje noen gode motiverende ord fra noen der ute. ? 

I går tok vi over hund nr. 3. En alaska husky hannhund på snart 1 år. Fra før av har vi en alaska husky tispe på 3 år og en papillon hann på 7 år. 

Huskyen vi tok over er snart året, han har bodd ute i inngjerding med andre hunder hele sitt liv og er blitt brukt i hundespann. Til tross for at han ikke har vært inne før, virker det heldigvis som han tar overgangen fra ute til innehund fint foreløpig. Men det er selvsagt noen utfordringer som allerede har dukket opp, som er helt forventa, men ønsker alikevel noen innspill. 

1. Han kan ingen kommandoer, og ja, jeg mener ingen. Har forsøkt å øve på sitt, slik jeg er vant til, godbit i hånda foran snuta og føre hånda bakover, så pleier de da å sette seg, eller i allefall prøve å gjennomføre noe for å få godbiten, men han sitter å ser dumt på meg, blikk stille uten å røre seg og lurer på når han skal få den dumme godbiten.? Forventer ingenting av han enda stakkars, men hvordan skal jeg lære han kommandoer, når han ikke forstår det å bruke godbiter? ?

2. Huskyen vi har fra før, er visst nok så eiesyk. Både ovenfor ting og mat, men spesielt mat. Han får liksom ikke gå å snuse en gang, før hu skal komme å "sette han på plass", (går mot han, stirrer, knurrer og kan flekke tenner). Han stakkars er jo ganske underdanig, han bare tar i mot, tar ikke igjen. Skal jeg la hu "holde på" eller skal jeg "ta" hu for det? Tenker at om jeg tar hu vekk og redder han fra situasjonen hver gang, vil han vel aldri lære å si i fra til henne? ? 

3. Papillonen bjeffer når de begynner å leke, virker som han tror de krangler og han da liksom skal ordne opp tror han. Dette fører til at den nye huskyen knurrer og blir sur på papillonen, og den andre huskyen skal da igjen forsvare papillonen. Blir en forferdelig ond sirkel. Tenker her at jeg må få papillonen til å drite i å bjeffe når de leker, men hvordan? Kjefting hjelper serdeles lite på det stabeistet ? forstår jo at han må trygges på et vis, for han er nok bare usikker når de begynner å herje, men hvordan..?

4. Angående matsituasjonen; bør de få mat samtidig, eller bør jeg gi de mat i forskjellige rom så det ikke blir et stressende element? Men føler da at jeg på en måte unngår problemet, for de må jo lære seg å kunne tolerere å spise i nærheten av hverandre.. 

Håper det ikke var alt for rotete formulert, og håper jeg kan få noen gode tips, gjerne av noen som har liknende erfaringer fra før. 

På 3/6/2019 at 9:45 PM, Tweety skrev:

Veterinæren ringte oss med svarene og blodprøven viste ingen forhøyet glukose heldigvis! Men han har en kraftig UVI som fører til at cellene i slimhinnene i blæren skiller ut glukose i urinen, så han må bare på antibiotikakur så håper vi han blir frisk  

Så godt å høre! Viste seg at vår ikke hadde diabetes, så da krysset vi fingrene for UVI, spesielt siden han begynte å tisse blod her om dagen. Fikk svar på urinprøvene i dag, viser seg at han har krystaller i urinen. Så det betyr kun diettfor fremover for vår del. ?

4 timer siden, simira skrev:

Det kan vel veterinæren teste. Så rart at de ikke tok opp dette da dere var der på grundig sjekk, og ikke minst tok en blodprøve?

Ja egentlig. Utvidet blodprøve er i alleffall tatt i dag.. Hadde faktisk litt høyt blodsukker på 7,8.. Resten av prøvesvarene skulle komme i morgen så jeg krysser fingrene for at det ikke er diabetes ?? Han fikk i alleffall satt inn hormonchip, så håper han får det bedre med seg selv fremover. 

På 3/2/2019 at 9:29 PM, Tweety skrev:

Jeg har en storpuddel-hann på 4 år som nå har tisset inne 3 ganger den siste måneden. To av gangene har vært på morgenen, men etter å ha holdt seg kanskje 8 timer. Han sier heller ikke fra, og det er store mengder urin som kommer, og den er helt lys. Dette har skjedd helt ut av det blå, men det har ikke skjedd når vi har sovet lenger og han har holdt seg lenger enn det siste måneden og ligger i sengen sammen med oss og er helst sist til å stå opp. En av gangene har han også tisset ute i gangen 3-4 timer etter siste luftetur mens han lekte med nabohunden, da stoppet han plutselig opp og tisset midt i gangen.  

Vi har snakket med veterinær og skal dit til uka, men jeg tenkte å høre her om noen har opplevd det samme? Han drikker også mye, og vi har prøvd å stoppe drikkingen for å se om det er noe tvangs-greier, men han er kjapp tilbake for å drikke, så da får han lov å drikke seg ferdig. Han er også en sånn som "skumper" borti ting, og slår hodet borti dører litt, og er fryktelig glad i mat. Han har også brekt seg mye det siste året, men når jeg snakket med veterinær om det sist så mente hun at han var litt sår i halsen.

Etter å ha søkt opp litt rundt dette så er det samme symptomer som hos diabetes på hund, men jeg vet ikke hvor vanlig det er at en så ung hund får dette?

Noen med egne erfaringer?

Gikk nettopp opp et lys angående min hanhund nå for noen minutter siden. Han har begynt å tisse inne, jeg har trodd han har vært hormonell bare da han har hatt atferdsvansker før og markert inne. Men begynte plutselig i sta å tenke over at han drikker sykt mye for tiden, han har vært så sinnsykt sur og misfornøyd og han tisser enorme mengder. Skal til veterinæren i morgen, egentlig for å sette inn hormonchip, men redd det blir for å diskutere behandling for diabetes i stedet. ?? Hvordan har det gått med din hund? 

Hei ?

Sitter nå med en fryktelig vond følelse. Min papillon-han på snart 6 år har i noen uker nå hatt endret atferd. Begynte med at han for en månedes tid siden startet å tisse inne. Dagene gikk, mer tissing, han ble mer og mer sur og sint for den minste ting og lite tolerant over det meste. Slik har nå hverdagen vært de siste ukene. Hadde en grundig dyrlegesjekk med tanke på en kul som vi la merke til som har kommet rett under endetarmsåpningen, vetrinær gjorde grundige undersøkelser uten å klare å konstatere hva denne kulen var. Vi skulle bare se den ann i ukene fremover. Ingen tegn til at denne har vokst, og han viser ikke ubehag rettet mot kulen. Tror derfor ikke den har noen innvirkning på atferden. 

I morgentidlig skal vi til veterinæren for enda en undersøkelse og etter planen legge inn en hormonchip (kjemisk kastrering) da han har hatt god effekt av dette for noen år tilbake pga atferdsproblemer. Har vært skråsikker flere uker nå at han er hormonell som f.. og derfor denne atferden. Har også antatt at tissingen inne har vært markering da det sjeldent er store mengder og at han holder seg om natten osv. 

Men i sta slo det meg... Har de siste dagene tenkt over at han drikker mer enn vanlig, han kan kaste seg over vannskåla og stå der i lange skift flere ganger om dagen.. Derav kanskje urinering inne.. Han er fryktelig sur. Har gått ned i vekt, til tross for at han spiser som han pleier, også mer da jeg gir han mer siden han har rast i vekt.. Diabetes er det eneste som står i hodet mitt nå.. ? Noen som har noen tanker?? 

Har en Alaska husky på 1,5 år. Sliter for tiden med at hun bjeffer INTENST når vi møter andre hunder på tur. Hun går overens med alle hunder hu møter, og om hu får hilse på andre hunder på tur går det så fint. Problemet er når vi går forbi andre hunder, og ikke skal hilse. Klikker helt for hu, hopper, drar, bjeffer og det er ikke måte på. Høres regelrett sint ut, selv om jeg vet hu egentlig bare vil hilse. 

Tror årsaken er at hu blir så gira, og har så lyst å komme bort til den andre. Hu har kunne bjeffa litt på tur når vi møtet andre hunder før og, men da har det vare vært et lite biff eller to... nå har det derimot tatt overhånd og det er så flaut.. 

Og ja, vet kontakt, godbiter og den pakka der.. men hu blir helt «borte» i sin egen verden.. har prøvd godbiter av beste slag og yndlingsleke som avledning, men null effekt.

Er også på miljøretning en gang i uka, der er hun kjempeflink, og bjeffer aldri på de andre selv om vi øver på passering.. 

Noen tips? 

Hei!

Er det noen her som vet om et hundefôr som hunden legger litt på seg av?? Vi har helt siden huskyen var valp brukt appetitt fra Felleskjøpet. Er egentlig fornøyd med dette foret, da begge hundene i huset liker det godt. Huskyen ble 1 år i juni,  men står fast på 19 kg. Det har hun gjort siden hun var 8-9 mnd... Knoklene stikker frem og nesten så man kan telle ribbein, folk tror vel hu ikke får mat ? (spiser ca 400 g tørrfôr pr. dag) Vi har for en månedens tid siden byttet fra valpefôr til vôksenfor. Får da det energifôret fra appetitt. 

Vil gjerne ha henne et par kg opp. Er det noen som eventuelt har tips om et fôr vi kan prøve? Vet selvsagt at vom er et alternativ, men det er ikke aktuelt nå da vi kun har en liten fryseboks som allerede er stappfull. Så er i førsteomgang ute etter et tørrfôr hun lettere kan gå opp i vekt av enn Appetitt. 

Har vært hos dyrlege med henne på helsesjekk angående at jeg synes hun er tynn, hun er frisk og rask så har ikke noe med det å gjøre. ?

Har en Alaska husky på 7. mnd som plutselig den siste uka har starta å røyte sjukt mye. Er det vanlig at de starter så tidlig? Er liksom vant med at både kattene og hundene jeg har hatt har begynt å røye på vårparten og på høsten.. ?

Akkurat nå, Snoffe skrev:

Det er nok oppdretteren som har klippet de av. Det er ganske vanlig å gjøre blant hundekjørere, med begrunnelse for at ulveklørene vil komme i veien for potesokkene og lage gnagsår og at ulveklørene vil være i veien på skaresnø.

 

Ahaa.. ?

Hei! Har nå hatt vår Alaska husky i noen uker, og har lenge gått å tenkt på dette, at hun ikke har slik ulveklo! Alle hunder jeg har vært borti har den ekstra kloen på fremlabbene, men hun har bare fire klør på alle labbene. Er dette normalt?