Hei hundesonen!
Jeg trenger råd fordi jeg er bekymret for hunden min. Vil den igjen klare å være alene hjemme uten at det skal gå år og dag med trening igjen?
Hunden er nå ti år. Han fikk plutselig seperasjonsangst etter sin første flytting da han var seks år. Lang historie kort: Det endte med valget om en ny flytting og en helt ny inntrening med blanke ark. Trente han da som om han var en liten valp på det nye stedet. Da ble det full suksess. Dette har kostet skjorta og mer til, siden jeg sluttet i studiene pluss arbeidet mitt for å få dette til. Dette tærte selvfølgelig på alle mine ressurser. Etter å sakte arbeidet meg oppover igjen fikk jeg igjen råd til å bo litt mer anstendig igjen.
Jeg tok i forbindelse med siste flyttingen ut avspasering slik at hunden fikk tid til å bli vant til ny leilighet. Lykken ble kortvarig, for jeg ser at hunden er superdesperat bare jeg går ut døra. Korte bjeff. Hører desperasjonen hans i stemmen. Høres ut som han tror jeg har glemt han inne eller noe. Han har ikke fått muligheten til å blitt redd, for jeg prøver å legge opp til mestring for alle penga. Jeg er kommet "så langt" at jeg kan lukke døra og stå der noen sekunder uten bjeffing.
Jeg har hundepass, og han har ikke vært alene utenom de veldig korte øktene hvor jeg går ut døra og inn igjen. Hundepasset varer bare til neste uke. Selv med hundepass slapper han ikke helt av. Fra neste uker er det ingen nåde lengre, da MÅÅ han være alene. Jeg trener kort-korte øker når jeg er hjemme. Passer på at han er rolig. Følger oppskriften. Veterinæren som jeg har brukt i en lengre tid ble informert før flyttingen, for jeg tenkte å bruke litt hjelp denne gangen med angstdempende for å "sikre" en bedre progresjon i treningen. Når jeg da tok kontakt med veterinæren, er det omtrent bare lykkeønskninger å få. Så nå forstår jeg at vi står alene om dette. Igjen.
Problemet er at går det galt nå, da kan jeg ikke gjøre om igjen det jeg gjorde sist gang. Jeg kan heller ikke ofre mer av økonomien, synes jeg. En slik runde til klarer jeg bare ikke.
Gode råd eller støtte fra de som har opplevd lignende er meget hjertelig velkommen.