Som valp og unghund ble riesendyret masete og skrekkelig kreativ om hun ikke fikk nok. Som voksen så fant hun seg i alt. Nå var hun syk da, så ikke helt representativ siden hun ble manisk aktiv ute i vonde perioder, og stura inne. Det som var mer krevende med henne var den innebygde usikkerheten kombinert med en porsjon skarphet - det krevde MYE jobb og MYE hjernevasking før hun ble en hund som var trygg på folk. Det er ikke en rase man forventer at skal gå over ens med alt og alle på fire bein, så at hun etterhvert ikke likteandre tisper så jeg mer på som naturlig enn som krevende.
Salukien var "krevende" som valp og unghund, han ble også kreativ om han ikke fikk løpe ordentlig fra seg, det gikk over rundt to årsalderen mener jeg. Nå blir han litt ekstra gretten om han ikke får løpt og skrekkelig slitsom å gå ut døra med Blir litt mer lyd om han får lov å kjede seg da. Men igjen, ikke krevende rase.
Jeg skal ha riesen igjen, men ikke akkurat nuh. Skarpheten og tyngden i meningene passer ikke livssituasjonen min nå.