Gå til innhold
Hundesonen.no

Aya

Medlemmer
  • Innholdsteller

    5,275
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Days Won

    2

Innlegg skrevet av Aya

  1. Ang. søsken så tenker jeg at det ikke finnes noen fasit - noe er ikke bedre enn noe annet. Det viktigste er at man gjør det man kan for å gi det eller de barna man får et godt liv! Å ha søsken er ikke noen automatisk nøkkel til lykke, og det er mange problematiske søskenrelasjoner der ute.

    Men, jeg var enebarn lenge før jeg fikk søsken, og ble fryktelig glad for å få søsken, og jeg er sammen med et enebarn nå som alltid har ønsket seg søsken. Derfor kommer ikke vi til å ville ha bare ett barn, det er viktig for både meg og han at de er flere. Men det trenger ikke være biologiske søsken (nå kan jo ikke jeg heller ta for gitt at jeg kan FÅ barn da, jeg har jo aldri prøvd :P), adoptivsøsken er også en brennaktuell mulighet. Jeg setter enorm pris på alle søsknene mine, selv om jeg er ganske mye eldre enn dem. Søstrene mine skiller tre år og har alltid kranglet mye, de er veldig forskjellige, og det har ikke alltid bare vært et rosenrødt forhold - men de er utrolig glade i hverandre og tett knyttet til hverandre likevel. For meg handler det om tryggheten i å være flere, blant annet. Samboeren min, som da er enebarn med veldig godt voksne foreldre, og som i tillegg er yngst av alle søskenbarn og lignende, kommer "snart" til å være helt alene igjen i familien. Det kommer aldri jeg til å være.

  2. Mine er kjemperare begge to! Zima er rar fordi hun har veldig tydelige ansiktsuttrykk og kroppsspråk - det er ikke noe vanskelig å se at hun er skikkelig grinete for noe for eksempel. Hun "maler" når hun blir kost med og sniker seg rundt på labbespissene hvis hun vet at det hun skal til å gjøre ikke er helt lovlig. Pea er kjemperar. Hun bytter gladelig ut mat med kos når som helst, med mindre det dreier seg om smultringer eller pinnekjøtt. Da kan hun godt klatre på benken - det finnes ikke noe deiligere nemlig. Hun legger seg ikke mykt ned, men deiser i bakken - som om hun bare gir opp alle musklene samtidig. Og så uler hun som en ulv hvis hun kjeder seg.

  3. Når man går på ski i nesten to timer, og vinner eller taper med et sekund, er den fysiske prestasjonen identisk. Forskjellen ligger i hode. Og så lenge man har rent mel i posen, fortjener alle å vinne uavhengig av tidligere prestasjoner.

    Da er jeg kanskje politisk ukorrekt, for jeg synes det er ekstra gøy og ekstra fortjent når det ligger noe spesielt bak. At Bjørndalen skulle vinne to gull i sitt siste mesterskap for eksempel, det synes jeg var ekstra gøy og veldig fortjent. At Marit Bjørgen, som kjempet seg gjennom flere år med elendig form og resultater skal komme tilbake som en komet på tampen av karrieren - og atpåtil vinne med den fantastiske innsatsen hun gjør når hun trekker i mer eller mindre tre mil - det synes jeg er ekstra gøy. Legkov, som ikke engang får drikke ved de russiske drikkestasjonene fordi han står utenfor landslaget, og som også gjør en suveren innsats som hare i dag - veldig gøy og veldig fortjent at han vinner. Det handler ikke om at det ville vært mindre fortjent om en annen vant for meg, men at jeg sitter igjen med en følelse av at ja - DEN gullmedaljen fortjente du, for du har kanskje jobbet litt ekstra hardt og kommet deg over noen litt høyere hindre enn mange av de andre som går.

    • Like 2
  4. Det var sikkert en grunn til det ja, Hvem har tidligere hørt om Johannes Dürr liksom?

    Ikke egentlig til deg dette altså, men jeg hører stadig at noen sier at noen hadde såååå fortjent å vinne, ta medalje eller noe sånt. Men har ikke alle egentlig gjort seg fortjent til det? Stort sett? Om de ikke har dopa seg da, eller vunnet fordi noen andre brakk skia, falt uforskylt eller sånne ting? Hvorfor har Martin Johnsrud Sundby fortjent medalje framfor noen andre?

    ... ja, jeg bare lurer liksom, sånn på en søndag :D.

    Jo, absolutt! Var bare at Legkov i dag, som Marit Bjørgen i går, gjorde en kjempejobb gjennom hele løpet. Han gikk først store deler av tiden og dro feltet, og det synes jeg er så gøy! Ikke at det er mindre fortjent med en som går bra taktisk (som Petter Northug pleier), alle vinnere fortjener jo, de jobber jo vanvittig hardt for det her.

  5. Legkov er en maskin altså (og ser sånn ut også!). Veldig fortjent med seier til han, men jeg syntes virkelig Sundby hadde fortjent en medalje. Han var fantastisk i dag! Uansett et flott OL, og nå er jeg kjempelei meg fordi det er et helt år til neste gang det viktigste i livet mitt dreier seg om smøring, skiløpere og skyteform :P

  6. Måten menneskegrupper karakteriseres som i denne tråden og den stigmatiserende ordbruken er stygg. Enten det gjelder utenlandske tiggere eller rusmisbrukere. Uansett hvordan man vrir på det er det menneskegrupper som står i vanskelige livssituasjoner og det er for enkelt å si at det i hovedsak er selvforskyldt. Så enkelt er det ikke, men det er kanskje lettere å forsvare stigmatiseringen ved å forenkle bildet veldig?

    Jeg synes det er helt legitimt å velge hvem man vil gi noe til. De færreste har anledning til å hjelpe alle, men et minimum av respekt fortjener alle. Det å vise respekt betyr ikke at man anerkjenner dårlig oppførsel.

    Ellers håper jeg det ikke er noen fra de omtalte gruppene her så de slipper å lese hvilke karakteristikker som blir gitt av dem.

    Takk for dette innlegget. Måten mange av dere ordlegger dere på gjør meg oppriktig lei meg.
  7. Stakkars Emil :( Og resten av stafettlaget da. Skulle aldri hatt han som ankermann. Bjørndalen hadde nok vært sikrere der.

    Og rått andrerenn av Kristoffersen! :D

    Ole Einar skyter seg jo bort halvparten av gangene... Emil har jo bare hatt tre bom i hele OL, og er den beste og mest stabile på laget sånn egentlig.men i skiskyting kan alt skje. Stakkars stakkars Emil!!
  8. Jeg er i en rar "kroppslig stemning" for tiden. Veldig mye fysen på søte ting, men samtidig veldig motivert på treningsfronten. Så det utjevner hverandre forsåvidt. Forrige uke var veldig bra, med fire økter. Denne uken har vært litt unntakstilstand fordi jeg har vært følge t/r Rikshospitalet og pleier for nyoperert samboer, så da har vi spist litt av hvert som ikke har vært så bra. Men, fått tre fiskemåltider denne uken, og det er jo også veldig fint! I går var jeg på kettlebells, timen gikk veldig bra synes jeg, og det er så deilig når man føler kroppen er på lag. Vi avsluttet med statisk (En kettlebell av valgfri vekt i hver hånd, 1 min. med armene ned langs siden, 1 min med armene i "clean"-posisjon (ved brystet), 1 min med armene strakt over hodet - gjenta), og jeg hadde 12 kg i hver hånd - mer enn noen av de andre på treningen. Kjempegøy! (ja, jeg vet det ikke er noen ting mot de som trener MYE styrke og sånt, men for meg er det bra:P). I morgen skal det løpes!

    • Like 1
  9. Jeg elsker Ole Einar for at han ikke vil sammenlignes med Bjørn Dæhlie. Som han sa, det bjørn gjorde på den tiden var helt enestående og kan ikke toppes (bl.a. pga flere grener og medaljemuligheter i dag) - og det gjør bare at jeg får enda mer respekt for han. Ole Einar er kongen!!!

    • Like 6
  10. ... er deilige ja? :D

    Han var ikke særlig glad for sølvet.

    Men for en dag, jeg og venninnen min hylgråt av glede i auditoriet :lol: (klaffet med lunsjpausen, så satte på sumo på det store lerretet. Perfekt at vi hadde det største auditoriet i dag :D )

    Jepp, det er de!! ^^

    Og for en dag ja.fantaaaastisk!

  11. Det er tre frivilligsentraler i Kristiansand; Blå Kors sin i Posebyen, en på Grim og en på Randesund/Tveit. I tillegg har du endel litt utenfor byen. Det å være frivillig skiller seg alltid positivt ut på en søknad, uansett. Det vitner til samfunnsengasjement og personlig initiativ. Og hva med å i tillegg foreslå at du kan gi gratis (frivillig) veiledning til frivilligsentralen ift. kommunikasjon utad - opprette en blogg for de, styre hjemmesiden en stund eller lignende? Alt slikt er - om det ikke er så relevant akkurat det du gjør - ofte veldig relevant i skreven form.

  12. Jeg er ikke sykepleier selv (dessverre), men hadde jeg valgt utdanning om igjen hadde jeg blitt det. Jeg har jobbet i flere år på sykehus, jobber nå i tett tilknytning til sykehjem, og har både nære familiemedlemmer og min beste venninne som sykepleiere. Det som tiltaler meg vanvittig med jobben, ved siden av at den er spennende, utfordrende og meningsfylt, er at det er så uendelig mange muligheter. Alt fra intensivsykepleier til psykiatrisk sykepleier, ulike veilederstillinger og sexolog, du kan spesialisere deg og utvikle deg i så mange retninger. På mitt sykehus har vi sykepleiere som jobber med å snakke med alvorlig syke mennesker og deres pårørende. Vi har sykepleiere som jobber med overvektige i livsstilsendring. Vi har sykepleiere som jobber med rus og psykiatri, eller som jobber på pasienthotellet. Man må like sykepleierbasisen, og ikke være altfor kresen med hvor og hvordan man jobber de første årene tror jeg, men det er store muligheter til å utvikle yrkeslivet sitt slik man ønsker med den faglige bakgrunnen. Jeg tror at i forhold til å jobbe med mennesker er sykepleier det mest fleksible utgangspunktet man har.

    • Like 2
×
×
  • Opprett ny...