BOP

Labradoren min var inne til akuttime hos veterinær i dag da han hadde fått hevelse i den ene testikkelen og i tillegg haltet. Funn hos veterinær viser forandringer i den aktuelle testikkelen, forhøyet ALAT (156) og forstørret lymfeknute i lysken på den siden hvor han er halt og har hoven testikkel. Har fått mat og medisinering mot leversykdom, men må videre utredes hos veterinær til uken når vi kommer hjem (er på ferie). Mistanke om tumor. Noen med lignende sykdom som vil dele sine erfaringer?

Tenker på innkjøp av grime til hunden min for å få litt mer kontroll når vi skal på tur med barnevogn/bæresele langs smal og trafikkert vei. Planen er å ha på langline og bæresele og gå tur i skogen, men det er et lite stykke langs veien for å komme dit. Han er ikke utagerende, men kan bli litt voldsom med hilsetrangen ved passering. Noen som kan anbefale en god type?

Tenkte å prøve oss på Scalibor flåtthalsbånd denne sesongen i håp om at krypene ikke blir med inn døren. Får baby i hus i sommer, og hunden er godt vant med å sove i både sofa og seng. Blir vel og merke dusjet omtrent daglig når han har vært på tur i skogen da han liker sølepytter. Vi pleier selvfølgelig å unngå at han er i sengen i flåttsesongen, men hva med i sofaen? Er det slik at båndet kan være skadelig for mennesker eller gravide? Takknemlig for svar :)

Fått time til veterinær i morgen og fått smertestillende på resept jeg kan hente ut i dag. De mente også det kunne dreie seg om analkjertler, så satser på at vi får tatt det tidlig

Hunden min slikket seg en del i natt og når jeg kikket under halen hans fant jeg en sår, rød og lett hoven endetarmsåpning. Avføringen er normal. Fikk fullvask i går, så tenker selv på om det kan være våteksem, men aldri opplevd dette i selve endetarmen, heller i huden under haleknekken. Kan det være analkjertelproblem? ?

Dette gikk bort av seg selv få dager etter at innlegget var skrevet. Så ser det som sannsynlig at det var insektstikk. Hvis det hadde vært ringorm ville vel mer enn de håpløse partiene under magen være rammet?

I det siste har det økt på av små felt på alt fra 0.5-2cm i diameter hvor det ofte er en lyse rosa ring med sårskårper. Finnes kun under magen/lårene der hvor det er minst pels. Klør en del, virker tørt og er kun helt øverst i hudoverflaten nesten som eksem. Noen som har sett lignende før? * Har smørt på anti-itch gel på sårene på bildet, derfor det ser litt vått ut.

Hunden er med oss på sommerferie på et småbruk hvor han går mye ute. Oppdaget nettopp en lokal hevelse på den ene siden av kinnet på størrelse med en halvklemt cherrytomat. Fant et lite "hull" som muligens kan være et stikk. Får lov til å klemme og kikke, så virker ikke spesielt ømt. Han må mest sannsynlig ha fått dette enten i går eller tidlig i dag ut i fra bilder som er tatt hvor dette ikke ses og faktisk ses. Normal allmenntilstand, annet enn at han lot det ligge igjen litt mat i skålen. Bør slikt undersøkes av veterinær så fort som mulig? Noen som har erfaring med lignende?

Takk for svar! Har hatt så mye fokus på at vi kommer til å feile at jeg ikke har tenkt på at vi kan ødelegge for andre samtidig. Vi holder oss til å ta bronsemerket en gang til framfor å debutere i klasse 1. Det gir jo en slags konkurransetrening, og en liten pekepinn på hvor vi ligger i forhold til kontakt og forstyrrelser i nerve-sammenheng.

Har delt flere av mine frustasjoner her inne med dere tidligere og fått mye hjelp. Denne gangen er det et litt mer teoretisk spørsmål da jeg har meldt meg på klasse 1 om snaut en uke. Meldte meg på for lenge siden for å ha et mål å trene mot, men tiden gikk plutselig veldig fort. I den sammenheng tenker jeg dessverre på alt som kan gå galt ut i fra hvilket nivå vi stiller på. På en god dag med motivert hund, og forhåpentligvis lite forstyrrelser utenfor banen tror jeg vi kan gjennomføre, MEN... - Fellesdekk har vi trent en del på den siste tiden, men han blir ofte litt gira i starten og da er det jo nærmest vondt for han å ligge i ro med potensielle lekevenner på siden. Heldigvis har vi trent med hunder som har et godt fokus på fører, så når han har prøvd å leke er det ikke mye lek å få. Likevel er det nok 50% sjanse for at han reiser seg. Har jeg da lov til å gi dobbelkommando (f.eks BLI!) underveis for å forsøke å hindre dette? Hvis han reiser seg og forstyrrer andre, er jeg da helt ute? Og hvis han reiser seg sitt/stå men blir værende, vil jeg da få bestått? - Avstandskommandering. Her er han stort sett veldig flink, men blir ofte en skjev dekk eller at han glemmer seg og kryper fram. Dessverre litt dårlig innlæring, men jeg så aldri for meg at vi skulle starte lydighet når vi lærte inn sitt, stå og dekk når han var valp. Vil skjev dekk og kryping framover underveis i øvelsene gi dramatiske utfall på karakteren? Altså at det ikke blir bestått? - HVIS hunden stikker etter en annen hund på utsiden av banen. Er det bare å gå ut etter hunden da? Eller må jeg gå bort til dommer og offisielt bli disket før vi kan gå tilbake til bilen? Er det greit å forsøke å forhindre at de stikker mens jeg er i ringen, altså bruke kontaktkommando eller annet? - Hvis jeg får en dårlig følelse i ringen, og hunden er helt på bærtur. Hvordan kan jeg da trekke meg? Bare gå til dommer og si det? - For å forhindre at hunden stikker mellom øvelsene, er det lov til å ta den i bånd eller holde i halsbåndet om den skulle se ut til å dra ut på tur? Her vil jeg nok finne mange svar i lydighetsreglene, og disse har jeg lest flere ganger. Men likevel er det betryggende å få høre personlige erfaringer for tips og for å kanskje forstå at det ikke bare er oss som har slike problemer. Det er nok ikke så ille som jeg skal ha det til, men jeg vil så gjerne oppnå en ok følelse av mestring selv om det skulle gå galt. Takknemlig for alle svar!!

Han kommer ikke inn i fase 3 eller 4 hvis jeg setter han i bilen før han blir sliten. Han har lettere for å bjeffe når han er stresset/mye forstyrrelser og hvis jeg ber han om noe, men dette er mer uproblematiske bjeff for min del fordi det forsvinner med en gang jeg får tilbake kontakten - og det går ganske raskt så lenge vi er i fase 2 med mye motivasjon. I dag forsøkte jeg å ha fokus på kortere økter, og få kontakt med gang jeg åpner døren før han hopper ut av bilen. Han kom veldig fint på plass hver gang han var ute (3 økter på ca 5-10min), og klarte å gjennomføre rallybane selv med to lekende valper på sidelinjen. Kjempegøy å se at noe fungerer - hvertfall for i dag .

Veldig korte økter i denne sammenheng er nok snakk om at han rekker å legge seg ned og kikke litt rundt seg før bjeffingen begynner, så kanskje ett til to minutts tid med ro før han vil at noe skal skje. Bør jeg da hive han inn i bilen for pause for hvert minutt han klarer å ligge i ro?

Det skal jeg absolutt ha mer fokus på! Har nok litt lett for å bare bli med på det som skjer på fellestreningene fordi jeg ønsker å trene mest mulig. Bør jeg da legge han i bilen i pausen? Der er det overraskende nok minimalt med bjeffing selv om det skjer mye på banen rundt, og vanligvis kommer det ett eller to bjeff og så blir han helt stille. Likevel er det jo et problem med det å sitte i ro generelt. Også når jeg ikke trener aktivt, men for eksempel skal ha han med i byen og sitte på en benk. Etter et halvt minutt kommer bjeffene som ber om at noe skal skje.

Heldigvis får vi stort sett utrettet litt i fase 2 med en god treningsfølelse, i dag var han med i kanskje 15-20 min før han bikket over. Fase 3-4 kommer stort sett den siste delen av treningen, når han begynner å bli lei og motivasjonen ikke lenger kan fores med godbiter. Men for eksempel på utstilling kan han gå rett inn i fase 3-4 med høylytt bjeffing om vi venter ved ringen på vår tur og ingenting skjer.

Ønsker hjelp og råd til å vurdere en vanlig case for oss når vi er på fellestrening, utstilling eller i sammenhenger hvor det skjer litt mer enn i hjemmets fire vegger. Hannhund som nettopp er blitt to år. Bjeffer kun i treningssammenheng eller når han er ute på tur. Velger å dele treningen inn i faser for å bedre forklare når jeg opplever at bjeffingen kommer. Fase 1: Når han kommer ut fra bilen er han veldig våken og gira, skal lite til for at han prøver å løpe mot andre hunder/mennesker i hoppende glede. Fase 2: Etter litt kontakttrening faller han ned på jorden igjen og begynner å jobbe bra, klarer å få opp en motivasjon som gjør at han følger meg og har lite behov for å løpe vekk til andre hunder. Vi klarer å gjennomføre øvelser og har fin kontakt. Fase 3: Han begynner å miste motivasjonen. Blir mer opptatt av andre hunder og får mer og mer selektiv hørsel. Virker nesten som han unngår meg eller totalt overser meg når jeg prøver å oppnå kontakt, kobler ut. Kommer tilbake til kontakten ved små øyeblikk, men faller mer og mer ut. Fase 4: Her enser han meg så vidt. Følger etter ved feks fot, men trekker mot andre hunder og ønsker ikke å ta kontakt med meg. Han peser mye, og virker totalt uinteressert i å jobbe. Her kommer bjeffingen som jeg sliter mye med hvordan jeg kan få bort. Den kommer først og fremst i en ro situasjon når han er i denne umotiverte tilstanden hvor han er bedt om å sitte/bli, f.eks i en ventende situasjon på en fellestrening mens vi går igjennom en og en. Han slipper løs høylytte bjeff i mange og hyppige intervaller, tydelig "jeg kjeder meg, og dette SUGER" bjeff. Klagende bjeff.Jeg blir stresset og flau når dette skjer, og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre med det. Tenker jo at dette er IKKE greit, men så vet jeg godt at oppmerksomhet er oppmerksomhet, så jeg gjør mitt beste for å late som det ikke skjer - noe som er ganske vanskelig når det til og med fører til øresus fordi bjeffingen er utrolig høy. Hvis jeg beveger meg så slutter bjeffingen, så det er tydelig at han gjør det for at han ønsker at noe skal skje. Hvordan ville du håndtert dette? Og har du noen tips til hvordan jeg kan legge opp målrettet trening til å jobbe bort denne uvanen? Takker på forhånd for all hjelp.

Jeg har en labradorhann som førstegangshund, sett bort i fra "oppveksthunden" som var en spets. Leste meg godt opp på rasen og treningsmetoder slik at jeg hele tiden delvis forventet hva som skulle komme framfor å bli sjokkert eller skuffet over adferd. Så nå som han er to år så er han litt "pling i bollen" til tider, men får han tid til å "varme opp" selvkontrollen og arbeidsmotivasjonen er han helt fantastisk. Han bestod bronsemerket når han var 8 mnd, og vi får til ganske avanserte lydighets- og jaktøvelser allerede. Får ofte mye skryt av instruktører på hvor fokusert og utholden han er i arbeid, men kan falle ut ved forstyrrelser hvis jeg ikke klarer å motivere han nok. Har gjort noen feil som nok har skapt en over gjennomsnittet forventningsfull hund ved passering og som videre fører til tidvis frustrasjonsbjeffing, ellers er han lydløs. Ved hilsing på barn og voksne kan han være litt ukontrollert glad det første minuttet, men når han får kjørt seg ned til normal tilstedeværelse er han superforsiktig og veldig kontrollert selv med babyer. Er respektfull ovenfor andre hunder/valper og legger seg rett på rygg om det kommer en bøs hannhund, men kan ri på unge/jevnaldrende hanner og være litt intens med tisper helt til de gir beskjed. Han kan nok leke litt voldsomt hvis den andre hunden også leker voldsomt, har sett noen bulldozer-lignende tendenser. Han er utstillingsmodellen og har høstet excellent på snart et tosifret antall utstillinger, men likevel en atletisk kropp hvor jeg merker at dommere er litt like/dislike i forhold til at han da ser mindre massiv ut en de andre i ringen. Likevel er det dommere som har kommentert at han er "fit". Han er nok litt stresset av seg framfor å være den "late og dovne" labradoren som kan sovne over alt. Men dette tror jeg kan relateres til litt ustrukturert miljøtrening og ro-trening som valp, i tillegg til hormoner og forventninger om å være med på alt som skjer. Usikker på om min neste hund blir en labrador på bakgrunn av at jeg føler jeg har vært litt heldig med han jeg har nå, men samtidig stiller jeg jo med en helt annen erfaring når jeg skal oppdra neste valp.

Hei, Etter å ha fôret med Acana over to år fra min labrador var valp har jeg kommet fram til at jeg muligens bør prøve meg på sensitivt fôr. Vi har vært innom akutt kolitt, akutt vanntynn diarè hvor matlysten er helt fraværende ca en gang hver andre måned og blir raskt løs i magen ved høy aktivitet som løping eller mye stress. Forsøkt med Vom og Hundemat både som valp og nå som unghund, men dette har dessverre resultert i løs mage til tross for forsiktig tilvenning. Ser ut som han tåler "Meatlove" hundemat godt, men dette er jo voldomt dyrt å helfôre på med det inntaket han har. Vurderer derfor å starte opp med tørrfôr som er rettet mot sensitive mager som Hills, Royal Canin og Eukanuba. Noen som har testet disse? Bør jeg kjøpe de på veterinærklinikken eller er dette kun diettfôr som brukes i en kort periode for stabilisering? På forhånd, takk for svar

Noen som har erfaring med at hunden får løs mage ved aktivitet? Min hund starter ofte turen med normal avføring i et moderat aktivitetsnivå (hunden løper løs/rolig jogging), men etterhvert blir avføringen løsere og løsere. Han har til tider måtte sette seg ned 6-7 ganger i løpet av en tur til tross for at det kun er noen få dråper som kommer de siste gangene. Det stabiliserer seg raskt når han får ro. Forsøkt skånefôr uten at det har noen merkbar effekt.

Hvor kjøper du tranebærtablettene?

Har hatt min 17 mnd gamle hannhund til veterinær for bakterieprøve av forhudssekret da det er gule flekker over alt i huset og matmor holder på å blir gal. Forsøkt å skylle med NaCl, klorhexidin, forhudsrens fra diverse merker og også nå lactal vaginalgel (etter forslag fra vet). Fikk svar på bakterieprøven i dag som ikke viser oppveskt av noe som helst, og derfor kan vi konkludere med at han har over gjennomsnittet aktive kjertler. Vet mente han muligens kunne "vokse" det av seg når han rundet 2år, men om det ikke gav seg etter den tid vil det mest sannsynlig være et varig problem. Kastrering var eneste løsning i så fall. Ingen interesse av å kastrere da vi stiller på utstillinger og hunden er lovende. Er det noen som har hatt problemer med dette som faktisk har blitt kvitt det eller fått redusert det slik at det ikke er en plage uten å kastrere?

Labradoren (16mnd) min fikk for to dager siden vanntynn diarè, dette har nå stabilisert seg til å bli mer fast. I går ville han plutselig ikke ha frokosten sin, han bare plukket litt i skålen, dro meg seg noen knoller rundt på gulvet og lot det ellers være. Siden har matlysten vært helt fraværende på tørrfôret, men godbiter går fortsatt ned på høykant. Drikker vann som normalt. Forsøkte å kjøpe to nye poser med tørrfôr. En av samme smak som vi har gitt i flere måneder og en annen fra samme merke men forskjellig smak. Reaksjonen på dette var det samme som tørrfôret hjemme i dunken, så da har jeg hvertfall utelukket at det er noe galt med den. Det som er så rart er at han har gått fra å sugle og være supergiret ved å få mat til å bare være helt uinteressert. Ellers er han full av energi og supermotivert på trening, oppleves overhodet ikke som syk utover matlysten og magevondten. Har tenkt på om det kan være noen tispe i området som har løpetid, men fortsatt litt rart at han skal få diarè av dette? Noen erfaringer? Monica

Forklarer hendelsen så kort som jeg klarer: To hannhunder på ca 1år av hver sin store rase som har lekt med hverandre 3-4 ganger i løpet av oppveksten. Under innryddning av utstyr mistet jeg min hund fordi han trakk mot den andre hunden når den fikk ros for gjennomført øvelse. Min hund løp rett inn i den andre hunden slik at den ble dyttet ut av posisjon. Den andre svarte da med å gå rett i nakkeskinnet på min og ble hengende i nakke/rygg (der den fikk tak) med knurring og "brøling" samtidig som min gikk direkte i underkastelsesmodus med hyling, sammenkrølling, halen mellom beina og prøvde desperat å komme seg bort. Prøvde å skille dem, men det tok litt tid før vi fikk kontroll på situasjonen. Jeg forventet ikke en så voldsom reaksjon fra den andre hunden og oppfattet det omtrent som et "angrep", selv om jeg ser at det kan være et ressursforsvar mot eier/godbit. Det ble ingen blodige sår annet enn noen små skorper i ettertid. Ønsker å lære fra denne situasjonen, og lurer på om dette er en reaksjon man absolutt burde forventet i forhold til normal hundeadferd? Ser overhodet ikke for meg at min kunne reagert på denne måten (skal aldri si aldri, men...) og lurer derfor på om dette da er fordi den andre hunden er det man kaller dominant av type?

Stiller søndag i jk for labrador

Hei Hunden min på 10 mnd har siden helgen etter utstilling fått plagsomme nyse/harke-anfall. Kortvarige anfall ca 5-10sek og kommer ved aktivitet, men uavhengig/ingen forverring av intensitet. Kan like godt komme når han våkner opp etter å ha sovet som når han løper etter pinne. Kan starte med et nys og så innpust med litt snorke/harkelyder, men snøftelydene kan også komme uten nys. Høres mest ut som han har en irritasjon i nesen. Småsnøfter også mer nå enn normalt. Ser ikke ut til å bli noe kavete av det eller at han må jobbe for å få oksygen. Har sett filmer på youtube av både kennelhoste og innover-nysing, men ingen av disse ligner det han har da han ikke hoster, brekker seg eller har intense pustedrag-anfall. Ingen endring i allmenntilstand, spiser og drikker godt og er like aktiv som før. Han har hatt lignende snøfting i en mye mildere versjon innimellom, men da har jeg tolket det som en lett irritasjon i nesen og det har gått raskt over uten at det er noen gjentakelse over det igjennom dagen slik som det er nå.

Echo (labrador) ble 1JKK med sine 10mnd. Ekstra gøy siden de han stilte mot var alt fra 1-4 mnd eldre. Stiller på NKK Bergen i april, og så skal han få lov til å vokse og utvikle seg litt mer før neste utstilling i september.