Hei..
Jeg har lest det du har skrevet og dannet meg ett lite bilde hvordan det kan se ut for meg, din situasjon. For det første, det jeg oppfatter er at eneste problemet er på tur når du møter andre hunder. Sånn du beskriver henne er hun veldig lik MANGE jeg vet om. Da er der som oftest eieren som er problemet. Hvordan rase er hun?
Jeg ville aldri kommet til det punktet at jeg valgte avlivning når hunden ellers er så glad. At du har hentet en til itllegg når du sier hun har vært sånn siden hun var valp så blir det feil (synes jeg) om det er den gamleste hunden som skal lide for at du må bruke tid på en til når den første trenger masse tid og trening.
Hvor er oppdretteren i bildet på den hunden du plages med? Jeg hadde aller først kontaktet oppdretter, for SÅ og kanskje latt oppdretter ha hunden en periode og se om dem kan hjelpe.
Siden du også skriver du har latt en veninne passe henne. Da har du jo allerede også latt hun dra bort fra deg. Jeg ser du også skriver at du er for kindermetoden og at alt skal være positivt. Men kanskje ikke det trenger og være det rette for akkurat din hund. kanskje det er lurt og sette grenser for henne? Og løfte henne opp når det er hunder lenger fram på tur gjør det enda værre. Da smitter du over din nervøsitet på hunden. Og om du går hjemme og er så stresset og bekymret, er det da rart den lille hunden reagerer?? Du har fått en til i hus, og for meg virker det som du overreagerer for alt den lille hunden gjør.
På måten du skriver på så virker det som du svart legger den lille hunden helt og alt er helt perfekt med den nye som er kommet. Det for meg er litt sårt og lese. Hvorfor ikke da prøve og evnt omplassere henne? kanskje det er vondt for deg, men hva om det kan hjelpe den lille hunden din? Hvor gammel var den lille da du skaffet en til? Er de av samme rase? Spør for enkelte raser er rasehatere.
Håper du finner ut av dette, og at det blir til hundens beste
