Pellus

 

Tja, jeg kan nå si noen ord Jeg har altså eid 3 hoffer oppgjennom årene, 2 hanner og ei tispe. Den ene hannen ble ikke så gammel, han fikk nyresvikt i ung alder(forgiftning). Den første ble født i 1996, og den siste født i 2006. Sistemann valgte vi å omplassere for 2-3 år siden.

Min erfaring er også at de er litt tunge å trene. Glad  i lek, og glad i godis, men gjerne enda mer glad i omgivelsene, og lar seg lett distrahere av miljø under trening.  Jeg trente litt redning med min, og det var han veldig glad i! Men det ble for langt å kjøre til treninger osv. Konkurrerte litt agility med to av de, men de er for store til å gjøre det veldig bra, men det var veldig gøy for både hundene og meg. Det er ikke en rase jeg anbefaler om noen vil satse mot en spesiell gren. Man må ha en god porsjon humor og tålmod når man trener…  

Det er hunder som gjør mye utav seg, ikke dermed sagt at de er stressa, men de tar mye plass. Når vi bare hadde 4-5 samojeder brukte vi å tulle med at det går minst 10 samojeder på en hoffe. Nå har vi 9 samojeder, det føles fremdeles som hoffen gjorde mer utav seg en hva samojedene våre gjør nå..

Utrettelige på tur, og veldig glade i å gå tur. Minuset er pelsen, den er for myk til å være særlig god på snø. Den siste hoffen min var med i hundespannet vårt, men ble veldig hindret av snøklumper i pelsen. Da mener jeg ikke bare mellom tærne, men snøen festet seg oppover beina, under magen og framover brystkassen. Helt håpløst når man kjører spann utenfor oppkjørte løyper. Dermed fikk han ikke være med like mye. Det taklet han svært dårlig. Etter hvert som antallet samojeder her hjemme økte, mistrivdes han stadig mer. Dermed føltes det riktig å omplassere når et perfekt hjem plutselig dukket opp.  

Om de får velge tenker jeg at de velger tur fremfor mental trening, men gjerne vil ha litt av mentaltreninga også.

Ingen samkjønnsaggresjon på de jeg har hatt. Hvorvidt det er representativt for rasen skal jeg ikke si. Siste hannen min var særdeles snill mot andre hunder, uansett kjønn. Unntaket var når han fikk mer en nok her hjemme, da tok han et jafs av to hannhunder samtidig. Min feil, jeg burde ha skjermet han mer fra flokken, han var møkk lei av å bo i flokk. De er hunder som trives veldig godt sammen med folk, og vil være med på alt som skjer. Mine har knytet seg mest til en person i familien.

De har en del vokt i seg, min bejffet på det meste som var utenfor hundegården. Første tispa vi hadde kunne gjerne morre mot mennesker vi møtte ute på tur i mørket, jeg følte at hun passet på meg. Jeg tror også hun hadde blit mektig irritert om noen hadde prøvd seg på noe mot meg.