Tuppen

Akkurat nå, 2ne skrev:

Genetikk er genetikk og levende vesner er ikke teknologi osv er fin fine argumenter. Skjønner ikke helt hvorfor jeg lot være å avle på min allergiske nepeskrellhund, for genetikk er genetikk og ikke teknologi, så hun kunne fått friske fine valper, hun. 

Og hvis valpene mot formodning ikke hadde vært friske, ville det selvfølgelig vært valpekjøper sin feil, som ikke hadde sjekket foreldrene/linjene godt nok ?

Etter å ha lest alle svarene, har jeg lyst å stille et par spørsmål til:

Angående å tilby en ny valp. Jeg kan være enig i at det er riktig å gjøre ift. å dekke alle utgifter man har hatt med valpen selv om livsforsikringen er utbetalt. Man får jo de samme utgiftene med en ny valp, så da starter man på scratch, ifølge mine utregninger. MEN, og det er kanskje aktuelt for flere valpekjøpere enn meg og min familie, det er ikke sikkert det passer inn i livet å få en ny valp igjen, f.eks. i forhold til at man må være mye hjemme med valpen den første tiden. Hadde jeg hatt samme mulighet til det en gang til, hadde jeg nok kjøpt ny valp. Men hvis man ikke har mulighet til det, står man da helt uten rettigheter?

For de som har mulighet til å få ny valp i hus, burde ikke de da isteden få pengene tilsvarende en ny valp, hvis de ønsker det? Da er man fri til å kjøpe valp et annet sted, hvis man ønsker, og har mulighet til det. (Det kan jo være at man ikke tør kjøpe valp av samme oppdretter en gang til).

(Dette er skrevet på mer generelt grunnlag enn de to første innleggene mine, men noen av svarene jeg fikk, fikk meg til å tenke på hva jeg egentlig syns er mest rettferdig i slike saker).

1 minutt siden, Krutsi skrev:

Mener det også står i vilkårene til mange forsikringer.. Nettopp for at man få dekket utgiftene sine, men ikke kreve dobbelt opp slik at man tjene på å avlive hunden sin.. 

Man tjener vel ikke akkurat på å avlive hunden sin. I mitt tilfelle gikk jeg ca. 7000 i minus bare på egenandeler.

Takk for mange fine svar ? Det er veldig fint å få andres synspunkt i en slik sak. Kan legge til at jeg har hatt fortløpende kontakt med oppdretter under utredningen. Hun nevnte en gang at jeg måtte si ifra hvis det var utgifter forsikringen ikke dekket, så skulle hun se på det. Hun kom vel også med et forslag om at jeg kunne få den valpen hun selv hadde beholdt hvis det ble snakk om avliving. I min "situasjon" følte jeg ikke at det var aktuelt der og da. Det var tross alt en hund jeg var blitt glad i og hadde lagt ned mye arbeid med, hvis dere skjønner hva jeg mener, så jeg var vel ikke innstilt på å bytte ut med en ny, fremmed hund. 

Jeg kommer nok ikke til å "kreve" noen erstatning. Oppdretter er virkelig seriøs, og jeg vet at hun gjør alt for at både hunder og valpekjøpere skal ha det bra, og jeg unner henne det beste med det hun lever og ånder for! Foreldrene er friske, og alt virker helt "etter boka". Det som gjorde at jeg skrev dette innlegget er at hun nevnte at det var vanlig at oppdretter betalte tilbake halve valpeprisen ved avliving i slike tilfeller. Da jeg som nevnt har hatt utgifter på egenandeler som tilsvarer omtrent halve kjøpesummen, lurte jeg på om det var det hun mente med dette. (Det var vel det jeg var ute etter å få svar på, men jeg forklarte meg ikke godt nok). Men kanskje det er som noen her sier, at slike utgifter må man regne med når man kjøper hund, og at det er et tapsprosjekt å kjøpe hund. Uansett, jeg angrer ikke en dag på at jeg kjøpte han, og kommer alltid til å tenke tilbake på alt det fine vi gjorde sammen! Det vonde kan tross alt ikke erstattes av penger! ?

Takk, Raksha, har tatt bort en 0.

Hei!

Jeg må starte med å si at jeg har et kjempegodt forhold til oppdretter, og det er vel også derfor jeg syns dette er litt vanskelig.

Min lille venn måtte avlives for noen uker siden, bare litt over 10 mnd. gammel. ? Han hadde da siden 4-5 mnd. alder vist tegn på halhet, og han ble etter hvert verre og verre til tross for at han gikk på smertestillende. Han var gjennom flere utredninger hos veterinær, som først trodde det var osteochondrose, så avrevet muskelfeste, og deretter "voksesmerter" (enostose). Da han ble enda verre, ble det tatt nye røntgenbilder som viste at det var mye verre enn vi trodde, han hadde AD og HD med begynnende forkalkninger, og vi ble anbefalt av veterinær(er) å la han slippe (mer smerte) ?

Lille, snille, gode vennen min fikk da slippe, etter å ha levd sitt (nesten) første år med smerter ? 

Dette er en så trist historie at det gjør det vanskelig å stille det spørsmålet jeg lurer på, og særlig når jeg vet at oppdretter gråter med meg ?:

Jeg har fått tilbake alt jeg har krav på fra forsikringsselskapet: Livsforsikring, medisiner og veterinærutgifter. Likevel sitter jeg igjen med utgifter på rundt 7000 i egenandeler. Og når jeg regner på andre utgifter (for, vaksinering, forsikringspremier og kursavgifter = rundt 11000), og ikke lenger har min lille venn, lurer jeg på om jeg har rett til å spørre oppdretter om å få tilbakebetalt noe av dette? (Jeg må bare si at jeg føler meg veldig kynisk nå, for det verste av alt er jo at jeg ikke fikk lenger tid sammen med gutten min enn jeg fikk ?). Jeg syns det er SÅ vanskelig å ta det opp med oppdretter, men når jeg tenker andre veien (hvis JEG hadde vært oppdretter), ville jeg gjort det.  Jeg tror også hun vil gjøre det hvis jeg spør, men jeg syns det er så vanskelig å spørre.

Derfor trenger jeg råd fra enten oppdrettere, eller noen som har vært i samme situasjon, eller "alle andre", om jeg kan spørre oppdretter om "erstatning", og evt. hvor mye? ?

I dag må jeg være verdens lykkeligste hundeeier Etter en ny, grundig utredning av en annen veterinær, viste det seg at det "bare" var en skade på et muskelfeste. Han må ta det med ro noen uker til, og gå på smertestillende, men jeg er likevel SÅ GLAD for at det ikke var OCD, slik vi fryktet :D

Han er ikke unormalt stor, men litt større enn broren som vi har kontakt med. Dyrlegen syntes han hadde fin størrelse, og han var ikke tykk. Men han har jo vokst fort. Jeg har ikke hatt så mange valper før, så det er ikke så lett å si hva som er riktig, men i forhold til de to boxervalpene jeg har hatt tidligere, har jeg ikke reagert på labradorvalpens vekst.

Jeg lurer også på, er det noen som har fått godt resultat når osteokondrosen sitter i albuen? Jeg har lest flere steder at det er litt dårligere prognose for albuer enn for skuldre.

Takk for svar Det er bra at de kan operere og at hunden blir helt bra. Det jeg er redd for nå, er jo at hunden skal få et liv med mye smerte og gjentatte operasjoner. Kanskje jeg bekymrer meg for mye, men

Så godt at det gikk bra med dine hunder, Gråtass Det gir jo et håp å høre slike historier.

Hei!

Jeg har en labradorgutt på 5 mnd. Jeg har hele tiden prøvd å "følge boken" i forhold til aktivitet og ernæring for at han skal utvikle seg på best mulig måte og ikke få noen leddproblemer. Sist mandag merket jeg imidlertid at han haltet litt på framparten (det var litt vanskelig å se om det var høyre eller venstre). Jeg kunne ikke komme på at han hadde gjort noe spesielt som skulle forårsake haltingen, så jeg valgte å se det an noen dager. Utover i uken la jeg merke til at han haltet mest etter at han hadde sovet, men det var også litt halting når vi var ute i skogen. Fredag morgen var han veldig halt, så da tok jeg han med til dyrlegen. Der ble han røntget, og de fant noe mistenkelig på høyre albue (en bruskbit som hadde løsnet + en fremvekst av benet som så litt unormal ut). Fremvekst fant de også på venstre albue.

Nå er jeg veldig bekymret. Har lest litt om osteokondrose, og ser at det er mulig å behandle med operasjon, men likevel har jeg en dårlig følelse og er livredd for at det ikke skal gå bra med gutten min. Jeg syns også han beveger bakparten rart, men det er kanskje for å kompensere for smertene foran...

Er det noen her som har erfaring med sykdommen, og som kan gi meg noen gode råd i ventetiden? (Har fått beskjed om å ta det helt med ro, bare små lufteturer, og han har fått smertestillende for 10 dager).

Det er jo ikke bare for oppdretter sin skyld hunden bør røntges, men også for hunden selv, slik at eventuelle tiltak kan settes igang fra eiers side på et tidlig tidspunkt.

Jeg syns det er fint at oppdretter vil følge med på hundene de selger. Seriøse oppdrettere avler på hunder som de mener vil gi friskt avkom (selv om det aldri er en garanti), og da må de jo få tilbakemelding på avkommet i form av røntgenresultater osv. (Hvem som skal betale dette, er en annen sak, men jeg hadde røntget hunden min uansett om det sto i kontrakten eller ikke). Det samme gjelder nok når oppdretter vil ha beskjed ift. avlspartner, jeg ville ha sett på det som positivt.

Prisen kan jo diskuteres, jeg trodde det var vanlig at den var litt lavere enn valpepris. Sjekk iallfall at alle papirer er i orden, helseattest, røntgen osv., og at hunden har vært sammenhengende forsikret hele livet (OBS! Viktig i forhold til evt. senere leddsykdommer).

Ang skade seg, bur kan være livsafarlige. Masse å hekte fast ben, tenner osv i og de kan klemme seg selv veldig om de får presset opp en liten åpning å forsøker å komme seg ut og sitter de fast å får panikk så kan det bli stygge skader. Å bedre blir det ikke av at hunden kanskje må sitte der i timesvis før det kommer noen å hjelper den.

Noe svinn blir det nesten alltid med hund i hus, enten det er valper som gnager på noe eller voksne hunder som skaper slitasje, er dårlig i magen å har uhell på tepper eller møbler osv, sånn er det bare. Men mye kan man gardere seg mot, feks ved å rydde godt så det er lite spennende som er tilgjengelig for valpen. Man kan begrense området de har til rådighet ved å stenge dem inne på et rom, jeg har brukt både soverom, kjøkken og stue på de forskjellige plassene jeg har bodd det det går an å stenge av. Man kan bruke trappegrind e.l. istedet for kompostgrinder om det er en døråpning som skal stenges av, eller man kan kle igjen kompostgrindene så det ikke går å henge seg fast i dem. I tillegg må man selvsagt passe på å ta det gradvis slik at hunden er forberedt og komfortabel med å være hjemme og man må sørge for at hunden får det den trenger av aktivitet å stimuli ellers så den er fornøyd. Da er det mye mindre sannsynlighet for ødelegging. Og man må selvsagt ikke glemme å trene ro, det er en viktig del av oppdragelsen. Føler man for å ha en trygg hule stående så er jo det helt fint det, men da bør det være en åpning der så valpen selv får bestemme om den vil være der eller ikke. De blir ikke tryggere i et bur enn de er ellers, det er bare vi som innbiller oss det fordi vi passifiserer dem når vi stenger dem inne der å fratar de alle andre muligheter. Ifht flytting osv så gjør en vanlig seng akkurat samme nytten som et bur ifht at hunden har sin plass, med sin lukt osv. At hunden ikke sover hele natten osv betyr ikke nødvendigvis at den er utrygg, noen er slik, enten fordi de må på do, bare fordi de vil ha action hele døgnet eller kanskje fordi de mangler kontakt med menneske eller annen hund (feks når de ligger alene i et bur gulvet).

Takk for saklig og konstruktivt svar, uten noen form for kritikk eller andre negative kommentarer :-)

Takk for mange fine svar

Du skrev til en annen noe med å legge valpen i bur uten at den har gjort noe galt. Mulig jeg misforsto deg, men jeg oppfattet det som at du så på buret som straff, men det gjorde du tydeligvis ikke Jeg skal få labradorvalp.

Line, jeg er ny på forumet, så det er mulig jeg ikke gjorde det riktig da jeg prøvde å svare deg, beklager ;-)

Jeg begrenser plassen en valp har tilgjengelig uten å stenge den inne i bur. Nå er jo mine valper litt mindre enn en labradorvalp, så man må naturlig nok finne litt andre løsninger om valpen er en destroyer. Bur er jo den enkleste løsningen, men etter min mening ikke den beste fordi den begrenser hunden så mye. Man må nesten tenke seg litt om når Mattilsynet har kommet med føringer, og bare over grensen så er det jo forbud, med bakgrunn i dyrevelferd. Kanskje bedre å snu litt på det og spørre om råd om hvordan du kan løse det uten at det går for mye ut over inventar

@Tuppen jeg ser du har sitert meg, men tror kanskje det har skjedd en feil siden det ikke er noe fra deg i den posten

For det første ser jeg ikke på bur som et sted valpen skal plasseres når den har gjort noe galt, som du antyder lenger ned, men som en trygg hule/soveplass den kan trekke seg tilbake til når den vil ha fred og ro. De hundene jeg har hatt før har hatt egen seng i stua i tillegg til buret, og da har de vekslet mellom de to plassene når vi er hjemme. Når kvelden har kommet har de selv gått og lagt seg for natten i buret sitt. For det andre snakker jeg om den første tiden når valpen ødelegger mest, da må jo buret være tryggere enn at han skal ødelegge ting og skade seg når han er alene? Man må selvfølgelig se an valpen, noen raserer, mens andre rører ingen ting når de er alene. Men jeg tar gjerne imot råd for andre måter å gjøre det på. Håper jo selvfølgelig at han skal slippe å ligge innestengt i bur når han blir større.

Skal du seriøst ha hunden i bur både om natten og når den må være hjemme alene pga jobb/skole/butikktur/bytur, andre happenings?

Så det går an å servere frossent? Får ikke hunden vondt i magen da?

Har brukt det tidligere og vært veldig fornøyd. Brukte å dele det opp i ca kg/halvkg/kvartkg biter før jeg legger det i fryseren (gjøres enkelt med øks og slegge). Stort sett så tar jeg opp så de får det frosset for å få litt å tygge på og for at de ikke skal sluke det på 2 sek og føle at de ikke har fått mat. Nå hadde jeg det ikke med så mye rundt, men der det var fryser så er det jo ikke noe problem. Er det kjøleskap så berger man en god stund (tåler vell å stå en uke i kjøleskap om jeg husker rett) og ellers så tok jeg med tørrfor. Mine spiste like gjerne det så var ikke noe stress sånn sett. Bruker vom og hundemat i dag fordi det er billigere, men NP var mer medgjørlig synes jeg.

Hei :-) Er det noen som har erfaring med dette foret, og som kan fortelle litt om hvordan dere "administrerer" det, både i hverdagen og på ferieturer? Er dere bedre fornøyd med dette foret enn tørrfor, og i så fall hvorfor?

Jeg får snart valp, og har tenkt å venne han til buret fra dag 1. Jeg er helt enig med samboeren din, buret blir et trygt sted for valpen både om natten og når den etter hvert skal være hjemme alene. At den kan ødelegge ting er ikke bare kjedelig for oss mennesker, men også farlig for valpen. Jeg skal sove på flatseng ved siden av buret de første nettene, og når jeg ser at han er trygg, legger jeg meg på soverommet med døra åpen så han kan høre oss. Har prøvd dette før, og det fungerte helt fint :-)

Godte-navn som Turb foreslår er også morsomme. Det er kjempevanskelig når jeg ikke en gang greier å holde meg til en kategori.