Raksha

Sier vel sitt at jeg syns langhårssalukien røyter nok og vel så det, de to gangene i året han slipper pels Kortisen og basenjien merker vi lite til heldigvis. Men jeg må ha hund med pels nestegang, så blir vel enten en som røyter i dotter eller en som er røytefri. Muligens. Kanskje.

Bikkjene får bare holde ut her noen år til, for besluttningsvegringen min på røytehund vs pelshund, tror jeg trenger noen år på seg altså

Måtte du si det? Hadde akkurat overbevist meg om at neste hund blir røytefri, men så ser jeg hvor mye sand tilogmed basenjien og kortissalukien drar med seg inn...

Åååh sånt er så ekkelt - godt det ikke var noe denne gangen Bonden har begynt å skjønne det der, jeg maser sjelden på han når han driver med ting, men blir det for sent før han kommer inn fra fjøset om kvelden så blir jeg bekymra. Sender melding - kommer det ikke svar innen rimelig tid (han hører jo ikke alltid) så ringer jeg, tar han den ikke så er det ikke mange øyeblikkene før jeg er klar for å gå opp og sjekke. Da er han kjapp med å ringe opp igjen Heldigvis! Min skrekk er at noe skal skje og han ikke får ringt etter hjelp, og jeg går og legger meg og han blir liggende til dagen etter

Det kan du si det... @Martine Ja, jeg var kjempeheldig der, selv om jeg var så dårlig at jeg perodevis knapt stod på beina, så var det aldri fare for barnet, ble jo fulgt nøye opp hele tiden, men hun hadde det strålende hele veien. Kan tenke meg det er enda tøffere

Oi stemmer! Det var jo enda mer dramatisk. Da er det ikke bare meg nei Hottie blir nok sengehund en stund, så da blir Ida fornøyd (Jada, jeg er hysterisk, min hund mitt hysteri, jeg vil ha henne under oppsikt tilfelle hun skulle få anfall om natta. )

Ja, det var slik det var... Misforstå meg rett, angrer jo ikke et sekund, Hottie var meant to be hos oss hun Og definitivt det beste for både henne og oss(både vi og du) at jeg svelget unna stoltheten og fulgte hjertet.

Takk! Jeg heller jo mot en til, jeg må bare krisemaksimere litt Ja, altså - går vi for en til så blir blant annet kaninene tatt ned til et minimum. Avslutter ikke helt siden jeg har et langtisperspektiv på kaninholdet også, men jeg trenger ikke 14 kaniner som går "brakk" et år liksom. Ordner uansett kaninstall så ting skal bli enklest mulig uansett hva vi velger. Og setter alle andre langtidsplaner på vent. Er litt derfor jeg føler jeg må ta en avgjørelse snart, sånn at jeg kan infinne meg med å vente med endel planer eller faktisk starte med dem. Og ikke minst, få huset i orden slik at det ikke står for mange uferdige prosjekter som roper på meg og gjør meg stressa, og at renhold og rydding blir enklest mulig. Og ja, tipper alle ettbarnsfamilier syns det er helt supert Er jo ikke gitt at jeg blir gravid engang til engang Man vet jo aldri. Jo mer jeg skriver jo mer ser jeg jo at jeg VIL ha en til... Men... Noen som sa ubesluttsom?

Alt går jo... Nesten hvertfall. Men ja.. Kjenner at avgjørelsen sitter laaangt inne. Takk! Vi har det jo så fint vi tre, men samtidig så kjenner jeg veldig på det at jeg vil gjerne ha et barn til, og vil gjerne at lillemor skal få en søster eller en bror (men det blir bare én ) og så ønsker jeg meg inderlig en litt hyggeligere graviditet og en enklere barseltid og første år enn det vi hadde med lillemor, jeg gikk glipp av veldig mye "gravid/barselkos" pga. diverse omstendigheter. Drømmen er jo å få et normalt svangerskap, med "normale" plager, normal kvalme og være i ok form hele tiden.

Takk Men igjen, det MÅ jo ikke bli like ille. Hadde jeg vært garantert at det blir like ille så hadde jeg nok ikke tenkt tanken lenger. Bonden er ikke så skrekkelig hjelpsom heller, han overtenker ikke ting, bare sier at da må det kuttes ned på kaniner, og ting må være lettvindt med hester, sånn at han ikke får så mye merarbeid pga dyra mine i tillegg til at han selvsagt må ha lillemor mer.

Ikke sant, hun er jo universets midtpunkt! Nei, sånn i utgangspunktet ikke, jeg har økt risiko for ekstrem kvalme nestegang også, men det er ingen garantier for noe som helst. Men jeg tør liksom ikke bare satse på at "nestegang blir helt anderledes" selv om jeg intenst håper det. Det hjelper veldig at lillemor blir mer selvstendig, bare det at hun ikke trenger å bæres så mye for eksempel er jo god hjelp. At hun kan snakke og fortelle og forstå litt mer hvertfall, hun vil jo være 4 +- når nestemann kommer om det blir aktuelt. Så veldig mye lengre er ikke aktuelt å vente pga at jeg og pappaen begynner å føle oss gamle Lagt til: Det er litt vanskelig å forklare hvor ille det faktisk var sist og da, for det er jo forskjell på hyperermisis også. Men jeg gikk jo på de sterkeste kvalmestillende man får (zofran/odansentron) og selv de klarte aldri å ta kvalmen, de tok bare nok til at jeg holdt på nok mat og væske til at jeg slapp å ligge på sykehuset i 8 mnd. Ble lagt inn i uke 6 og lå inne en uke, i løpet av den uka fikk jeg 15 liter intravenøst og det fikk bare ketonnivået i urinen ned fra utenforskalaen (5) og ned på 4. Da fikk jeg reise hjem fordi jeg ikke klarte å slappe av på sykehuset. Den skal ligge på 0. Skjer det samme igjen så kommer jeg jo til å bli liggende på sykehuset for å ligge på sofaen/senga 23 timer i døgnet funker ikke med en 2-3-4åring... Er vel det som skremmer meg mest, hvor mye det vil gå utover lillemor.

Godt å lese andres betraktninger Da er jeg ikke helt på jordet med mine bekymringer og tanker.

Kjenner jeg fremdeles ikke har avreagert etter foreldresamtalen i høst der de hadde fjernet markeringen på feltet "samarbeider" på skjemaet fordi hun ikke vil samarbeide når hun er sliten. Avreagering er for bikkjer.

Ikke flere omplasseringshunder, Hottie skulle bare være her en periode. Det er nå tre år siden i disse dager. Hottie ligger godt gjemt under ullteppet og gir meg grå hår og korte negler pga helseissues fordi jeg for alt i verden ikke klarer tanken på å miste henne. Ikke nå...

Fantastisk blikk på henne på det første bilde der, ser liksom så selvfølgelig ut at hun sitter der med krone på hodet, på en stol ved bordet og får servert "kake"

Snilleste! Egentlig så burde du være skitskeptisk, for det skjer alltid så mye rart med mine hunder. Hun hadde jo aldri noe kollapser eller anfall eller noe sånt styr da hun bodde hos deg.... Kanskje det er meg? Veldig godt å stå opp med en helt normal Hottie, hun har sutret seg til ullteppe, sneket på kjøkkenbenken og i det heletatt. Lillemor ble helt ekstatisk da hun oppdaget at Hottie lå i senga med oss, og måtte peke og fortelle pappaen da han kom inn "Pappa!! Hottie ER under teppet!

Skjønte jeg det riktig nå? Barnehagen hadde møte med dere om deres grensesetting for deres barn? Synes det høres veldig lurt ut å be dem være tydeligere. Og gjør det nå, så du slipper å tenke for mye på hva de mener. For meg er mye å velge de kampene vi tar og ikke tar. Vil hun ha den lua isede for den, så greit, vil hun bæres når jeg ikke klarer å bære så må hun faktisk gå osv. Vi er heller ikke superkonsekvente på annet enn det som er viktig for oss, ting som går utover tryggheten hennes: Ikke lov til å gå alene på parkeringsplasser, passer seg for biler, ikke plage hundene, ikke dra kattene i halen osv osv. Foreldre har LOV til å ombestemme seg. Det er lov å si nei, og så ombestemme seg og si ja. Faktisk. Man må ikke alltid være konsekvent. Må helt ærlig si at jeg ikke skjønner problemet med å bære henne for å sette matboksen i kjøleskapet. Hvorfor er det så viktig at hun går selv? Hvis det funker for dere? Jeg synes det er enklere nå å sette grenser og være streng og kjip, enn det var bare for et lite år siden, hun skjønner så mye mer nå, det går an å forklare mye mer nå. Det er ikke bare "neiblalbalbaneiblalbabla" for henne lenger.

Ja, leste om det, de kan både dø og få varige skader av drypp, så skummelt nok. Men vi krysser fingrene. Hatt henne i senga i natt, man får slike privilegier som "syk" her i huset ingen tegn på noe mer så langt

Tror aldri jeg egentlig har valgt valp selv. Første kjøpte vi usett, mamma skulle spare penger 2. så ville oppdretter beholde den andre tispa litt lenger, jeg fikk etterhvert mulighet til å velge mellom de to tispene, men da hadde jeg jo sett meg ut "min". Snusern fikk jeg sistevalget av tispene, så der var det henne eller ingen, Kasko forelsket jeg meg i pga tegninger, men var oppdretter som valgte, hvor mye vekt hun la på forelskelsen min aner jeg ikke Lupin? Vel, jeg forelska meg fullstendig i han på bildet da de var 4 uker. Og han havnet da her da, etter litt om og men, men valgte? Veeeel. For meg er det helt kurrant at oppdretter velger, jeg vil gjerne ha hjelp til å styre meg i riktig retning, til nå har jeg ikke vært ute etter utstillingshund, og bedt oppdretter legge vekt på det, nettopp for å slippe presset med å stille om jeg blir sittende med den fineste valpen. Blir uansett fornøyd med valpen min. Tipper at dersom jeg skulle ha avlshund eller rettet mot mer spesifikt enn familiehund, så ville jeg nok valgt mer selv.

! Det var egentlig veldig godt å lese. Bondens minne om da jeg gikk gravid var at jeg var en av tre plasser, alltid: sofa, seng eller hang over doen. Han visste hvor han hadde meg da i det minste Og så fikk han ha godteriet i fred, tror han savner det.

Det skjønner jeg godt. Det er ikke spesielt hyggelig å ligge i senga og være dårlig når barnet ditt løper rundt og vil ha deg med på ting. Nå var jo mi så liten at hun ikke snakket noe særlig, men gikk rundt og lagde oppkastlyder sånn som mamma Jeg var heldigvis ikke like dårlig i det andre svangerskapet som i det første, men det er jo risky å satse på det også Skal bonden jobbe veldig mye i all overskuelig framtid? Nei, det tror jeg på altså... Jeg er litt der at jeg kan ikke legge langsiktige planer eller starte opp ting som krever ting av meg fordi dersom hvis osv. så må jeg trekke meg, for jeg "vet" at jeg kommer til å bli dårlig nestegang og, forhåpentligvis ikke like mye og like lenge, og da vil jeg jo være forberedt på det på en helt annen måte. Jeg VET jo at jeg ønsker meg et barn til, og at når barnet er der så er det verdt hver eneste brekning og plage, men hvor skal jeg finne orken og motet til svangerskapet OM det blir like ille som sist. Han kommer nok til å jobbe mye fremover også ja, selvsagt er det noen ting han må si fra seg om jeg blir gravid og dårlig, rett og slett fordi det går ikke rundt med lillemor ellers.

Må inrømme at det har jeg aldri tatt meg tid til å sjekke. De gangene vi må ha så skyller vi dem godt før bruk så er problemet løst. De bruker ikke såpe i bleieområdet hos oss, kunn engangskluter av papir, de er litt ruere enn de vi bruker, men de har ikke bytta dem såvidt jeg vet. Sikkert tilfeldigheter. Håper det går fort over! Veldig glad hun ikke er hysterisk redd hånddusjen, måtte bare forsikre henne om at vi ikke skulle vaske håret ---- Jeg sliter forøvrig skikkelig med å klare å lande på om jeg vil ha et barn til eller ikke. Det passer ikke nå, men jeg har et tidsperspektiv OM jeg lander på det. Men jeg klarer ikke helt å se hvordan jeg skal klare et svangerskap til som det jeg hadde... Med en 2-3åring i tillegg. Bonden er enda mindre hjemmme nå enn han var da, og da hadde jeg ikke annet enn hunder, kaniner og hester å ta meg av, og det kunne jeg dytte mye på han...

Ja ikke sant? Jeg vet ikke jeg, eneste hun har reagert på av bleiemerker før er pampers, så den styrer vi unna. Hmh. Be dem bytte ofte på henne et par dager sånn at hun ikke går med våt bleie i det heletatt. Jo, og hun reagerer på våtservietter, men om vi skyller av det verste før bruk så går det fint. Men det har vi ikke brukt på lenge, kanskje de har brukt det i barnehagen,,, Men høres merkelig ut det og.

Noteres - vi har aldri slitt veldig med sårhet før. Kun i liten grad og da har bephanten eller seba sin vært tilstrekkelig om ikke sinksalven har fiksa selv. Nå har jeg selvsagt ingen av dem i hus, så får prøve med den andre kremen, men hjalp veldig å dusje og smøre på raust med sink, så får se hvordan hun ser ut i morgen. Vi har forskjellig bleiemerke hjemme og i barnehagen akkurat nå, mulig det er det som er problemet? Men det har vi hatt før og uten problemer.

We're getting old... Jeg kan forøvrig takke IRC for både rettskrivningskunnskap og formuleringsevne (om enn noget haltende på begge deler til tider nå...) på både norsk og engelsk, i tidlig alder Men der jeg hang var det aldri akseptert med noe annet enn ordentlig skriving, så da måtte man bare pent lære.