brukernavn

Hei. Har en 1 år gammel gjeterhund som i utgangspunktet er en veldig fin hund. Han er snill med alt som kryper og går og i utgangspunktet veldig lærevillig. De siste mnd er det allikevel et problem som har eskalert og blitt verre, og jeg vet ikke helt hvordan vi kan håndtere det. Når vi går på tur går han enten løs (i skog og mark) eller i sele og bånd (langs veier, i sentrum ol). Når han går løs er han veldig var på hvor vi er, og han stopper opp og venter på oss/kommer på innkalling. Alt i alt er kontakten mellom hund og eier veldig grei når han går løs. Når han går i bånd derimot er historien en helt annen. Han drar og virket ekstremt oppjaget. For hver bil som passerer er jeg nødt til å stå helt i ro og med helt stramt bånd, for ellers hadde hunden hoppet ut foran bilen og det kunne blitt fatalt. Jeg har forsøkt å late som ingenting, og å gå videre i det bilen passerer men dette tør jeg ikke lengre. Hunden blir så oppjaget og vill når det kommer bil, at jeg frykter at han kan velte meg overende i forsøket på å ta bilen. Det er helt nyttesløst å prøve å få han til å sitte/dekke, da jeg ikke oppnår kontakt med han i det hele tatt. Jeg, godbiter og leker er helt totalt uinteressant når biler passerer. Jeg merker at intensiteten og iveren til å dra er blitt noe redusert etter at jeg har forsøkt å trene det bort. Det jeg har gjort er å stå helt i ro, evt. dra han litt forsiktig tilbake mot meg om han drar. Da kan han gjerne gå fint de neste fem metrene, men så er det på'an igjen. Før var det helt forferdelig, han dro med en styrke på 200% hele turen, og nå er den gjerne falt til 150-100% i tillegg til at han for veldig korte perioder går fint, om noen skjønte den. Jeg har en mistanke om at han i utgangspunktet ikke går fint i bånd, men dette er noe vi jobber med. Men i tillegg til dette, tror jeg at han blir superstressa/oppgiret når vi går langs trafikkerte veier, nettopp fordi han er en gjeterhund og han føler et behov for å gjete bilene? Dette, i kombinasjon med at han i utgangspunktet drar, gjør turene nesten uutholdelige. I tillegg er han jo bare ett år, og det er mye hormoner som flakser rundt i kroppen hans, og dette tror jeg vanskeliggjør kontakten med ham på tur? Han enser meg nesten ikke på tur, og jeg begynner å bli mektig lei. Når vi er innomhus uten alle forstyrrelsene som finnes ute, har vi en veldig fin kontakt og dette er noe vi har trent på siden han var valp, blant annet gjennom at han får godbiter når han ser på meg ol. En sjelden gang i blant oppsøker han meg på tur, og går fot med meg (da vet han at det vanker godbiter). Så, tidvis har vi kontakt også på tur, men det er alltid på hundens premisser... Så, essensen i dette rotete innlegget er egentlig: - jeg merker at selve intensiteten i dragingen er blitt redusert gjennom måten jeg har "trener" det bort på, skal jeg bare fortsette med denne metoden? - hvordan kan vi forsøke å dempe instinktet til å gjete bilene? Noen lure triks og tips? - hvordan kan vi trene på kontakt med hunden ute? Håper noen har noen gode forslag eller erfaringer de vil dele. Jeg begynner å bli veldig, veldig sliten av dette, og jeg blir så frustrert og rådvill på tur, noe jeg tror hunden merker også.. Så jeg bør vel gå litt i meg selv også, og forsøke å være mer tålmodig men det er sannelig ikke enkelt!

Takk for svar Vi har kommet frem til at samojeden ikke er aktuell for oss lengre, det er collie og eurasier som står som de aktuelle slik ting er nå. Det er litt av en jungel å orientere seg i, og det er masse å ta hensyn til. Ja, som jeg skrev i startinnlegget så har vi tre katter som det skal tas hensyn til, og derfor er det viktig for oss at vi ender opp med en hund som kan leve med dette. I tillegg er nærmeste nabo en hannhund, og det er flere hunder på bygden. Derfor er det viktig for oss at vi får en hund som tolerer andre hunder. Vi har ingen krav om at vår hund må være bestevenn med både katter og hunder, men det er viktig at vi får en hund som ikke er aggressiv mot andre dyr. Når det gjelder bjeffing og lydnivå ønsker vi en hund som jevnt over er rolig. Vi vil ikke ha en gneldrebikkje, men vi tåler lyd. Vi kan være hjemme i minst fire uker med valpen i starten, samboer jobber offshore så dette er en mulighet vi har. I tillegg er jeg student med fleksible dager. Vi ønsker en hund som gjerne blir med å gå tur, men som samtidig tåler en innedag om det blir nødvendig. Vi ønsker en som det gjerne er litt futt i av og til, men som jevnt over er en rolig hund (ikke maser om å gå tur flere ganger for dagen ol). Pelsstell ser vi helst at er moderat, ønsker ikke å måtte dusje/bade hunden for ofte. Børsting er oK. Røyting er ok, vi har allerede tre katter så vi er vant med det. Som skrevet i hovedinnlegget, ja, den skal omgås barn. Vi planlegger det i fremtiden, i tillegg til at vi har nevøer og nieser vi tilbringer mye tid med. Må være snille og tolerante ovenfor barn. Her krever vi heller ikke at de må være bestevenner, men de skal kunne omgås med bråk og støy som barn gjerne lager. Ja, vi har stor nok bil, ingen problem her. Huset og hagen er også mer enn stort nok, slik at katter og hunden ikke blir presset sammen på få kvm. Vil helst ha en førerorientert hund, men om vi ender opp med å falle for en selvstendig rase vil ikke det nødvendigvis hindre oss i å gå for den rasen. Er i bunn og grunn ikke avhengig av pass på nåværende punkt, men om det blir behov er de vant med dyr (hund). Foreløpig ser vi ikke på flere raser, men konsentrerer oss om disse to. Enten blir det en av dem, eller om vi finner ut at ingen passer, kan vi se oss om etter andre raser. Det valget vi tar nå vil påvirke oss i lange år fremover, så vi sonderer terrenget med forsiktighet nå i starten. Kan bli for mye å ta innover oss om vi skal sjonglere med mange raser.

Så kjekt at så mange tar seg tid til å svare! Kjempeviktig at vi får input fra forskjellige hold når et så stort valg skal taes Vi har tatt kontakt med oppdrettere av både collie og eurasier, venter spent på svar fra sistenevnte, men vi skal besøke collier iløpet av neste uke. Har forstått det sånn at det er lurt å se hundene i forskjellige miljøer, og ikke bare hjemme i stuen hos oppdretter. Jeg ser for meg at dette kan være vanskelig når man bare er på besøk? Hvilke tips har dere iforhold til det? Kan vi spørre om vi får lov til å ta hunden med på en liten gåtur, bare meg, samboer og hunden? Eller blir det rart? Andre tips til hvordan vi kan "teste" hunden? Er ingen valper hos oppdretterne av collien, og det ser jeg egentlig på som noe positivt. Sikkert fort gjort å falle for enhver valp, og i tillegg er det slekten/mor/fars gemytt og "oppførsel" jeg er interessert i å se. Det gir vel en liten pekepinn for hvordan valpen kan bli? Til deg som spurte om hvorfor jeg likte samojed og eurasier: førstenevnte ble beskrevet som en flott familiehund som var snill mot barn på hunderase.no (som jeg nå har forstått at kan være villedende). Etter nøyere undersøkelser fant vi ut at hunden krever mer enn hva vi kan tilby, i tillegg til at flere snakket om samkjønnsaggresjon og derfor har vi gått bort fra denne rasen. Eurasieren liker vi fordi den, ut av hva vi leser på det o-store-internett, er en flott familiehund som er tålmodig og snill mot barn, i tillegg til at den krever "normal aktivitet", da sett i forhold med en samojed. Den høres rett og slett bare ut som en flott rase. Vi krever egentlig ikke mye av en hund, vi vil ha en "god venn" som vi kan dele hverdagen vår med. Vi har derimot ikke tenkt å ta et valg basert på hva vi leser på nettet, og det er derfor vi har kontaktet oppdrettere av både collie og eurasier. Vi trenger å bli bedre kjent med begge rasene, få førstehåndsinformasjon fra oppdrettere og ikke minst bli kjent med mor/far av eventuelle planlagte kull. Takker igjen for alle svar! Er ikke bare-bare å orientere seg i hundejungelen

Tusen takk for mange utfyllende svar. Har de siste dagene innsett at dette ikke er rasen for oss. Etter å ha pratet med en venninne med begge føttene godt innafor "hundemiljøet", i tillegg til å undersøke flere raser, har vi sett at eurasier kunne ha passet oss godt, på lik linje med collie. Har forstått at eurasieren gjerne er mer selvstendig/sta enn collien, men enn så lenge er det veldig levbart (ihvertfall for meg!). Vi har kommet frem til at det må bli enten collie eller eurasier, men vi begge "heier" litt på hver vår hund. Kjenner at dette er noe vi må bli enige om, men skjønner ikke helt hvordan vi skal bli det I første omgang skal vi besøke oppdrettere av både collier og eurasiere, så får vi håpe vi finner ut av det etterhvert. Imens jeg først skriver her, kan jeg slenge på et spørsmål til. Noen med personlig erfaring av enten collie og eurasier? Begge raser later til å ha et godt gemytt, og de egenskapene vi ser etter i en hund.

Hei alle sammen. Vi har lenge vurdert å gå til anskaffelse av hund, og nå er vi kommet til det punktet at vi ønsker oss en hund innen nær fremtid. Samboeren min har vokst opp med en snill og god collie, og ønsker derfor samme rase nå som vi skal gå til anskaffelse av vår egen hund. Jeg derimot, stiller med "blanke ark" og har ikke erfaring med hund. Jeg kan såpass mye at jeg vet at det innebærer et stort ansvar, og at dette er en beslutning jeg ikke vil "ta lett på". For oss blir hunden som et familiemedlem, og det er viktig for oss at vi velger en hund som passer oss og vår livsstil, både for oss og hundens beste. Det største problemet er at jeg har falt for samojeden. Hovedårsaken til dette er hunderase.no's beskrivelse av rasens temperament. Her beskrives rasen som en hengiven og snill mot mennesker, barn og dyr, noe som er svært viktig for oss da vi har tre katter fra før og vi har planer om barn i fremtiden. Mitt "første møte" med samojeden gjorde altså at jeg satt igjen med et inntrykk av at det er en kjærlig familiehund, om enn noe sta og egenrådig. I tillegg er det jo unektelig en nydelig hund! Etter videre research ser jeg at samojeden krever mye mosjon og aktivitet, gjerne mer enn en gjennomsnittlig hund. Det er svært viktig for oss at vi får en hund som passer med vår livsstil. Vi ønsker ikke å gå til anskaffelse av en hund som det senere viser seg at vi ikke har forutsetning for å kunne ivareta på best mulig måte. Vi ønsker oss en lykkelig og fornøyd hund som får tilfredsstilt sine behov, og som blir stimulert på riktig måte. Vi ser for oss en snill, hengiven, lojal hund med et godt gemytt. Vi ønsker en hund som er aktiv ute, men som samtidig klarer å falle til ro innenfor husets fire vegger. Vi ønsker oss et familiemedlem som kan brukes som turkamerat og sofagris. Vi syntes også det virker spennende med "mental trening", som feks sporing. En "hundedag" for oss ser ca. slik ut rent turmessig: Morgen: tissetur/luftetur, 10-15 min Etter skole/jobb: tissetur/luftetur, 10-15 min Ettermiddag: tur på 1-1,5 timer Kveld: tissetur/luftetur, 10-15 min I tillegg til dette ønsker vi også å trene på triks og sporing, kanskje agility på hobbybasis, som moro for oss og forhåpentligvis for hunden. I helger og på fridager (jeg studerer og har derfor en fleksibel hverdag, mannen jobber turnus og er hjemme en mnd i slengen) går vi gjerne fjellturer. Vi bor landlig til i enebolig med stor hage som hunden kan være i, og med fjell, stor park, sjø og strand innen fem minutters gangavstand. Vi har ikke planer å bruke en eventuell samojed til trekk og dagslange turer, men kløv er helt greit! Det vi lurer på, er om samojeder trenger mer enn dette vi har skissert? Dette er et realistisk bilde på hva vi kan tilby en hund, og som sagt så er det viktig for oss at vi får en lykkelig og fornøyd hund. Blir veldig glad for å høre deres erfaring med rasen, både det som er positivt og negativt. Er det slik at alle samojeder bør brukes til trekk, hvis ikke blir den frustrert? Vi har også et inntrykk av at samojeden nærmest er "utrøttelig", stemmer dette? Som sagt er alt med hund nytt for meg, og jeg ønsker å ta et gjennomtenkt og riktig valg, så vær overbærende med meg, da! Takker for all respons!