Aya

For morro skyld vil jeg se om jeg kan utvide horisonten min litt med tanke på fremtidig rasevalg. Jeg har vært en ganske konservativ blodfan av gjeterne, og har som noen av dere vet, mange års erfaring med BC/Sheltie/BC-blanding. Jeg er også veldig glad i aussie og belger, og det er jo nærliggende å tenke i den retningen igjen. Men med små barn tenker jeg noen ganger at det kan være en fordel med noe som kanskje er  litt mer «stødig» ...? 

Det jeg vil ha er:

- Mellomstor-ish

- Stødig, større sannsynlighet for å få en mentalt stabil hund enn omvendt

- Førerorientert og lett-trent

- Lite gneldrete

- Sunn fysikk

Evt. jaktlyst eller vokt er av mindre viktighet enn kriteriene over, men er jo med i helhetsbildet. Så. Hva er det første du tenker?

Så gøy å se hvordan hun vokser, @Absolute Entertainer!! Og gratulerer med femåring, @Raksha!

Jeg er innmari gravid jeg da. Ganske mye tøffere med nummer to forråsidetsånn, selv om det er mye mindre komplikasjoner denne gangen er det fysisk sett en heeelt annen verden. Jeg trodde jeg hadde vondt og var sliten sist liksom - hah! Men men. Det er ikke så lenge igjen nå! 

På 13.5.2018 at 11:04 PM, Raksha skrev:

Jeg derimot er helt sikker på at det bare er løgn og fanterier   Hilsen hun som har 4åring som ikke sover hele netter engang.   

(Neida - joda - neida...  ) 

 

Men er det ikke godt å vite at det ikke nødvendigvis mååå bli likt om man får en til? Det er det jeg trøster meg med, hun sover stort sett ikke nettene her heller - selv om hun er et par år yngre da. Jeg orker i alle fall ikke å gå og tenke på at nestemann kan bli lik - der 18-20 oppvåkninger i løpet av "min" natt var helt standard helt til hun var godt over året. Grøss. Blir det sånn får det bare bli sånn, enn så lenge hører jeg gjerne på eventyr om barn som sover godt!  

På 11.5.2018 at 1:48 PM, Perfect Image skrev:

Jeg er på tredje babyen som er sånn, og som ikke er noe særlig forskjell under utviklingstrinn samt blid&fornøyd (kan la viljen sin bli hørt da om han vil, men som regel om han er mett, ren og har noe å pusle med eller oppmerksomhet så er han fornøyd )   samt sover godt og legger seg uten problemet noen gang. Man må bare lære seg å ignorere sånne kommentarer selv for folk har et ekstrem behov for "bare vent..." til det negative!

For meg - som har et barn som ikke sov omtrent i det hele tatt før hun var 21 mnd - ELSKER jeg når foreldre forteller om barn som sover godt. Jeg elsker det! Det gir så mye håp for nestemann, at det er mulig liksom! Jeg har aldri skjønt poenget med «bare vent»-scenarioer. 

@Absolute Entertainer - gratulerer så mye med en aldeles perfekt og helt nydelig jente. Jeg håper dette, tross forutsetningene, blir en god tid for dere. Pust når du kan og prøv å ikke tenk så langt frem av gangen <3 

På 9.1.2018 at 9:50 PM, Maria skrev:

Takk for masse gode refleksjoner, dere! Det er innmari nyttig å høre hva dere tenker. 

Jeg er jo heldig og har en innmari snill og hjelpsom mann, mamma bor like borti gata og når det kommer til barnehage og slikt så bor vi rett ved siden av to barnehager og barneskolen (der min mor for øvrig er rektor/leder for begge deler, så hun kan kanskje bidra der også?). Logistikken håper jeg at skal gå fint, men det avhenger selvsagt av hvilken jobb jeg har og hvor jeg jobber når vi kommer så langt. 

Til sommeren er det en sjanse for førstevalg etter en tispe jeg selv var med å plukke ut i sin tid, så det er en forlokkende tanke å ha valp fra henne. Tispa selv bor faktisk med ei jente som er 10 mnd yngre enn seg, så hun har vist seg å være barnevennlig. Men så har jeg jo faktisk to hunder fra før, hvorav den ene ikke er særlig barnevennlig. Mini er jo ikke den stødigste med unger, men jeg har et håp om at det skal gå fint tross alt. 

Konklusjonen min er vel egentlig at vi får vente og se hva som skjer. Håper på 2019-baby, og eventuelt 2018-valp, men baby går nok først hvis jeg må velge  

Det er jo veldig mye hjelp i å være flere som kan trå til, og jeg tenker også at man får det til uansett - dersom man vil det nok. Men så er det jo sånn at du vet hva du har og ikke hva du får. Jeg hadde valgt å vente med ny valp og få barn først, og så få valp når du føler dere er på et sted i småbarnslivet der det passer godt. Det kan jo skje med en gang, eller det kan skje etter en lengre tid. Men å ha to godt voksne hunder som er stabile, lydige og som klarer seg med litt mindre en periode uten å bli et irritasjonsmoment - det er ikke noe problem å ha sammen med barn ut fra min erfaring. Jeg hadde jo to stykker da L ble født, begge voksne hunder som for eksempel fint tålte at det ble veldig lite tur i perioder. Jeg hadde en tøff graviditet, fødsel og babytid, og jeg tror det ville vært veldig vanskelig for meg å ha en unghund i tillegg. Nå fungerte jo ingen av mine med barn i hus da hun ble mer mobil, og jeg måtte dessverre la begge slippe, men det er for så vidt en annen historie! 

For min del ble det sånn at det ikke fantes energi og overskudd til annet enn å ta seg av barnet. Da var det innmari deilig at det gikk helt fint også for de firbeinte, som var fornøyde nok med å ha meg i nærheten. Men samtidig - er det drømmekullet og dere er innstilt på dette begge to - hvorfor ikke?

1 minutt siden, Absolute Entertainer skrev:

Så spennende  Hvor gammel er første nå?

Hun blir to i begynnelsen av mars  Og ja -spennende! 

Kanskje 2018-barn her, hvis vi har flaksen på vår side!  Til dere som kjenner meg utenfor - dette er hysj hysj altså. Men jeg klarer jo ikke la være å dele det med internett likevel 

EDIT: Ikke preggers altså, enda i alle fall!

35 minutter siden, Aslan skrev:

Å herre

Jeg fikk høre fra barnehagen for en stund siden at de hadde måttet ommøblere rundt spisebordet fordi min sønn er så glad i å mate de andre barna, og stadig mata den muslimske gutten med leverpostei   

M 

Akkurat nå, Raksha skrev:

Lillemor kom stolt ut fra toalettet på spisestedet på søndag og annonserte høyt at hun hadde bæsja. 

Jeg ler! Herrefred, dette var tydeligvis bare begynnelsen. 

Kan jo fortelle at da jeg var en fire-fem år fant mamma meg liggende oppå en bamse mens jeg sa "pule, pule, pule" 

22 minutter siden, Ganzie skrev:

Her får man også full anatomi og fysiologi-leksjon helt ut av det blå, gjerne på de mest upassende steder
Han proklamerte høylydt til en stadig rødere skoleungdom i kassa på butikken i helga at "jeg spiste en banan, nå er den i magen, og i morgen kommer den ut fra rompa"
Det er ikke bare L som er opptatt av kropp for tiden, nei Han er veldig opptatt av sin kropp, og vår, og forskjellene. 
Nå i det siste har han blitt veldig oppmerksom på arrene mine på magen, (flere store, stygge operasjonsarr som dekker store deler av magen) og blir ofte veldig lei seg og vil blåse på og lurer på om "går det bra nå, mamma?"

Åååh, det var jo utrolig søtt da! For en omtanke for mamma! Men godt å høre at vi er flere som noen ganger rødmer litt over disse ungene våre ...

21 minutter siden, Wednesday skrev:

Foreldrene var i barnehagen for å spise kake (FN-dag eller noe slikt). Sjokoladekake. Så jeg ba guttene vaske hendene etter de hadde spist, for ble mye søl... Ene gutten peker på en familie fra India: "De der trenger ikke vaske henda etter de har spist sjokolade de, mamma! For de er brune likevel!"

Akkurat nå, Annik skrev:

Jeg vet ikke om jeg gleder meg eller gruer meg til den alderen der

Altså, jeg VET jo at det er helt vanlig, men jeg klarer ikke la være å synes det er flaut likevel jeg!  Hun er generelt veldig opptatt av kropp for tiden, men man legger liksom ikke like mye merke til det når det er hender eller ører eller kinn hun peker på! 

L tar knekken på meg for tiden! I går da jeg hentet i bhg pekte hun på rumpa mi og sa "mamma tiss!", så på sin egen bleie og sa "L tiss!" og så på den stakkars bhg-damen og sa "**** tiss!" 

Krysser fingrene for dere, absolute entertainer! 

På 5.10.2017 at 0:01 PM, Raksha skrev:

Endelig en barnehagefotograf som fikk til å fotografere snuppa mi

 

 

Det er ikke MULIG at hun har blitt så stor?? Hva??? Hun er helt utrolig nydelig og sjarmerende altså! 

På 11.10.2017 at 4:20 PM, Marie skrev:

Jeg elsker permisjonen denne gangen! Rart at alt som bare var svart forrige gang, nå er så utrolig koselig. Barselgruppe, babysang, babysvømming og å gå tur i skogen med hunder og bæresele. ❤ Snuse på mykt babyhår og bare nyte...

Også litt rart at jeg følte meg så alene sist, mens nå møter jeg mange som har hatt det over gjennomsnittet tøft med nr 1. 

Og helt fantastisk hvor god storesøster J er. @soelvd fortalte jo at det var så idyllisk hos dem, men jeg trodde ikke noe på at det samme kunne skje her. J har så sterk vilje og er vant til å være enebarn, det har jo blitt en stor omveltning for henne, men ikke en eneste gang har hun tatt det ut over B. I bilen når B skriker , får J henne glad igjen. Når B ligger i babygymmen så jeg skal få tid til å gjøre noe med bare J, sier hun; skal bare se at B har det bra først." Hun velger klær til B hver dag, og er så stolt over å vise henne frem i barnehagen. Også har vi sangstund hver kveld som avsluttes med "gruppeklem!" 

❤

Så herlig Marie. Det unner jeg deg så veldig! Og det gir veldig håp om at ting ikke trenger å være like vanskelige og tøffe med nummer to som med nummer en, for det var det her også. 

Hei forresten! Jeg har savnet dere alle sammen, og selv om jeg egentlig hadde bestemt meg for at jeg ikke hadde tid til sonen, og at det uansett bare ville være en vond påminnelse om at jeg ikke har hund lenger, må jeg innom og kikke innimellom. Må jo få med meg hvordan det går med dere! Her går alt veldig fint, bortsett fra at L omtrent har vært kronisk syk siden barnehagestart. Får håpe det gjør underverker for immunforsvaret på sikt altså!! L er 20 måneder, i underkant av ti kilo, løper hele dagen, synger hele tiden og skravler på inn og utpust. Tjohei!

Akkurat nå, Artemis skrev:

Hva er maksstørrelse? 

Jeg tenker labradortispe, men det er vel sikkert for stort?

Ja, i utgangspunktet er de for store. Uten at det er helt utelukkende krav har jeg i utgangspunktet tenkt ca 40 cm pluss-minus/12-15 kg, men det kan revurderes altså. Og nå er jeg egentlig bare på brainstormingstur, så da er alle forslag bra!

Akkurat nå, 2ne skrev:

Jeg ville svart det samme som i den forrige tråden, men det ser ut til at du har hatt en dårlig erfaring eller noe med puddel, så da veit jeg ikke Som jeg skreiv der, jeg har sett etter hund med de samme kriteriene, jeg har to pudler i hus nå, liksom  

Puddel er fremdeles på listen, men jeg får ikke mannen heelt med på den dessverre. Vi har en skikkelig drittpuddel i storfamilien, og den er utrolig lite glad i barn, så han har nok blitt litt ekstra skeptisk pga det. Men rasen er ikke valgt bort totalt altså. Vi må bare bruke litt ekstra god tid på dette tror jeg... 

Jeg starter ny tråd da jeg må begynne litt på skrætsj på tenkingen. Jeg har møtt utrolig mange hunder som har vært redde/utagerende, også mot barn, i det siste. Før opplevde jeg det som unntakene, nå føles det som risikosport å ha hund sammen med barn under fire år. Jeg vet jo strengt tatt at det ikke er det, men jeg har blitt litt skeptisk rett og slett. Min ettåring har hittil blitt knurret eller glefset etter tre ganger i sitt korte liv - og hun er VELDIG lite intens og klengete, er aldri alene med hunder, får aldri følge etter, lugge/slå/klappe hardt eller på noe annet vis være en plage for hunden. Hun er forsiktig og jeg er påpasselig. Likevel er det bare flaks at hun ikke har blitt bitt.

Laaang introduksjon til spørsmålet - hvis det eneste andre kriteriet er liten/middels størrelse (og ikke jakthund) - hvilken rase anser du som den beste familiehunden? Rasen må generelt være stødig og trygg, det må være mest sannsynlig at man får et fungerende individ. Gi meg noe å tygge på! 

Takk for svar alle sammen! Sent - men jeg har vært og er veldig i tenkeboksen. Jeg har hatt flere dårlige opplevelser med raser som i utgangspunktet var aktuelle, og det har gitt litt kaldt vann i årene. Jeg må begynne research litt på nytt tror jeg - jeg har rett og slett fått litt skrekken! 

Jeg har ikke hund lenger. Ingen lykkelig pels som hilser når jeg kommer hjem. Bare ekko av labber som følger meg rundt i huset. Måtte inn her og fortelle det til noen som vet hvordan dette er... ?

8 timer siden, simira skrev:

Du har en håndfull oppdrettere og en del dsg i nærheten tenker jeg, så det går jo an å møte dem og vurdere selv? Du har nok erfaring med hund til å skille nervøristet og energi.

Tusen takk for tips!

7 timer siden, 2ne skrev:

Jeg har sett etter andre kandidater enn mellompuddel etter sånn ca samme kriterier som du har, men har ikke funnet noe som er et reelt alternativ for meg. Enten har ikke de rasene som "passer" den mentaliteten jeg ønsker, eller dårligere/samme helsestatus som mellompuddelen har, så da har jeg mellompuddel da, til tross for at jeg egentlig ikke liker pelsstell  

Jeg tipper det ender sånn her og ja  Jeg stoler på din vurdering  

6 timer siden, Mud skrev:

Så trist å høre @Aya

Jeg må selvfølgelig nevnte Bedlington Terrier.  Jeg har jo bare erfaring med et individ,  men hun var  ( og er regner jeg med)  fantastisk med barn , kunne være med på alt og samtidig leke sofapynt når det passet. 

Takk du. Det er kjempeleit, sånn langt inne i hjerterota  Fem hunder på tolv år, det føles urettferdig.

Takk for bedlistips!! Jeg liker de hundene jeg, men mannen er mer skeptisk :/

6 timer siden, Ginaml skrev:

Første jeg tenkte var også dsg og mellompuddel  

Takk for svar!

3 timer siden, Shlush skrev:

Jeg tenkte mellompuddel med en gang ?

Mellompuddel ass! Du seiler opp som definitiv favoritt!

Akkurat nå, simira skrev:

Bichon frisé er kanskje for liten? Mor til svoger har hatt et par nå, og makan til ukompliserte familiehunder skal du lete lenge etter. Hvis pels, da.

Om kort pels er like aktuelt som røytefri så ville jeg i utgangspunktet anbefalt dansk/svensk gårdshund, men hører flere her har dårlige erfaringer med mentaliteten på dem her nå. Det er dog ikke folk som har rasen og er i rasemiljøet, så jeg er usikker på hvor ille det er. Rasen står selv på listen min over aktuelle til neste hund, og jeg er ikke redd for å få en med dårlig mentalitet etter litt research. De fleste dsg jeg kjenner går fint med barn, min trives faktisk greit med barn til tross for en ubehagelig opplevelse som valp (men det tok tid, skjønt kombinasjonen av litt svak mentalitet og uerfaren eier har nok spilt inn der).

Regner med at whippet dukker opp fra whippetklanen her, relativt ukompliserte men ikke nødvendigvis enkle å ha løse.

Takk for tips! Bichonen blir for liten tror jeg, men ellers er det søte hunder! Dsg har jeg alltid likt veldig godt, men jeg er også litt bekymret for gemytt der... Det virker som en jungel! Whippet er knallfin! Er litt usikker på hva mannen synes, men verdt å ha på bordet. 

Hei. I løpet av de nærmeste dagene blir jeg hundeløs igjen. Kjære Pea er utrygg rundt barn, og glefset uprovosert etter L i går. Det er forferdelig vondt å miste hund nummer to i løpet av et halvt år, og grusomt å ikke ha hund i hus. Det blir ikke umiddelbart ny hund altså, men jeg trenger å ha noe positivt å holde på med, derfor begynner jeg såvidt å kikke litt. 

Kort om oss - aktiv familie på tre som bor på landet. Det blir min hund, turkamerat til både gå- og løpeturer, og fullverdig familiemedlem. Til dere som jeg ikke kjenner fra før så har jeg etterhvert endel erfaring, jeg har hatt hund (gs, bc, sheltie og bc/lapphund) de femten siste årene. Nå har jeg en datter på snart halvannet, og det blir nok flere barn, så jeg er på jakt etter en litt annen type hund denne gangen.

Krav: liten/middels. Synes sheltie har en fin størrelse, men orker ikke pelsen. Ønsker gjerne røytefri (vil da holdes helt kortklippet), evt. korthåret. Rasen må generelt være ganske frisk og det bør ikke være lotto om man får en mentalt stabil hund eller ikke. Vi kommer som sagt til å ha små barn i mange år, den må være robust nok til å trives med det. Vi er selvfølgelig nøye på å skjerme og passe på hele tiden, men det blir jo et litt annet tempo i huset  

Ønsker: Relativt trenbar, mulig å ha løs, men jeg er komfortabel med noe større radius enn helt tett på fører. Varsling er greit, men ikke veldig løsmunnet. Ikke napperase eller "hardbarket" terrier. 

Ja. Jeg vil ha en frisk og stabil, ukomplisert og liten familiehund med kort pels eller røytefri. Er det for mye å be om?  

Glemte å si at mellompuddel er en het kandidat!! Jeg vil bare sjekke om det er andre alternativer som kan være aktuelle også

Krysser fingrene for deg, @Absolute Entertainer !!!!!!

Åh, dere? Kjære (forsømte) soniser? Jeg har en ettåring i dag jeg ... Hvor sprøtt er ikke det? Verdens fineste unge er tilfeldigvis min! Og ett år! Hjelpes!  

På 4.3.2017 at 8:06 AM, SiriEveline skrev:

Hadde faktisk tenkt å snakke med jordmor på kontroll på torsdag, om hun mener det er å utfordre skjebnen så lytter jeg til det  Takk for gode råd @*Marianne* og @Raksha

Kan jo også nevnes at jeg fødte en uke over sist så statistikken tilsier jo at jeg ikke kommer til å føde før termin, men alle fødsler er jo forskjellige.

Uansett føler jeg at jeg må kjenne på status/formen i dagene før påske

Jeg leste "hvis det er å utfordre skjeden", og det var jo egentlig ikke helt galt det heller! 

13 timer siden, Tricolor skrev:

Går veien her. Ungene er voksne og i jobb/videregående. Savner babytiden når jeg leser her inne, men det er jammen godt når de står på egne bein også.

På hundefronten så har vi halvbror til Knotten din her, han er bare råkul. Og så har vi en hannhund til etter samme linjene. Tispen jeg hentet i Drammen fungerte ikke hos oss, hun ble for stri for oss. Så vi byttet med en mild hanne.

 

Ooh, så gøy med knottebror! Det er fine hunder det! Godt å høre at dere har det bra

1 time siden, *Marianne* skrev:

H ble 9 mnd 17 nov, så snart 9 1/2? 

Han har også hatt perioder hvor jeg syns har spiser alt for lite til hvert måltid, men det har stort sett gått seg til med litt variasjon og tid. I noen perioder har han nesten bare spist brødskive til frokost, lunsj og kveldsmat, fordi grøt var helt nei, og så er grøt plutselig stas igjen. Hender vi lurer litt med noe fruktmos el sammen m grøten når han spiser litt lite. Vi er helt avh av at han får i seg nok ila dagen for at natten skal bli ok, så da bruker vi av og til noen triks?

Skulle gjerne brukt alle triks i boken jeg, men nei - hun spiser ikke :/ hun kan ofte spise litt velling med fruktmos til kvelds, men ikke noe annet. Såå jeg ammer ca kontinuerlig gjennom døgnet for tiden... Denne fasen kan godt gå over fort

Tenk det - 9 1/2 mnd. Selv om det er en klisjé: tiden flyr!!

6 minutter siden, Tricolor skrev:

Min sistefødte fikk kun morsmelk til hun var nesten 9 mndr. Bare smaksprøver innimellom. Vet at det er stressende når barn ikke spiser. Det strider vel imot alt av det morsinstinktet forteller oss. Men morsmelk er jo veldig bra. Så lenge du har det å tilby, får hun jo næring i seg.

Kanskje det er tenner på gang som gjør at det er ubehagelig å spise?

Takk snille du. Jeg vet jo at det egentlig går bra - heldigvis at jeg kan amme henne, men det er som du sier, det strider liksom imot alt av instinkter. Motsatt blir jeg jo også dustete glad når hun spiser (ikke at det skjer nå for tiden). Det kan være tenner, sår hals, en periode som går over - eller en kombinasjon ... Eller ingen av delene. Selv om hun liker smaken vil hun ikke spise. Baaah. Men det blir garantert ikke bedre av at jeg stresser med det, så ut med puppen og puste med magen. 

Hvordan går det med dere Tricolor?

@Raksha - vi har samme greia med en skummel bestemor uten selvinnsikt. Jeg aner ikke hva man gjør med det...